Vikingene døde for Polens konge

Skjeftet på det én meter lange sverdet glimter hemmelighetsfullt i laboratoriets neonlys. Vi står i det arkeologiske museet i Gdansk i Polen – en litt forsømt bygning i en like forsømt sidegate.

Men inne i museet skjuler det seg en sensasjon som har vakt oppsikt langt utenfor Polens grenser.

Arkeolog Sławomir Wadyl snur med stor forsiktighet det 1,2 kg tunge våpen­et og viser frem utsmykningen.

“Skjeftet er enestående dekorert. Den øvre og nedre delen har innlegg av sølv, kobber og messing, og spesielt sølvtråd­en på grepet er helt eksepsjonell,» sier Sławomir Wadyl og peker på den skinn­ende sølvtråden som er viklet sirlig rundt sverdets grep.

Sølvtrådens viklinger er så godt bevart at dekorasjonen kunne ha vært laget i går. Bare den rustne klingen avslører at sverdet stammer fra en for lengst svunnen tid.

Det overdådige våpenet er ca. 1000 år gammelt og har ligget i den ene av tre gåtefulle graver i en landsby cirka 45 km sør for Gdansk.

I gravene, som er blant de rikest utstyrte som noen gang er funnet i Polen, avdekket arkeologene skjelettene av tre voksne menn.

Sverdet som Sławomir Wadyl holder lå ved siden av en ung mann som var ca. 20 år da han døde.

Mennene i de to andre gravene var omtrent 50 år da de ble lagt i graven. Også de hadde fått med seg vakkert dekorerte sverd i døden.

Ifølge Wadyl stammer alle de tre grav­ene fra begynnelsen av 1000-tallet, da adelsslekten Piast grunnla Polens første kongedømme.

Men da eksperter nylig undersøkte de tre mennenes såkalte strontiumsignatur, som bl.a. avslører hvor en person er født og oppvokst, viste det seg at de ikke var polakker.

“Med disse mennene er det klart at de sannsynligvis er fra Danmark eller Vest-Norge,” forteller Wadyl.

De tre døde mennene i de imponerende gravene er med andre ord vikinger. Og det rike gravutstyret tyder på at de hadde en enestående høy status i det unge kongedømmet.

Spørsmålet er hva vikingene gjorde i Polen som kunne fortjene så storslått en begravelse?

Graver funnet for 120 år siden

Gravplassen der de tre vikingene lå gravlagt, ble første gang oppdaget i år 1900 i utkanten av den polske landsbyen Ciepłe.

Det skulle bygges jernbane, og under arbeidet dukket seks graver opp. Den ene av dem vakte stor oppmerksomhet da en tilkalt arkeolog fant et rikt dekorert sverd, spyd, rideutstyr samt en skålvekt i graven.

Gravgavenes natur fikk allerede den gang flere forskere til å mene at den avdøde kunne være en viking fra Skandinavia.

Men andre mente det måtte være snakk om en lokal adelsmann med nære forbindelser til Piast-slekten – Polens første kongedynasti.

Til tross for det usedvanlige funnet ble området ved gravene ikke undersøkt nærmere, og under 2. verdenskrig forsvant også de utgravde gjenstand­ene.

Men i 2005 gjenoppdaget polske arkeologer gravplassen, og i 2009 dukket tre store graver opp få meter fra den rike graven som var blitt funnet over hundre år tidligere.

I gravene lå skjelettene av tre menn – også med rike gravgaver i form av bl.a. sverd, spyd og rideutstyr. En enkelt av dem hadde dessuten – slik som graven fra år 1900 – en skålvekt.

“Fire graver som alle inneholdt samme gravutstyr – det tyder jo på at de døde var forbundet på en eller annen måte,” forklarer Sławomir Wadyl, som overtok prosjektet da den opprinnelige utgravingslederen døde i 2018.

De fire gravene hadde også noe annet felles. Alle var såkalte kammergraver bygget av eiketre. Den største var 3,6 meter lang og litt over to meter bred.

Denne typen graver er ikke vanlige i Polen, men de er kjent fra Skandinavia. I Danmark og de tidligere danske områd­ene i dagens Tyskland kjenner forskerne til ca. 60 kammergraver.

De var forbeholdt de mest velstående i viking­tiden. I Sverige er det funnet over 100 kammergraver, og gravtypen er også kjent fra Russland, der det som oftest var svenske vikinger som bygget dem.

Tross den skandinaviske gravtypen mente noen forskere at gravene i Ciepłe måtte tilhøre polske adelsmenn – inntil strontiumanalysene konkluderte at de begravde faktisk er skandinaver.

"I Ciepłe har vi for første gang paleobiologiske bevis i form av strontium- og DNA-analyser," fastslår Wadyl.

