Z. Ratajczyk & Niels-Peter Granzow Busch/HISTORIE

Vikingene døde for Polens konge

Funnet av en rekke praktgraver fra 1000-tallets Polen overrasket forskerne – fordi de døde mennene var vikinger. Mye tyder nå på at de skandinaviske krigerne spilte en avgjørende rolle i grunnleggelsen av Polen.

Skjeftet på det én meter lange sverdet glimter hemmelighetsfullt i laboratoriets neonlys. Vi står i det arkeologiske museet i Gdansk i Polen – en litt forsømt bygning i en like forsømt sidegate.

Men inne i museet skjuler det seg en sensasjon som har vakt oppsikt langt utenfor Polens grenser.

Arkeolog Sławomir Wadyl snur med stor forsiktighet det 1,2 kg tunge våpen­et og viser frem utsmykningen.

“Skjeftet er enestående dekorert. Den øvre og nedre delen har innlegg av sølv, kobber og messing, og spesielt sølvtråd­en på grepet er helt eksepsjonell,» sier Sławomir Wadyl og peker på den skinn­ende sølvtråden som er viklet sirlig rundt sverdets grep.

“Med disse mennene er det klart at de er fra Danmark eller fra Vest-Norge.” Sławomir Wadyl, arkeolog, Gdansk.

Sølvtrådens viklinger er så godt bevart at dekorasjonen kunne ha vært laget i går. Bare den rustne klingen avslører at sverdet stammer fra en for lengst svunnen tid.

Det overdådige våpenet er ca. 1000 år gammelt og har ligget i den ene av tre gåtefulle graver i en landsby cirka 45 km sør for Gdansk.

I gravene, som er blant de rikest utstyrte som noen gang er funnet i Polen, avdekket arkeologene skjelettene av tre voksne menn.

Sverdet som Sławomir Wadyl holder lå ved siden av en ung mann som var ca. 20 år da han døde.

Mennene i de to andre gravene var omtrent 50 år da de ble lagt i graven. Også de hadde fått med seg vakkert dekorerte sverd i døden.

Se videoen fra HISTORIEs besøk i Polen, der vi fikk en helt spesiell tillatelse til å se praktgravene som vikingene fra Cieple ble hedret med etter døden.

Ifølge Wadyl stammer alle de tre grav­ene fra begynnelsen av 1000-tallet, da adelsslekten Piast grunnla Polens første kongedømme.

Men da eksperter nylig undersøkte de tre mennenes såkalte strontiumsignatur, som bl.a. avslører hvor en person er født og oppvokst, viste det seg at de ikke var polakker.

“Med disse mennene er det klart at de sannsynligvis er fra Danmark eller Vest-Norge,” forteller Wadyl.

De tre døde mennene i de imponerende gravene er med andre ord vikinger. Og det rike gravutstyret tyder på at de hadde en enestående høy status i det unge kongedømmet.

Spørsmålet er hva vikingene gjorde i Polen som kunne fortjene så storslått en begravelse?

Graver funnet for 120 år siden

Gravplassen der de tre vikingene lå gravlagt, ble første gang oppdaget i år 1900 i utkanten av den polske landsbyen Ciepłe.

Det skulle bygges jernbane, og under arbeidet dukket seks graver opp. Den ene av dem vakte stor oppmerksomhet da en tilkalt arkeolog fant et rikt dekorert sverd, spyd, rideutstyr samt en skålvekt i graven.

Gravgavenes natur fikk allerede den gang flere forskere til å mene at den avdøde kunne være en viking fra Skandinavia.

Men andre mente det måtte være snakk om en lokal adelsmann med nære forbindelser til Piast-slekten – Polens første kongedynasti.

Til tross for det usedvanlige funnet ble området ved gravene ikke undersøkt nærmere, og under 2. verdenskrig forsvant også de utgravde gjenstand­ene.

Men i 2005 gjenoppdaget polske arkeologer gravplassen, og i 2009 dukket tre store graver opp få meter fra den rike graven som var blitt funnet over hundre år tidligere.

De fire vikingene, hvorav den ene ble gravd ut for over 100 år siden, lå på rekke i store kammergraver. I moderne tid har noen dessverre lagt et kloakkrør tvers igjennom­ den ene graven.

