I renessansen ble Romerrikets fiender, germanerne, fremstilt som krigere med horn på hjelmen. Hornene var en del av det bildet på den edle villmann som var populært i denne perioden.
På 1800-tallet omfavnet nordiske historikere, arkeologer og kunstnere tanken om de edle villmennene. På denne tiden var de nordiske landene redusert til små stater uten noen reell innflytelse på europeisk stormaktspolitikk.
Sammen med den tidens nasjonalromantiske strømninger førte dette til at mange innflytelsesrike skandinaver skuet tilbake i tiden for å finne noe som Norden kunne briske seg med. Valget falt på perioden 793-1066 som ble døpt “vikingtiden.”
Denne perioden var perfekt fordi den representerte en tid da de nordiske landene hadde makt. I fremstillingen av de barske vikingene dukket også hornene opp på hjelmene.
I Danmark er det første kjente bildet av en viking med horn et tresnitt av Lorenz Frølich fra 1877. I årene som fulgte dukket lignende fremstillinger opp i Sverige, og tidlig på 1900-tallet fikk hjelmene med horn virkelig fotfeste i avbildninger av vikingtiden.