Ifølge arkeologen var det dessuten mulig å fastslå når mennene døde. I to av gravene lå flere ubrukte mynter som må være lagt i gravene kort etter at de ble preget: “Det betyr at disse to gravene er fra tiden mellom år 1005
og 1010."

Dateringen bakkes opp av karbon 14-dateringer og innebærer at vikingene ble gravlagt på et tidspunkt da en av polsk histories viktigste herskere, Bolesław den tapre, var i full gang med å gjøre Polen til en stormakt i Europa.

Og nettopp det kan muligens forklare hva vikingene gjorde i området.

Polsk hertug etablerte storrike

Bolesław den tapre tilhørte den polske adelsslekten Piast. På 800-tallet hadde slekten tatt kontroll over den vestlige delen av det sentrale Polen med hovedstad i byen Gniezno ca. 235 km vest for Warszawa.

Bolesławs far var den berømte Mieszko 1, som i år 963 ble utropt til hertug og deretter innledet en aggressiv ekspansjonspolitikk.

“Så snart han ble hertug viste Mieszko sin mentale og fysiske styrke og gikk om og om igjen til krig mot folkeslagene som omga ham,” lyder det i Den polske krønik­en, nedskrevet på 1100-tallet av munken Gallus Anonymus.

Mieszko utvidet riket i alle retning­er og bygget et stort nettverk av befest­ede byer og bosettinger.

Viktigst av alt lot han seg selv og polakkene kristne og unngikk derved at Polen ble innlemmet i den tysk-romerske keiserens rike.

“Takket være ham besøkte det himmelske lys Polen,” kvitrer Anonymus begeistret om Mieszko, som i samme omgang måtte la seg skille fra sine syv koner og i stedet gifte seg med en enkelt kristen kvinne.

Da Mieszko døde i 992, overtok hans sønn Bolesław hertugtittelen – samt den avdøde farens ekspansjonspolitikk.

I de første årene kjempet han mot slaviske hedninger langs Elben og i Baltikum, og i 996 inntok han Pommern helt opp til Østersjøen – det området som Ciepłe og gravplassen ligger i.

Det var på omtrent samme tid at Bolesław knyttet bånd til Østersjøens mest effektive krigere – vikingene.

I nord hersket en av vikingtidens mest berømte konger på dette tidspunktet, Svein Tjugeskjegg, som sammen med bl.a. den norske kongen førte an i en rekke voldsomme angrep på England i 990-årene.

De krigsvante vikingene var utvilsomt folk som Bolesław hadde stor interesse av å ha et godt forhold til.

En avtale kom i stand, og Svein Tjugeskjegg ble gift med Bolesławs søster Swietoslawa – i Danmark kjent som dronning Gunhild.

Akkurat når og under hvilke omstendigheter giftermålet fant sted, er usikkert, men paret fikk snart sønnen Knut, som siden ble Nordens sterkeste vikingkonge.

Vikinger i polsk tjeneste

Ifølge Sławomir Wadyl henger gåten om vikingene i Ciepłe høyst sannsynlig sammen med giftermålet mellom Svein Tjugeskjegg og Gunhild.

“Det er interessant, for vi vet at i det siste tiåret av 900-tallet drar Bolesławs søster (Gunhild, red.) fra Skandinavia og reiser til Polen fordi Tjugeskjegg finner seg en ny kone. Og kanskje reiste hun med bevæpnede menn som disse. Det er en hypotese, men vi vet iallfall at hun ikke reiste alene," forklarer han.

Etterpå kan reisefølget ha tjent i Bolesławs hær med Tjugeskjeggs velsignelse. Eller de gravlagte vikingene kan ha kommet til Polen tidligere og kjempet for Bolesła­ws far Mieszko.

“Jeg tror de var her i en lang periode og at de muligens utmerket seg i militærtjeneste, for hvis vi ser på de dyre gjenstandene de fikk med seg i graven, og som kanskje bare er en liten del av deres eiendeler, er det klart at de var svært prominente," påpeker Wadyl: “Man får ikke slike gravgaver hvis man ikke er støttet av kongen."

Ifølge arkeologen viser skader på de gravlagte vikingenes knokler dessuten at de sannsynligvis har kjempet, og at de har tilbrakt mange år til hest.

Det er ikke mulig å se hva de døde av. Men Wadyls teori er at de kjempet sammen med Piast-­dynastiets styrker.

“Og de må ha hatt stor suksess. Min teori er at de var i Mieszkos eller Bolesławs tjeneste. Som takk fikk vikingene et sted å herske. Husk at de fleste av dem var eldre, og kun en enkelt var ung. Så kanskje var det en form for pensjonsordning rett ved havet”, smiler Wadyl.

Vikingenes endestasjon var Ciepłe, som på den tiden var av stor strategisk betydning. Den som hadde makten i Ciepłe­ kontrollerte nemlig Nord-Europas kanskje viktigste handelsrute.