© Z. Ratajczyk

I gravene lå skjelettene av tre menn – også med rike gravgaver i form av bl.a. sverd, spyd og rideutstyr. En enkelt av dem hadde dessuten – slik som graven fra år 1900 – en skålvekt.

“Fire graver som alle inneholdt samme gravutstyr – det tyder jo på at de døde var forbundet på en eller annen måte,” forklarer Sławomir Wadyl, som overtok prosjektet da den opprinnelige utgravingslederen døde i 2018.

De fire gravene hadde også noe annet felles. Alle var såkalte kammergraver bygget av eiketre. Den største var 3,6 meter lang og litt over to meter bred.

Denne typen graver er ikke vanlige i Polen, men de er kjent fra Skandinavia. I Danmark og de tidligere danske områd­ene i dagens Tyskland kjenner forskerne til ca. 60 kammergraver.

De var forbeholdt de mest velstående i viking­tiden. I Sverige er det funnet over 100 kammergraver, og gravtypen er også kjent fra Russland, der det som oftest var svenske vikinger som bygget dem.

Tross den skandinaviske gravtypen mente noen forskere at gravene i Ciepłe måtte tilhøre polske adelsmenn – inntil strontiumanalysene konkluderte at de begravde faktisk er skandinaver.

"I Ciepłe har vi for første gang paleobiologiske bevis i form av strontium- og DNA-analyser," fastslår Wadyl.

Arkeolog Sławomir Wadyl, som har arbeidet med de nye oppdagelsene i Ciepłe siden 2018, viser HISTORIEs utsendte vikingenes gravgaver i museets laboratorium i Gdansk.

© Torsten Weper/HISTORIE

Ifølge arkeologen var det dessuten mulig å fastslå når mennene døde. I to av gravene lå flere ubrukte mynter som må være lagt i gravene kort etter at de ble preget: “Det betyr at disse to gravene er fra tiden mellom år 1005
og 1010."

Dateringen bakkes opp av karbon 14-dateringer og innebærer at vikingene ble gravlagt på et tidspunkt da en av polsk histories viktigste herskere, Bolesław den tapre, var i full gang med å gjøre Polen til en stormakt i Europa.

Og nettopp det kan muligens forklare hva vikingene gjorde i området.

Polsk hertug etablerte storrike

Bolesław den tapre tilhørte den polske adelsslekten Piast. På 800-tallet hadde slekten tatt kontroll over den vestlige delen av det sentrale Polen med hovedstad i byen Gniezno ca. 235 km vest for Warszawa.

Bolesławs far var den berømte Mieszko 1, som i år 963 ble utropt til hertug og deretter innledet en aggressiv ekspansjonspolitikk.

Hertug Mieszko (tv) og hans sønn Bolesław (th), som ble Polens første konge, innførte kristendommen i Polen og samlet landet til en stat.

© Akg-Images/Ritzau Scanpix

“Så snart han ble hertug viste Mieszko sin mentale og fysiske styrke og gikk om og om igjen til krig mot folkeslagene som omga ham,” lyder det i Den polske krønik­en, nedskrevet på 1100-tallet av munken Gallus Anonymus.

Mieszko utvidet riket i alle retning­er og bygget et stort nettverk av befest­ede byer og bosettinger.

Viktigst av alt lot han seg selv og polakkene kristne og unngikk derved at Polen ble innlemmet i den tysk-romerske keiserens rike.

“Takket være ham besøkte det himmelske lys Polen,” kvitrer Anonymus begeistret om Mieszko, som i samme omgang måtte la seg skille fra sine syv koner og i stedet gifte seg med en enkelt kristen kvinne.

Da Mieszko døde i 992, overtok hans sønn Bolesław hertugtittelen – samt den avdøde farens ekspansjonspolitikk.

I de første årene kjempet han mot slaviske hedninger langs Elben og i Baltikum, og i 996 inntok han Pommern helt opp til Østersjøen – det området som Ciepłe og gravplassen ligger i.

Det var på omtrent samme tid at Bolesław knyttet bånd til Østersjøens mest effektive krigere – vikingene.

Knut den mektige ble – bl.a. med polsk hjelp – så mektig at folk rundt ham mente at selv tidevannet adlød ham.

