Allerede på 1800-tallet førte nordiske helleristninger europeiske historikere på villspor. På steinene var det tegninger av menn med horn i hjelmen, og mange daterte dem feilaktig til vikingtiden.
Da to vakre bronsehjelmer med horn dukket opp i Veksø på Sjælland i 1942, blomstret myten om vikingenes hornhjelmer opp igjen – selv om Det danske Nationalmuseet erklærte at hjelmene stammet fra en gang i bronsealderen.
Ny dansk forskning kan nå datere funnet helt nøyaktig:
«I populærkulturen var det mange som i mange år assosierte Veksøhjelmene med vikinger. Men det er faktisk tull. Stilen med horn stammer fra bronsealderen og kan spores tilbake til oldtidens nære Østen», forklarer arkeolog Helle Vandkilde fra Aarhus Universitet.
Sammen med et forskerteam kan Vandkilde slå fast at Veksøhjelmene er nesten 2000 år eldre enn vikingene.
Dateringen skyldes at teamet for noen år siden oppdaget at det fortsatt fantes litt bjørketjære i hornene på hjelmene, noe som gjorde det mulig å karbon-14-datere dem.
«Vi vet nå med denne nye dateringen at hjelmene ble lagt i myra rundt år 900 f.Kr.», forklarer Vandkilde.
Veksøhjelmene har trolig vært pyntet med fjær og hanekam.
Oksehorn og fuglenebb symboliserte for 3000 år siden solen.
Hornhjelmer finnes også på Sardinia
Ingenting tyder på at Veksøhjelmene var beregnet på krigsbruk. I stedet skulle de vise bærerens makt – akkurat som senere tiders kongekroner.
Hornhjelmene viser at det var nær kontakt mellom Skandinavia og resten av Europa i bronsealderen. Vandkilde støtte personlig på bevisene da hun besøkte et museum på middelhavsøya Sardinia: bronseskulpturer med hornhjelmer.
Også i Spania har arkeologer funnet hornhjelmer avbildet på stein.