I renessansen ble Romerrikets fiender, germanerne, fremstilt som krigere med horn på hjelmen. Hornene var en del av det bildet på den edle villmann som var populært i denne perioden.
På 1800-tallet omfavnet nordiske historikere, arkeologer og kunstnere tanken om de edle villmennene. På denne tiden var de nordiske landene redusert til små stater uten noen reell innflytelse på europeisk stormaktspolitikk.
Sammen med den tidens nasjonalromantiske strømninger førte dette til at mange innflytelsesrike skandinaver skuet tilbake i tiden for å finne noe som Norden kunne briske seg med. Valget falt på perioden 793-1066 som ble døpt “vikingtiden.”
Denne perioden var perfekt fordi den representerte en tid da de nordiske landene hadde makt. I fremstillingen av de barske vikingene dukket også hornene opp på hjelmene.
I Danmark er det første kjente bildet av en viking med horn et tresnitt av Lorenz Frølich fra 1877. I årene som fulgte dukket lignende fremstillinger opp i Sverige, og tidlig på 1900-tallet fikk hjelmene med horn virkelig fotfeste i avbildninger av vikingtiden.
FOR OG MOT: Funn avgjør spørsmålet
Forskerne kjenner til hornhjelmer fra tidligere perioder – f.eks. de to Veksø-hjelmene (ca. 900 f.Kr.) fra Sjælland. På Gullhornene (ca. 400 e.Kr.) fra Sønderjylland er det også hornfigurer.
I Oseberggraven ved Tønsberg, som kan dateres til tidlig vikingtid, fant forskerne et veggteppe utsmykket med bilder av hornhjelmer. Det kan kanskje være snakk om seremonielle hodeplagg.
Arkeologene har funnet små figurer fra vikingtidens Skandinavia som har en hjelm med horn på hodet. Figurene kan i teorien representere en kultisk praksis som forskerne ikke kjenner til
i dag.
Arkeologer har bare funnet to nesten komplette hjelmer fra vikingtiden, og ingen av dem hadde horn. Disse hjelmene beskyttet kraniet samt øye- og nesepartiet.
I eddadiktene og sagaene er ikke hornhjelmer nevnt et eneste sted. Disse verkene er skrevet ned av kristne som hadde et ønske om å fremstille vikingene som barbariske og usiviliserte. Derfor kan det komme som en overraskelse at kristne forfattere har unnlatt å nevne hornene hvis de faktisk eksisterte.
En hjelm med horn er slett ikke praktisk i kamp. En fiende kan lett slå hjelmen av deg ved å treffe hornene som stikker opp.
Den norske Gjermundbu-hjelmen er den best bevarte hjelmen fra vikingtiden.
KONKLUSJON: Vikingene brukte hjelmer beregnet på krig
Når det kommer til stykket, er forskningen ganske klar: Vikingene hadde ikke hjelmer med horn – iallfall ikke når de dro i kamp. Det er kun funnet to relativt intakte hjelmer fra vikingtiden, og ingen av dem har hatt horn på toppen.
Sammen med et totalt fravær av hornhjelmer i de skriftlige kildene, som ellers inneholder mange sannferdige beretninger, har forskerne konkludert at hornene er en myte.
Hjelmer med horn kan i teorien ha eksistert til seremonielt bruk, men det finnes ikke håndfaste bevis for det. Til gjengjeld finnes det arkeologiske bevis for at vikinger i kamp brukte hornløse hjelmer som beskyttet både hodeskallen, øynene og nesen.
I dag holdes tanken om tøffe vikinger med horn først og fremst i live gjennom annonser, suvenirer, leketøy og kostymehjelmer.