Fort kontrollerte skipstrafikken

Elven munner ut i Østersjøen og har sitt utspring i det sørlige Polen – en strekning på over 1000 km.

Den gang var Wisła og sideelvene blant de største transportveiene mellom store deler av Øst-Europa og østersjøområdet, og derfor sto området høyt på Piast-­dynastiets liste over steder som skulle erobres.

“Fra et økonomisk perspektiv var Wisła nøkkelen, så Mieszko og Bolesław visste at de var nødt til å kontrollere dette området," sier Wadyl.

Det krevde nemlig mye penger å få den nye staten på beina. Før Piast-dynastiets ekspansjon var den delen av Pommern styrt av stammer uten noen sentralmakt.

Etter Mieszkos død fullførte Bolesław erobringen av området, og det gikk hardt for seg. Mindre utgravning­er i 1970-årene avslørte således flere ødelagte festninger ca. 2-3 km sør for Ciepłe.

Men ifølge Wadyl gikk det bare kort tid før tre nye festninger ble bygget få hundre meter fra det stedet hvor vikingenes gravplass ligger.

Festningene, som ligger omtrent 500 meter fra hverandre, har utsikt over elven og er bygget i samme periode som gravplassen med vikingene.

“Vi må anta at det kom soldater hit fra den sentrale delen av Polen og ødela de eksisterende fortene før de bygget nye," forklarer Wadyl.

Under tidligere prøveutgravinger rundt den midtre festningen fant arkeologer skjelettene av en mann og et barn under en av murene. “Det tyder jo på at de ble drept under et slag eller kanskje en invasjon," konkluderer han.

Det er uvisst om vikingene var med og erobret området og bygget de tre festning­ene. De kan også ha blitt sendt til Ciepłe i ettertid. Ifølge Sławomir Wadyl tyder mye på at vikingene hadde en bestemt oppgave i området.

I flere av gravene, bl.a. den unge vikingens, fant arkeologene skålvekter, vektlodd og to såkalte prøvesteiner laget av glattslipt svart kiselskifer.

“Hvis man vil undersøke renheten av f.eks. sølvmynter eller gullstykker, kan man stryke mynten bortover steinen og avgjøre renheten ut fra strekens utseende," sier arkeologen og påpeker at den steintypen ikke finnes i Polen, men sannsynligvis stammer fra Vest-Norge.

Vekt og prøvestein ble brukt av handelsfolk i vikingtiden, men de var også viktige redskaper for datidens skatteoppkrevere. Og det er nettopp det Wadyl tror vikingenes viktigste oppgave var.

“Kanskje hersket de i hertugens navn og krevde inn skatter på hans vegne,” forklarer han og påpeker at det var tradisjon å tilsette utlend­inger i utsatte grensestrøk på den tiden.

Og det var få som passet bedre til den farlige oppgaven å kreve inn skatter i rikets mest avsides strøk enn en flokk kampvante vikinger fra nord.

Utgravingene viser da også at de fire vikingene sannsynligvis fikk hjelp av en gruppe landsmenn fra Skandinavia.

Mange flere begravd

De fire vikingene i kammergravene var de første som ble gravlagt i Ciepłe – men langt fra de eneste.

På gravplassen har arkeologene foreløpig funnet over 60 graver som stammer fra omtrent samme periode som de fire vikingenes, men mye tyder på at gravplassen er nesten dobbelt så stor, så det kan ligge mange flere der.

To av de avdekkede gravene er kammergraver slik som de fire vikingenes, men resten er mer beskjedne graver med bare få eller slett ingen gravgaver.

I 49 av gravene fant arkeologene nok skjelettrester til å kjønnsbestemme de avdøde, som i de fleste tilfellene viste seg å være menn – i alt 28. Resten var kvinner og noen få barn.

Det kan tyde på at flesteparten av de gravlagte var soldater som assisterte viking­ene. Ifølge Sławomir Wadyl har strontiumverdiene i 26 av de døde blitt analysert.

Undersøkelsen viser at omtrent annenhver av dem var fra stedet mens resten verken kom fra Pommern eller Midt-Polen.

“Så det ser ut til at halvparten av dem kom utenfra – høyst sannsynlig fra Skandinavia,” forklarer arkeologen, som tror det kan være folk som reiste til Polen sammen med de fire fremtredende viking­ene og arbeidet for dem.

Undersøkelser av området rundt gravplassen viser at det i nærheten av den og de tre festningene har ligget minst tre mindre bosettinger samt enda en gravplass av mindre størrelse.

Men det er ennå ikke mulig å si om det kan ha vært snakk om en slags vikingkoloni i Ciepłe.

