I 2021 fant en lokal metalldetektorentusiast i Norfolk det han trodde var en arabisk gulldinar. Nå viser videre undersøkelser at mynten ikke bare er falsk, men at den trolig ble preget av vikinger på 800-tallet.
«Det er veldig uvanlig å finne noe slikt – den er helt unik», sier Rory Naismith, professor i tidlig engelsk middelalder ved universitetet i Cambridge. Han understreker at «vikingene hadde mye kontakt med den muslimske verden», og at det derfor er sannsynlig at de har preget dinarforfalskningene som er funnet i det østlige England.
Falsk mynt var statussymbol
Hver side av den falske mynten er dekorert med en perlekant som omkranser en «inskripsjon» som består av vertikale streker på forsiden og horisontale streker på baksiden. Linjene ender i hevede prikker, og mellom de horisontale linjene er det rader med prikker.
Det er en veldig abstrakt imitasjon av arabisk skrift, så det er sannsynligvis en kopi av en kopi av en dinar. Skaperne har sannsynligvis aldri sett originalmynten – og denne kopien ville absolutt ikke ha lurt noen arabere.
Vikingene elsket smykker, spesielt i sølv. Kvinnenes klær kunne for eksempel ikke sitte uten flere forskjellige brosjer.
Mynten er datert til mellom 780 og 850 e.Kr., og eksperter innen islamsk numismatikk har datert mynten som inspirerte kopien, til abbaside-dynastiet (770–820 e.Kr.).
Den falske mynten hadde blitt gjennomboret slik at den kunne brukes som anheng. Det var ganske normalt i vikingtiden, og hundrevis av mynter, gjenbrukt som smykker, er funnet i vikinggraver, de fleste i sølv og bronse. Det var en enkel måte for folk å lage sine egne smykker, siden det ikke krevde noen spesiell ekspertise eller utstyr for å gjennombore en mynt og feste en løkke i den.
Smykkene var statussymboler for eierne, og forskning tyder på at de faktisk ikke trengte å være ekte for å oppnå denne betydningen.
Forskerne vet imidlertid at falske mynter var en hel liten industri blant vikingene, og mange av dem var av betydelig bedre kvalitet enn gulldinaren fra Norfolk. Faktisk var de falske myntene av så god kvalitet at de er vanskelige for arkeologene å skille fra de originale.
Den svenske numismatikeren Gert Ripsling har anslått at fem–ti prosent av alle arabiske mynter funnet i vikinggraver er falske.
De fleste myntene kom fra Midtøsten
At en viking i England kan ha gått rundt med en falsk arabisk dinar rundt halsen, er derfor ikke overraskende. Spesielt i tidlig vikingtid kom størstedelen av alle mynter i Nord-Europa fra Midtøsten og Sentral-Asia. Verdens største vikingskatt, Spillingsskatten funnet på Gotland, besto for eksempel av 14 295 mynter, hvorav 98 prosent var arabiske.
Professor Naismith understreker imidlertid at det ikke finnes noen bevis for at arabiske handelsmenn hadde vært i England på dette tidspunktet. Derfor er det mest sannsynlig at den falske mynten har blitt preget i Skandinavia og deretter har kommet med en viking til England.
Dinaren fra Norfolk i det østlige England er en falsk mynt, men gullet den er preget i, er ekte nok.