Illustrasjon av vikingenes symboler

Vikingenes symboler – de skjulte betydningene

Sjekk her før du tar din neste vikingtatovering. Vikingenes symboler og tegn betyr nemlig ikke alltid det du går rundt og tror.

Sjekk her før du tar din neste vikingtatovering. Vikingenes symboler og tegn betyr nemlig ikke alltid det du går rundt og tror.

Jonas Sjöwall Haxø

På samme måte som vi i dag kan bruke en hjerte-emoji for å uttrykke kjærlighet, hadde også vikingene sine symboler som kunne stå for begreper som beskyttelse eller slektskap.

Vikingtiden (ca. 750-1100) var i det hele tatt full av symboler, tegn og figurer. Noen uttrykte noe abstrakt og andre noe jordnært og mange av dem begge deler samtidig.

Vikingenes symboler kunne være knyttet til hverdagslivet, men også til det overnaturlige. De kunne blant annet fungere som beskyttelse mot onde makter.

Vikingene bar for eksempel ofte symboler som amuletter som skulle styrke eller beskytte brukeren. Den mest populære amuletten var Torshammeren, som var en gjengivelse av guden Tors hammer i norrøn mytologi.

Vikingene brukte også symboler i sin kunst og dekorasjoner av for eksempel skjold og bygninger. Symboler var i det hele tatt overalt i vikingenes verden.

Her på denne siden finner du en forklaring på syv av vikingenes mest brukte symboler og mønstre, samt tre eksempler på en misforstått – eller tvilsom – moderne bruk av vikingenes symbolikk.

Torshammer – reaksjon på kristendommen?

Torshammeren - vikingamulett

Torshammer.

© Jonas Sjöwall Haxø

Beskyttelse og styrke

Mange vikinger bar en Torshammer som hengesmykke rundt halsen.

Ifølge nordisk mytologi beskyttet guden Tor verden mot de lunefulle jotnene ved hjelp av hammeren Mjølner – som etter et velrettet kast vendte tilbake til gudens hånd som en boomerang.

Ved å bære en liten etterligning av Mjølner trodde vikingene at Tor ville gi dem sin beskyttelse og styrke. En Torshammer kunne være laget av sølv, bly, jern, rav, bronse eller gull.

Smykkene var spesielt utbredt på 900-tallet, da de første kristne vikingene begynte å gå med kors rundt halsen.

Det har fått enkelte arkeologer til å tolke Torshammeren som en reaksjon på kristendommens inntog. Med andre ord gikk vikingene ifølge denne teorien med Torshammer for å vise sin lojalitet til den gamle troen.

Yggdrasil – livstreet på veggteppet

Yggdrasil - vikingenes symbol for livstreet.

Grunnformen i denne avbildningen av Yggdrasil kjennes fra et veggteppe funnet i den svenske landsbyen Överhogdal.

© Jonas Sjöwall Haxø

Livets syklus

Vikingene trodde at asketreet Yggdrasil sto midt i gudenes hjem Åsgard og derfra bredte sine greiner over hele verden.

Treet symboliserte både livets syklus og forbindelsen mellom alle ting i universet. Ifølge en myte knyttet Yggdrasil dermed ni forskjellige verdener sammen.

Navnet Yggdrasil kan oversettes med «Odins hest» og henviser til en fortelling hvor guden Odin hang fra verdenstreet i ni netter og ni dager for å oppnå visdom.

I mytologien holdt gudene møter ved Urds brønn, en hellig kilde under en av treets tre røtter.

Under en annen rot bodde dragen Nidhogg, og i toppen av trekronen satt dens uvenn, fuglen Vidofnir, mens ekornet Ratatosk holdt kommunikasjonen i gang mellom de to motstanderne ved å løpe opp og ned stammen.

Historikerne har bare kjennskap til noen få avbildninger av Yggdrasil fra selve vikingtiden, deriblant et veggteppe fra sen vikingtid i den svenske landsbyen Överhogdal.

Triskele – symbol for diktekunstens gud

Triskele.

Formen på vikingtidens triskeler kan variere mye. På illustrasjonen over ligner triskelen tre sammenflettede drikkehorn.