Ifølge Wadyl kaster oppdagelsene i Ciepłe også lys over en rekke tidligere gravfunn i Polen. Ciepłe er nemlig ikke det eneste stedet hvor arkeologene har funnet kammergraver.

Arkeologer har også tidligere funnet denne fremmede gravtypen andre steder langs elven Wisła og i Midt-Polen. De fleste av skjelett­ene er aldri blitt analysert.

“Men jeg tror at hvis vi strontium­testet disse gravene, så ville vi få samme resultat som i Ciepłe,” mener Wadyl.

Han mener at oppdagelsene i Ciepłe viser at Bolesław den tapre brukte sine forbindelser til Skandinavias viking­konger til å skaffe slagkraftige krig­ere til hæren sin.

Også etter de andre kammergravene rundt om i Polen å dømme, var ikke Cieple det eneste sted­et i landet hvor vikinger gjorde en innsats på den ene eller andre måten.

Ifølge kildene fra middelalderen lyktes da også Bolesław den tapre over all forventning med sitt statsdannelsesprosjekt.

Kronet som Polens første konge

Etter å ha innlemmet den østlige delen av Pommern i riket sitt, vendte hertug Bolesław seg sørover rundt år 999 og annekterte dagens Slovakia og østlige del av Tsjekkia.

Som munken Gallus Anonymus begeistret skrev: “Er det nødvendig å ramse opp hans seire og triumfer over de hedenske folk­ene hvis det er kjent at han trampet alle ned for fote?”

Året etter besøkte den tysk-romerske keiseren Otto 3 hertug Bolesław, som for anledningen hadde pyntet hovedstaden og følget sitt så overdådig med gull, sølv og praktfulle klær at keiseren ikke trodde sine egne øyne.

“Det passer seg ikke å kalle en så stor mann for hertug eller greve. Det sømmer seg derimot å opphøye ham med heder til den kongelige trone og pynte ham med en krone,” utbrøt keiseren ifølge Anonymus og tok det keiserlige diadem av sitt hode og satte det på Bolesławs som tegn på vennskap.

Bolesław på sin side forærte keiseren en arm – en relikvie fra den nylig helgen­erklærte St. Adalbert.

Otto ble veldig begeist­ret for gaven, og Bolesław kunne gjøre seg håp om at keiseren ville støtte ham i hans forsøk på å bli utropt til konge.

Men til hans store uhell døde Otto i 1002, og etterfølgeren Henrik 2 nektet å hjelpe Bolesław. Hertugen tok hevn ved å invadere Bøhm­en, som hørte inn under keiseren.

Etter dette brøt det ut en langvarig krig mellom hertugen og keiserriket. I over 20 år bølget stridighetene frem og til­bake, helt til Henrik døde i 1024.

Året etter, den 18. april 1025, ble Bolesław kronet til Polens første konge. To måneder senere døde den nye kongen tilfreds og mett av dager – 59 år gammel.

Da hadde han strukket seg etter stjern­ene, og mot alle odds hadde han fått drømmen sin oppfylt.

Ciepłe gikk i glemmeboken

Da Bolesław ble kronet til konge i 1025, hadde de fire vikingene i Ciepłe hvilt i sine graver i minst 15 år. Men det betydde ikke at de var glemt – tvert imot.

Under utgravingen av gravene deres fant arkeologene rester av en palisade som må ha avgrenset de fire gravene fra resten av området.

“Selv 100 år etter at vikingene ble stedt til hvile var det ingen som dristet seg til å anlegge nye graver innenfor innhegningen, selv om gravplassen fortsatt var i bruk,” forklarer Sławomir Wadyl.

Minnet om mennene levde åpenbart fortsatt så mange år etter. “Folk må ha visst at det var her grunnleggerne av gravplassen lå, så derfor ville de ikke forstyrre,” sier Wadyl.

Ifølge ham var stedet fortsatt i bruk cirka 1150. Etter den tid ble både bosetningene og festningene forlatt og glemt mens byen sannsynligvis flyttet til det stedet hvor Ciepłe nå ligger.

“Ciepłe er i dag en svært liten landsby med høyst 15 hus, så stedet gikk virkelig i glemmeboken," sier arkeologen.

Nå forsøker han å skrape sammen nok midler til å grave videre og løse gåten om vikingene i Ciepłe.

“Vi innledet en liten utgravning i fjor, men vi har ikke så store ressurser, så det har ikke vært lett,» forklarer han.

Ifølge arkeologen ønsket de å fortsette utgravingene i år, men det satte koronaviruset en stopper for. “Men neste år går vi i gang med den nye gravplassen og det sentrale fortet.”

Verden kan nok ha glemt Ciepłe i nesten 1000 år. Men hvis de nye utgravningene byr på flere funn av samme klasse som tidligere, vil stedsnavnet snart bli berømt igjen.