© Look and Learn/Bridgeman Images

Vikingenes mektigste konge hadde polsk mor

I nord hersket en av vikingtidens mest berømte konger på dette tidspunktet, Svein Tjugeskjegg, som sammen med bl.a. den norske kongen førte an i en rekke voldsomme angrep på England i 990-årene.

De krigsvante vikingene var utvilsomt folk som Bolesław hadde stor interesse av å ha et godt forhold til.

En avtale kom i stand, og Svein Tjugeskjegg ble gift med Bolesławs søster Swietoslawa – i Danmark kjent som dronning Gunhild.

Akkurat når og under hvilke omstendigheter giftermålet fant sted, er usikkert, men paret fikk snart sønnen Knut, som siden ble Nordens sterkeste vikingkonge.

Knut den mektige skapte et Nordsjø-imperium

I årene etter Svein Tjugeskjeggs død ble sønnen Knut konge av bl.a. Danmark, England og Norge. Til erobringen av England samlet han tropper fra hele Skandinavia og sannsynligvis også Polen, hvor hans onkel Boleslaw hersket.

Shutterstock & HISTORIE

Knuts rike

Knut ble konge av England i 1016. Etter sin brors død ble han to år etter også konge av Danmark, og i 1028 ble Norge føyd til hans kjemperike. I tillegg hersket han også over deler av Sverige.

Shutterstock & HISTORIE

Allierte

Blant sine allierte hadde Knut Normandie og Polen, hvorfra hans mor stammet.

Shutterstock & HISTORIE

Vasallstater

Skottland og Wales samt deler av England og Sverige talte som Knuts vasallstater.

Shutterstock & HISTORIE

Vikinger i polsk tjeneste

Ifølge Sławomir Wadyl henger gåten om vikingene i Ciepłe høyst sannsynlig sammen med giftermålet mellom Svein Tjugeskjegg og Gunhild.

“Det er interessant, for vi vet at i det siste tiåret av 900-tallet drar Bolesławs søster (Gunhild, red.) fra Skandinavia og reiser til Polen fordi Tjugeskjegg finner seg en ny kone. Og kanskje reiste hun med bevæpnede menn som disse. Det er en hypotese, men vi vet iallfall at hun ikke reiste alene," forklarer han.

Etterpå kan reisefølget ha tjent i Bolesławs hær med Tjugeskjeggs velsignelse. Eller de gravlagte vikingene kan ha kommet til Polen tidligere og kjempet for Bolesła­ws far Mieszko.

“Jeg tror de var her i en lang periode og at de muligens utmerket seg i militærtjeneste, for hvis vi ser på de dyre gjenstandene de fikk med seg i graven, og som kanskje bare er en liten del av deres eiendeler, er det klart at de var svært prominente," påpeker Wadyl: “Man får ikke slike gravgaver hvis man ikke er støttet av kongen."

Ifølge arkeologen viser skader på de gravlagte vikingenes knokler dessuten at de sannsynligvis har kjempet, og at de har tilbrakt mange år til hest.

Det er ikke mulig å se hva de døde av. Men Wadyls teori er at de kjempet sammen med Piast-­dynastiets styrker.

Vikingene fikk en helt spesiell begravelse

De fire vikinggravene i Ciepłe, hvorav innholdet i den ene forsvant under 2. verdenskrig, er ifølge arkeologene de rikeste som noensinne er funnet fra perioden. Gravene var i sin tid sannsynligvis omkranset av et palisadegjerde som skilte dem fra resten av gravplassen.

Shutterstock & Carsten Yttesen/HISTORIE

Den forsvunne graven

Den første graven ble oppdaget for over 100 år siden, da en jernbane ble bygget i år 1900. Innholdet i graven forsvant under 2. verdenskrig. Ut fra utgravingsrapportene kan arkeologene dog se at graven inneholdt samme type gravgaver som de tre andre gravene.

Shutterstock & Carsten Yttesen/HISTORIE

Tre kammergraver

Grav 35, 42 og 43 ble gravd ut fra 2005 til 2014. Fem år etter ble skjelettdelene underkastet såkalte strontium-analyser, som avslørte at alle de tre krigerne sannsynligvis kom fra Danmark.

