Historikere har fortalt den samme historien om vikingenes korte eventyr i Amerika i årevis. Anført av Leiv Eiriksson ankom nordboere øya Newfoundland utenfor østkysten av Canada rundt år 1000. I årene etter besøkte nordboere kysten på flere tokter.
Men forbindelsen til det nye kontinentet skulle ikke vare.
Etter noen få tokter kom vikingen Torfinn Karlsevne i kamp med lokale indianere, som vikingene nedsettende kalte «skrælinger». Under stridighetene ble to av Torfinns menn drept. Like etter dro nordmennene hjem – det amerikanske eventyret var over, lyder fortellingen.
Men historien inneholder langt fra hele sannheten. Vikingene vendte tilbake til Amerika gjentatte ganger.
Faktisk opprettholdt de forbindelsen til kontinentet med tokter i hele 500 år, viser ny forskning utført av den islandske arkeologen Lisabet Guðmundsdóttir. Formålet med vikingenes besøk på det nye kontinentet var enkelt: å forsyne nordboernes grønlandske elite med luksustreverk.
Vikingene på Grønland beskjeftiget seg blant annet mye med hvalrossfangst.
Treverk var mangelvare
At det var vanskelig å finne skog på Grønland, sto klart for vikingene så snart de slo seg ned på øya på slutten av 900-tallet.
Selv om klimaet var varmere på den tiden, gjorde de kalde og korte somrene at vegetasjonen begrenset seg til lavstammede busker og spinkle trær. Svært lite av det lokale tømmeret var egnet til å lage redskaper eller til å bygge hus og skip.
Til det formålet samlet vikingene i stedet drivtømmer, trevirke fra andre steder som hadde havnet i havet som følge av storm eller flom.
Drivtømmeret var ofte av høyere kvalitet enn det grønlandske treverket, men det var likevel ikke populært hos den lille gruppen som utgjorde eliten blant de rundt 5000 vikingene på Grønland.
Eliten ville ha det beste treverket til husene og skipene sine – det fant de i blant annet Amerika, viser Lisabet Guðmundsdóttirs forskning som ble publisert i tidsskriftet Antiquity.
Noe av treverket fra vikingenes bosetninger som studien har undersøkt. Treverket stammet fra blant annet hus og redskaper.
Luksustreverk var forbeholdt eliten
Guðmundsdóttir har undersøkt trevirke fra for eksempel hustømmer og redskaper, funnet i fem vikinggårder på Grønland.
Samlet dekker funnene hele perioden fra rundt 900, da de første vikingene slo seg ned på Grønland, til 1450, da nordboernes samfunn gikk til grunne. Fire av gårdene var bebodd av vanlige folk, mens den siste, Gardar, var en bispegård og huset noen av samfunnets høyeste topper. Det var også trolig den eneste gården som hadde egne skip.
Med en avansert analysemetode kalt «taxa-analyse» var Guðmundsdóttir i stand til å undersøke treverket ned på cellenivå og dermed bestemme slekten og hvor det stammet fra.
De mørkegrå områdene viser vikingenes bosetninger på det sørvestlige Grønland, og krysset er bispegården Gardar. Pilene viser mulige ruter til og fra blant annet Nord-Amerika.
Totalt ble 8552 trestykker analysert, og undersøkelsen viste at ca. halvparten var drivtømmer som ikke stammet fra Grønland. Men en liten del var treverk som stammet så langt unna øya at det ikke kan ha vært drivtømmer og må ha vært importert.
Blant disse tresortene er vestamerikansk hemlokk og banksfuru, som ikke vokste i Europa i vikingtiden, men var svært vanlige i Nord-Amerika.
Undersøkelsen viste også at eliten var drivkraften bak importen. Alle funnene av importert trevirke kom fra bispesetet Gardar.
Bispesetet i Gardar var en av de rikeste gårdene på Grønland. Her var det blant annet en katedral bygget i stein, som man fortsatt kan se ruinene av.
Undersøkelser setter skriftlige kilder i et nytt perspektiv
Resultatet av studien er banebrytende fordi det snur opp ned på det historikere så langt har antatt om vikingenes tilknytning til Amerika.
I islandske kilder fra 1346 finnes det en beretning om et skip som tilsynelatende var på vei til Markland (navnet på et av områdene i Nord-Amerika som vikingene oppdaget rundt år 1000), men som driver ut av kurs og havner på Island.
«Gjennomførte det skipet kanskje regelmessige reiser til Markland? Uansett, å finne bevis på at disse reisene har foregått over en så lang periode, er absolutt interessant og bidrar med et nytt perspektiv», sier Lisabet Guðmundsdóttir til Historie.
Funnene bekrefter dessuten at nordboerne både var velorganiserte og hadde betydelige evner innen seiling og navigasjon.
«Det viser hvor utholdende og ressurssterke nordboerne på Grønland var», fastslår Guðmundsdóttir.
Arkeologer har allerede funnet spor etter vikingene i Amerika, for eksempel L’Anse aux Meadows, en bosetning fra 1000-tallet på den nordligste spissen av øya Newfoundland.
Guðmundsdóttir tror imidlertid ikke at det blir lett å finne flere.
«Små sesongbetonte bosteder kan være vanskelig å finne, spesielt hvis de kun har vært brukt én gang. Men hvem vet?»
Arkeologer gravde ut vikingboplassen i L’Anse aux Meadows på Newfoundlands nordspiss på 1960-tallet.