Vikingene var så glad i såpe og vann at de kalte opp en ukedag etter den sedvanlige turen i baljen: Laugardagr (lørdag) betydde «badedag» på norrønt.
Og da Det bysantinske riket i 907 sluttet fred med svenske vikinger i Svartehavet, var prisen at skandinavene skulle ha adgang til bysantinernes offentlige bad så ofte de ville.
Sauna: Badedagen begynte i svettehytta
Mange steder i Norden begynte vikingens store badedag med en tur i sauna.
Arkeologer har gravd ut sotsvertet stein fra en sauna på vikingboplassen L’Anse-aux-Meadows i dagens Canada, og funnet bekreftes av sagaer.
De forteller blant annet at større gårder på Island hadde sauna i en separat bygning.
I Eyrbyggja saga vil bonden Styr hevne seg på to uforskammede berserker som har lagt seg etter datteren hans.
Vennlig tilbyr han krigerne en tur i svettehytta, som er gravd halvveis ned i bakken og har et hull i veggen slik at treller kan helle vann på ovnen utenfra.
Da de to ville krigerne er sperret inne i hytta, lar Styr dem sitte så lenge i varmen at de er helt fortumlet da døren åpnes. Så snart de er ute, hogger han dem ned med sverdet sitt.
Dyrefett + aske = såpe. Det var vikingenes oppskrift på såpe.
Såpe: Sterk såpe skulle bleke skjegget
Etter oppholdet i svettehytta hoppet vikingen i en stor trebalje og såpet seg inn fra topp til tå.
Vannet var trolig uoppvarmet slik at han kunne få kjølt seg ned etter den voldsomme varmen i saunaen. Hele kroppen ble skrubbet grundig, men hår og skjegg fikk spesiell oppmerksomhet.
Vikingen lot såpe sitte ekstra lenge i hår og skjegg for å bleke det, for lyst hår var spesielt ettertraktet.
De norrøne sagaene advarer faktisk mot personer som ikke er lyshårede nok.
Skalden Egil Skallagrímsson hadde mørkt hår og ble sett på som dyster og uberegnelig fordi han ikke var blond.
Den sterke, uparfymerte såpen hjalp mange – i år 921 møtte den arabiske oppdagelsesreisende Ibn Fadlan på vikinger som gikk rundt langs elva Volga i Russland med safrangult skjegg etter lang tids bleking.
Frisyren: Hår og skjegg ble tilpasset moten
Etter et langt bad skulle håret legges. Det krevde godt håndlag, for frisyren var en alvorlig sak i vikingtiden.
Foruten tallrike arkeologiske funn av sakser og kammer vitner kongenavn som Svein Tjugeskjegg (bart som hang ned på begge sider) og Harald Hårfagre om hvor opptatt vikingene var av håret og skjegget.
Ved Randers i Danmark har arkeologer også gravd ut vikingtidens svar på det moderne toalettbordet: Et trebord med tilhørende vaskefat der kam, saks og håndspeil alltid var innenfor rekkevidde.
Motens luner skiftet i vikingtiden, og fra arkeologiske funn kjenner historikerne flere typiske frisyrer som vikingene bar.
Mest utbredt var tilsynelatende skulderlangt hår som ble kjemmet daglig. Skjegget måtte heller ikke vokse vilt eller fremstå ustelt.
Symbolikk: Skitt betydde sorg
Hvis en viking lot være å ha såpe og vann i håret, var det et tegn på sorg.
Da guden Balder ble drept, unnlot hans bror Vale ifølge vikingenes myter å vaske hår og hender til han hadde hevnet drapet.
Sminke: Tøffe vikinger brukte sminke
Rundt år 1000 besøkte araberen at-Tartuschi vikingenes store handelssentrum i danske Hedeby, og ifølge hans beretning var både menn og kvinner sminket rundt øynene.
Det fikk dem ifølge at-Tartuschi til å se både yngre og penere ut.
Tross hans reiseskildringer har det så langt verken dukket opp eyeliner eller maskara under utgravninger av Hedeby.
Det er også uvisst om vikingene pyntet kroppene sine med tatoveringer.
Ifølge en annen arabisk reisende, Ibn Fadlan, hadde vikingene ved elva Volga mørkegrønne figurer og trær over hele kroppen. Ingen andre kilder har imidlertid kunnet bekrefte påstanden hans.
Fra det åpne ildstedet spredte røyk og matos seg til hele huset.
Illeluktende: Folk stinket røyk og ku ved slutten av uken
Etter hvert som lørdag ble til søndag, mandag og tirsdag, begynte vikingene å lukte mer og mer.
Husene deres hadde et åpent ildsted, som medførte en konstant røyklukt som satte seg i hår, hud og klær.
Den ene enden av huset fungerte som fjøs for kyr, griser og sauer om natten, og stanken fra dem må også ha satt sitt preg på beboernes kroppslukt.
Men sammenlignet med mange europeere som bare badet et par ganger i året, har nok vikingene vært svært velduftende.
Klesvask: Bad og klesvask hørte sammen
Fra arabiske og engelske kilder vet historikerne at vikingene også var pene i tøyet.
Men ettersom de fleste vikinger trolig bare har eid få klesplagg, må tøyet ha blitt vasket jevnlig – kanskje på badedagen.
Mens vikingen selv lå i bløt, har nok en trell eller vikingens kone vasket klærne hans og tørket dem så godt som mulig.
Undertøyet var nemlig av ull og brukte lang tid på å tørke, mens linserken til overkroppen og linbuksene raskere kunne plukkes ned fra tørkesnoren.
Fellesbad: På Island så beilere damene an i badet
Utendørsbassenger med vann fra varme kilder fungerte på Island som møtesteder i vikingtiden.
Her kunne kvinner og menn, unge og gamle diskutere livet og verden.
I Laksdøla saga sørger den snedige Kjartan for å planlegge det slik at han besøker den lokale varmtvannskilden samtidig med den vakre Gudrun, som han har et godt øye til.
Også i Skandinavia fantes det offentlige bad. Arons saga nevner at Trondheim hadde et bad med to rom med plass til 50 mann i hver.
Sverres saga nevner at mange av kong Sverres krigere satt i Trondheims bad da byen ble angrepet.
De to sagaene sier imidlertid ikke noe om hvorvidt kvinner hadde adgang til de offentlige badene i Norge.