Shutterstock & Carsten Yttesen/HISTORIE

Andre graver

I tillegg til de fire gravene innenfor palisaden var det 59 andre graver som tilhørte ikke fullt så høytstående folk. Undersøkelser viser at rundt halvparten – i likhet med de fire vikingene – opprinnelig kom fra Skandinavia.

Shutterstock & Carsten Yttesen/HISTORIE

Ung mann

Grav 43 inneholdt en ung mann på ca. 20-25 år. I tillegg til våpen og rideutstyr hadde han en balansevekt. Om halsen hadde han mårpels.

K. Patalon

Eldre mann

I grav 42 lå en mann i 50-årsalderen. I likhet med de andre hadde han fått med seg våpen og rideutstyr. Forskerne tror at han var far til den unge mannen i grav 43.

K. Patalon

Eldre mann

En eldre mann på 50-60 år lå i grav 35. Hans gravgaver omfattet våpen og rideutstyr. Men i hans grav fant arkeologene også knokler fra dyreofringer.

K. Patalon

“Og de må ha hatt stor suksess. Min teori er at de var i Mieszkos eller Bolesławs tjeneste. Som takk fikk vikingene et sted å herske. Husk at de fleste av dem var eldre, og kun en enkelt var ung. Så kanskje var det en form for pensjonsordning rett ved havet”, smiler Wadyl.

Vikingenes endestasjon var Ciepłe, som på den tiden var av stor strategisk betydning. Den som hadde makten i Ciepłe­ kontrollerte nemlig Nord-Europas kanskje viktigste handelsrute.

“Kanskje hersket de i hertugens navn og krevde inn skatter.” Sławomir Wadyl, arkeolog, Gdansk.

Fort kontrollerte skipstrafikken

Elven munner ut i Østersjøen og har sitt utspring i det sørlige Polen – en strekning på over 1000 km.

Den gang var Wisła og sideelvene blant de største transportveiene mellom store deler av Øst-Europa og østersjøområdet, og derfor sto området høyt på Piast-­dynastiets liste over steder som skulle erobres.

“Fra et økonomisk perspektiv var Wisła nøkkelen, så Mieszko og Bolesław visste at de var nødt til å kontrollere dette området," sier Wadyl.

Det krevde nemlig mye penger å få den nye staten på beina. Før Piast-dynastiets ekspansjon var den delen av Pommern styrt av stammer uten noen sentralmakt.

Etter Mieszkos død fullførte Bolesław erobringen av området, og det gikk hardt for seg. Mindre utgravning­er i 1970-årene avslørte således flere ødelagte festninger ca. 2-3 km sør for Ciepłe.

Men ifølge Wadyl gikk det bare kort tid før tre nye festninger ble bygget få hundre meter fra det stedet hvor vikingenes gravplass ligger.

Nær vikinggravplassen i Cieple har arkeologene lokalisert restene av tre festninger, hvorfra vikingene sannsynligvis overvåket skipene på den travle Wisla-elven.

Festningene, som ligger omtrent 500 meter fra hverandre, har utsikt over elven og er bygget i samme periode som gravplassen med vikingene.

“Vi må anta at det kom soldater hit fra den sentrale delen av Polen og ødela de eksisterende fortene før de bygget nye," forklarer Wadyl.

Under tidligere prøveutgravinger rundt den midtre festningen fant arkeologer skjelettene av en mann og et barn under en av murene. “Det tyder jo på at de ble drept under et slag eller kanskje en invasjon," konkluderer han.

Det er uvisst om vikingene var med og erobret området og bygget de tre festning­ene. De kan også ha blitt sendt til Ciepłe i ettertid. Ifølge Sławomir Wadyl tyder mye på at vikingene hadde en bestemt oppgave i området.

I flere av gravene, bl.a. den unge vikingens, fant arkeologene skålvekter, vektlodd og to såkalte prøvesteiner laget av glattslipt svart kiselskifer.

“Hvis man vil undersøke renheten av f.eks. sølvmynter eller gullstykker, kan man stryke mynten bortover steinen og avgjøre renheten ut fra strekens utseende," sier arkeologen og påpeker at den steintypen ikke finnes i Polen, men sannsynligvis stammer fra Vest-Norge.

Gravgods avslører vikingenes oppgave i Cieple

Vekter, lodd og såkalt proberstein funnet i de fire gravene tyder ifølge arkeologene på at vikingenes oppgave bl.a. var å oppkreve skatt i lokalområdet.

