Det vakte internasjonal oppsikt da to amatørarkeologer fant en enorm gullskatt ved Vindelev nær Jelling i det sørlige Danmark for omkring to år siden. Nå overrasker funnet på nytt.
Danske skriftforskere har oppdaget verdens eldste innskrift med navnet «Odin» på en av gullbrakteatene – de små, runde gullplatene som ble brukt som en form for medaljonger.
Den mektige guden innen norrøn mytologi inngår i setningen «Han er Odins mann» og henviser til brakteatens portrett av en ukjent konge eller stormann, som kanskje ble kalt «Jaga» eller «Jagaz».
Innskriften er tydet av forskerne Krister Vasshus og Lisbeth Imer fra Nationalmuseet i København.
Det betyr at de nordiske gudene ble tilbedt allerede på begynnelsen av 400-tallet – 150 år tidligere enn hittil påvist.
Funnet revurderer ikke bare synet på dyrkelsen av de nordiske gudene, men kan også være nøkkelen til å tyde mange flere runeinnskrifter.
Kan ikke få armene ned
Den tidligste henvisningen til Odin har vi fra den romerske historikeren Tacitus, som i sitt verk «Germania» fra 98 e.Kr. skriver at de germanske folkenes hovedgud kan sammenlignes med den romerske guden Merkur. Historikerne mener at denne guden var Odin.
Men det danske funnet er «første gang i verdenshistorien at Odins navn er nevnt», forteller runolog og skriftforsker ved Nationalmuseet Lisbeth Imer, som har gjort oppdagelsen sammen med språkforsker Krister Vasshus.
«Vi har funnet beviset svart på hvitt, og det er en kjempeoppdagelse. Jeg kan ikke få armene ned i ren ekstase. Denne typen innskrift er ytterst sjelden, vi finner kanskje en hvert 50. år, og denne gangen har det vist seg å være verdenshistorie», sier Vasshus.
Hittil har den eldste inskripsjonen med navnet Odin vært fra en draktspenne fra siste halvdel av 500-tallet fra Nordendorf i det sørlige Tyskland. I Danmark stammer den hittil eldste innskriften fra en amulett laget av en bit av et menneskekranium fra begynnelsen av 700-tallet.
Tydning kan føre til flere nye tolkninger
At forskerne overhodet klarte å tyde runene på brakteaten, er i seg selv et lite mirakel. Teksten er liten, slitt og nesten helt borte enkelte steder. Dessuten er den skrevet uten mellomrom mellom ordene og fylt med ord som runologene ikke har sett før.
«Runeinnskriften har vært den vanskeligste å tolke i mine 20 år som runolog ved Nationalmuseet, men oppdagelsen er også helt fantastisk», sier Lisbeth Imer.
Der er funnet mer enn 200 brakteater med innskrifter i Nord-Europa, og den nye tydningen har allerede ført til at flere andre gjenstander er blitt tolket.
I gullskatten fantes det for eksempel funnet en annen brakteat, som viste seg å ha samme inskripsjon som den nylig tydede. Den var bare dårligere utført og med feil i teksten; Odin var for eksempel stavet feil.
Det viste seg at Nationalmuseet hadde en identisk «tvilling» til den dårlig utførte brakteaten i museets samling, som var funnet i Odense i 1852. Forskerne kunne se at tvillingen var laget med samme matrise (stempel), og etter 170 år er det nå blitt mulig å lese hele skriften.
Oppdagelsene viser at det må ha vært en interessant og hellig tekst som ble flittig kopiert. Danske konger kan ha brukt teksten til å la seg oppfylle av Odins kraft og magiske evner.
Gullskatten fra Vindelev kan ses på Nationalmuseet i København.