© Jonas Sjöwall Haxø

De trebente drikkehorn

En triskele er en figur av tre «bein» eller spiraler som utgår fra samme punkt.

Ordet kommer fra triskelos, gresk for «trebent».

For vikingene symboliserte triskelen diktekunstens gud Odin.

Ifølge en myte sov Odin tre netter sammen med jotunkvinnen Gunnlod, som voktet den såkalte skaldemjøden – fremstilt av blodet til Kvase, verdens klokeste mann.

Som takk for den erotiske opplevelsen fikk Odin ta tre slurker av skaldemjøden, som ble oppbevart i tre kar.

Men guden slukte all skaldemjøden, forvandlet seg til en ørn og flyktet med den verdifulle drikken, som han siden spyttet ut igjen langt fra jotnene.

Skaldemjøden gjorde ifølge myten vikingtidens diktere – skaldene – i stand til å dikte sine kvad.

En 800-talls runestein fra den danske landsbyen Snoldelev viser en triskele dannet av tre drikkehorn – trolig de hornene som Odin brukte til å drikke skaldemjøden.

Triskeler er også viktige symboler i den såkalte Jellingstilen, som utsprang fra vikingkongen Harald Blåtanns kongssete Jelling i siste halvdel av 900-tallet.

Valknute – knyttet til Odin

Vikingsymbolet valknute.

Vikingsymbolet valknute.

© Jonas Sjöwall Haxø

Overgangen mellom liv og død?

En valknute (eller valknop) består av tre sammenflettede trekanter.

Selv om forskerne er uenige om symbolets nøyaktige betydning, er valknuten knyttet til guden Odin og vikingene som falt på valen (slagmarken).

Ifølge mytologien ble de falne båret av valkyrjene – Odins kvinnelige tjenere – til Odins hjem Valhall, hvor det alltid var rikelig med mjød og svineflesk til de gjenoppstandne krigerne.

Valknuter er blant annet kjent fra billedsteiner på den svenske øya Gotland og fra vikingtidens Øst-England, hvor de er å finne på enkelte gravurner sammen med bilder av hester og ulver – dyr som tradisjonelt var knyttet til Odin.

Ifølge en teori representerer valknuten overgangen mellom liv og død.

Solhjul/svastika – Nazistenes dødssymbol

Et solhjul fra vikingtiden.

Det er en verden av forskjell mellom betydningen av vikingenes solhjul og nazistenes svastika, men for vikingene var de to tegnene ett og det samme.

© Jonas Sjöwall Haxø

Vikingenes livssymbol

Solhjulet er et eldgammelt symbol med røtter lenge før vikingtiden.

Solhjulet – norrønt sólarhvél – ligner et kors som er innrammet av en sirkel.

Det fantes også en åpen versjon, som historikere kaller svastika eller hakekors – en variant som i dag er tungt belastet av Hitlers bruk av tegnet for å symbolisere nazismen.

Men i vikingtiden var både solhjulet og hakekorsvarianten knyttet til den livgivende solen.

Det var et positivt symbol som ga menneskene hell, velstand og beskyttelse.

Symbolet dukker opp på blant annet runesteiner, ofte i forbindelse med navnet Tor.

Ifølge enkelte forskere hadde solhjul og Torshammere samme betydning for vikingene.

Runer – eldre og yngre futhark

De 16 bokstavene i yngre futhark.

De 16 bokstavene i yngre futhark. Det var denne varianten av runealfabetet som ble brukt i vikingtiden. Dagens vikingfans burde kanskje sjekke den slags før tatovøren rister runer på kroppen som ingen kjente til i vikingtiden.

© Jonas Sjöwall Haxø

Runenes hemmelighet

For vikingene var de kantede runene ikke bare bokstaver å skrive med, men også knyttet til magi.

Derfor kunne runene i seg selv symbolisere magisk beskyttelse mot for eksempel sykdom.

Ordet rune er beslektet med det norrøne rún, hemmelig, og assosiasjonen til det overnaturlige stammer fra norrøn mytologi.

Ifølge eddadiktet Hávamál (Den høyes, dvs. Odins, tale) ble runekunsten oppfunnet av Odin selv: «Odin skar runer/når ingen var til.»