Blant vikingenes gravgaver var skåler til en balansevekt som f.eks. kunne brukes til å veie edelmetaller.

© Niels-Peter Granzow Busch & Torsten Weper/HISTORIE

Sammen med vektskålene lå også omlag 20 små lodd som skulle brukes sammen med balansevekten.

© Niels-Peter Granzow Busch & Torsten Weper/HISTORIE

I grav 42 og 43 fant arkeologene såkalt proberstein som kunne brukes­ til å teste kvaliteten på gull og sølv.

Vekt og prøvestein ble brukt av handelsfolk i vikingtiden, men de var også viktige redskaper for datidens skatteoppkrevere. Og det er nettopp det Wadyl tror vikingenes viktigste oppgave var.

“Kanskje hersket de i hertugens navn og krevde inn skatter på hans vegne,” forklarer han og påpeker at det var tradisjon å tilsette utlend­inger i utsatte grensestrøk på den tiden.

Og det var få som passet bedre til den farlige oppgaven å kreve inn skatter i rikets mest avsides strøk enn en flokk kampvante vikinger fra nord.

Utgravingene viser da også at de fire vikingene sannsynligvis fikk hjelp av en gruppe landsmenn fra Skandinavia.

Mange flere begravd

De fire vikingene i kammergravene var de første som ble gravlagt i Ciepłe – men langt fra de eneste.

På gravplassen har arkeologene foreløpig funnet over 60 graver som stammer fra omtrent samme periode som de fire vikingenes, men mye tyder på at gravplassen er nesten dobbelt så stor, så det kan ligge mange flere der.

To av de avdekkede gravene er kammergraver slik som de fire vikingenes, men resten er mer beskjedne graver med bare få eller slett ingen gravgaver.

I 49 av gravene fant arkeologene nok skjelettrester til å kjønnsbestemme de avdøde, som i de fleste tilfellene viste seg å være menn – i alt 28. Resten var kvinner og noen få barn.

Det kan tyde på at flesteparten av de gravlagte var soldater som assisterte viking­ene. Ifølge Sławomir Wadyl har strontiumverdiene i 26 av de døde blitt analysert.

Undersøkelsen viser at omtrent annenhver av dem var fra stedet mens resten verken kom fra Pommern eller Midt-Polen.

“Så det ser ut til at halvparten av dem kom utenfra – høyst sannsynlig fra Skandinavia,” forklarer arkeologen, som tror det kan være folk som reiste til Polen sammen med de fire fremtredende viking­ene og arbeidet for dem.

Undersøkelser av området rundt gravplassen viser at det i nærheten av den og de tre festningene har ligget minst tre mindre bosettinger samt enda en gravplass av mindre størrelse.

Men det er ennå ikke mulig å si om det kan ha vært snakk om en slags vikingkoloni i Ciepłe.

Ifølge Wadyl kaster oppdagelsene i Ciepłe også lys over en rekke tidligere gravfunn i Polen. Ciepłe er nemlig ikke det eneste stedet hvor arkeologene har funnet kammergraver.

Arkeologer har også tidligere funnet denne fremmede gravtypen andre steder langs elven Wisła og i Midt-Polen. De fleste av skjelett­ene er aldri blitt analysert.

“Men jeg tror at hvis vi strontium­testet disse gravene, så ville vi få samme resultat som i Ciepłe,” mener Wadyl.

Han mener at oppdagelsene i Ciepłe viser at Bolesław den tapre brukte sine forbindelser til Skandinavias viking­konger til å skaffe slagkraftige krig­ere til hæren sin.

Også etter de andre kammergravene rundt om i Polen å dømme, var ikke Cieple det eneste sted­et i landet hvor vikinger gjorde en innsats på den ene eller andre måten.

Ifølge kildene fra middelalderen lyktes da også Bolesław den tapre over all forventning med sitt statsdannelsesprosjekt.

I årevis fortsatte kong Boleslaw ekspansjonen av sitt polske rike, og i 1018 inntok han også Kiev-riket i dagens Ukraina og innsatte sin svigersønn på tronen.