Ideen til skriften kom til guden etter at han i ni netter og ni dager hadde hengt sulten og tørst fra verdenstreet Yggdrasil, gjennomboret av et spyd.

I vikingtiden brukte volver (spåkoner) og andre spesielt initierte runene til å utøve både ond og god seid (magi).

Egil Skallagrimssons saga forteller hvordan den islandske skalden Egil helbredet en syk pike som var blitt forhekset av «falske runer».

Egil ristet en runebesvergelse inn i en trestav som ble lagt under pikens hodepute. Etter dette ble jenta, ifølge sagaen, frisk igjen.

Vikingenes sære skapninger

Maskesteinen, også kjent som Aarhussteinen

Maskesteinen fra Aarhus.

© Jonas Sjöwall Haxø

Dragehoder og gripedyr

Vikingenes kunst er full av merkelige skapninger hvis betydning forskerne ikke alltid kjenner.

Det mest kjente eksemplet er angivelig det gapende dragehodet, som ble skåret inn i forstavnen på mange vikingskip til skrekk og advarsel for fienden.

Et annet mystisk vesen er de såkalte gripedyrene, som dukker opp på blant annet smykker fra tidlig vikingtid.

Gripedyrene griper alltid fatt i enten seg selv eller andre gripedyr.

Maskesteinen fra Aarhus forestiller en demonisk figur med horn og sammenflettede lemmer.

Forskerne mener at skapningen skulle beskytte eierne av den store runesteinen mot onde ånder.

Noen ganger kan imidlertid historikerne tyde dyresymbolene med større sikkerhet.

Dragelignende slanger på runesteiner blir for eksempel ofte knyttet til Midgardsormen, sjøormen som ifølge norrøn mytologi lå rundt verden.

Og fuglesmykker og avbildninger av fugler på for eksempel bildesteiner fra den svenske øya Gotland forbindes vanligvis med Odins to ravner Hugin og Munin (norrønt for tanken og minnet) – symboler på Odins visdom og de falne krigernes etterliv i gudens bolig, Valhall.

Moderne misforståelser

Støpeform til både torshammer og kors

Støpeform i kleberstein funnet i Hedeby, som var et dansk maktsenter i vikingtiden. I dag er Hedeby beliggende i Nord-Tyskland, i et område som tidligere hørte inn under Danmark.

© Lennart Larsen, Nationalmuseet (public domain)

Kreative med symbolene

Vikingtiden var preget av symbolsk mangfoldighet – eksempelvis har arkeologer i Jylland funnet en støpeform fra 900-tallet som både kunne lage Thorshammere og kristne kors.

Dagens viking-entusiaster, asatroende og andre som prøver å vekke til live vikingtradisjoner er ofte vel så kreative med symbolene – til forskernes store irritasjon.

Moderne viking tatovert med vikingsymboler.
© Shutterstock

Tatoveringer

Moderne vikinger har ofte armene fulle av tatoveringer. Men det er slett ikke sikkert at de historiske vikingene var tatoverte. Den eneste kilden til mulige viking-tatoveringer er arabiske ibn Fadlan, som i 922 beskrev en gruppe vikinger ved Volgaelven: «Fra fingerspiss til hals har hver av dem en samling trær, figurer og lignende.»

Runealfabetet "Eldre Futhark".
© Shutterstock

Runer

I moderne runemagi brukes ofte runer fra den eldre futhark – et alfabet på 24 tegn som var i bruk i jernalderen. I vikingtiden overtok et forenklet runealfabet på 16 tegn – men den historisk korrekte yngre futhark brukes ikke så ofte av tidsalderens entusiaster.

Æges hjelm
© Shutterstock

Æges hjelm og Vegvisir

Ifølge moderne vikinger gir symbolet Ægishjálmur (islandsk for Æges hjelm) beskyttelse, mens symbolet Vegvísir (Veiviseren) hjelper bæreren å finne veien. Historikerne kan dog ikke endelig bevise at de to snøkrystall-lignende tegnene som kjennes fra islandske bøker om magi fra 1600-1800-tallet har røtter i vikingtiden.