© Wincenty Smokowski/National Museum in Warsaw

Kronet som Polens første konge

Etter å ha innlemmet den østlige delen av Pommern i riket sitt, vendte hertug Bolesław seg sørover rundt år 999 og annekterte dagens Slovakia og østlige del av Tsjekkia.

Som munken Gallus Anonymus begeistret skrev: “Er det nødvendig å ramse opp hans seire og triumfer over de hedenske folk­ene hvis det er kjent at han trampet alle ned for fote?”

Året etter besøkte den tysk-romerske keiseren Otto 3 hertug Bolesław, som for anledningen hadde pyntet hovedstaden og følget sitt så overdådig med gull, sølv og praktfulle klær at keiseren ikke trodde sine egne øyne.

“Det passer seg ikke å kalle en så stor mann for hertug eller greve. Det sømmer seg derimot å opphøye ham med heder til den kongelige trone og pynte ham med en krone,” utbrøt keiseren ifølge Anonymus og tok det keiserlige diadem av sitt hode og satte det på Bolesławs som tegn på vennskap.

Bolesław på sin side forærte keiseren en arm – en relikvie fra den nylig helgen­erklærte St. Adalbert.

Boleslaw kjøpte liket av biskopen og misjonæren St. Adalbert, som var blitt myrdet i år 997, og betalte ifølge legenden likets vekt i gull. Siden forærte han den avdøde misjonærens ene arm til den tysk-romerske keiseren.

© Maciej Szczepańczyk

Otto ble veldig begeist­ret for gaven, og Bolesław kunne gjøre seg håp om at keiseren ville støtte ham i hans forsøk på å bli utropt til konge.

Men til hans store uhell døde Otto i 1002, og etterfølgeren Henrik 2 nektet å hjelpe Bolesław. Hertugen tok hevn ved å invadere Bøhm­en, som hørte inn under keiseren.

Etter dette brøt det ut en langvarig krig mellom hertugen og keiserriket. I over 20 år bølget stridighetene frem og til­bake, helt til Henrik døde i 1024.

Året etter, den 18. april 1025, ble Bolesław kronet til Polens første konge. To måneder senere døde den nye kongen tilfreds og mett av dager – 59 år gammel.

Da hadde han strukket seg etter stjern­ene, og mot alle odds hadde han fått drømmen sin oppfylt.

Ciepłe gikk i glemmeboken

Da Bolesław ble kronet til konge i 1025, hadde de fire vikingene i Ciepłe hvilt i sine graver i minst 15 år. Men det betydde ikke at de var glemt – tvert imot.

Under utgravingen av gravene deres fant arkeologene rester av en palisade som må ha avgrenset de fire gravene fra resten av området.

“Selv 100 år etter at vikingene ble stedt til hvile var det ingen som dristet seg til å anlegge nye graver innenfor innhegningen, selv om gravplassen fortsatt var i bruk,” forklarer Sławomir Wadyl.

Arkeolog Slawomir Wadyl, som her viser fram et av vikingsverdene, håper å samle inn nok midler til flere utgravinger i Cieple.

© Torsten Weper/HISTORIE

Minnet om mennene levde åpenbart fortsatt så mange år etter. “Folk må ha visst at det var her grunnleggerne av gravplassen lå, så derfor ville de ikke forstyrre,” sier Wadyl.

Ifølge ham var stedet fortsatt i bruk cirka 1150. Etter den tid ble både bosetningene og festningene forlatt og glemt mens byen sannsynligvis flyttet til det stedet hvor Ciepłe nå ligger.

“Ciepłe er i dag en svært liten landsby med høyst 15 hus, så stedet gikk virkelig i glemmeboken," sier arkeologen.

Nå forsøker han å skrape sammen nok midler til å grave videre og løse gåten om vikingene i Ciepłe.

“Vi innledet en liten utgravning i fjor, men vi har ikke så store ressurser, så det har ikke vært lett,» forklarer han.

Ifølge arkeologen ønsket de å fortsette utgravingene i år, men det satte koronaviruset en stopper for. “Men neste år går vi i gang med den nye gravplassen og det sentrale fortet.”

Verden kan nok ha glemt Ciepłe i nesten 1000 år. Men hvis de nye utgravningene byr på flere funn av samme klasse som tidligere, vil stedsnavnet snart bli berømt igjen.