Vikingenes symboler – de skjulte betydningene

Beskyttelse og styrke

Mange vikinger bar en Torshammer som hengesmykke rundt halsen.

Ifølge nordisk mytologi beskyttet guden Tor verden mot de lunefulle jotnene ved hjelp av hammeren Mjølner – som etter et velrettet kast vendte tilbake til gudens hånd som en boomerang.

Ved å bære en liten etterligning av Mjølner trodde vikingene at Tor ville gi dem sin beskyttelse og styrke. En Torshammer kunne være laget av sølv, bly, jern, rav, bronse eller gull.

Smykkene var spesielt utbredt på 900-tallet, da de første kristne vikingene begynte å gå med kors rundt halsen.

Det har fått enkelte arkeologer til å tolke Torshammeren som en reaksjon på kristendommens inntog. Med andre ord gikk vikingene ifølge denne teorien med Torshammer for å vise sin lojalitet til den gamle troen.

Livets syklus

Vikingene trodde at asketreet Yggdrasil sto midt i gudenes hjem Åsgard og derfra bredte sine greiner over hele verden.

Treet symboliserte både livets syklus og forbindelsen mellom alle ting i universet. Ifølge en myte knyttet Yggdrasil dermed ni forskjellige verdener sammen.

Navnet Yggdrasil kan oversettes med «Odins hest» og henviser til en fortelling hvor guden Odin hang fra verdenstreet i ni netter og ni dager for å oppnå visdom.

I mytologien holdt gudene møter ved Urds brønn, en hellig kilde under en av treets tre røtter.

Under en annen rot bodde dragen Nidhogg, og i toppen av trekronen satt dens uvenn, fuglen Vidofnir, mens ekornet Ratatosk holdt kommunikasjonen i gang mellom de to motstanderne ved å løpe opp og ned stammen.

Historikerne har bare kjennskap til noen få avbildninger av Yggdrasil fra selve vikingtiden, deriblant et veggteppe fra sen vikingtid i den svenske landsbyen Överhogdal.

De trebente drikkehorn

En triskele er en figur av tre «bein» eller spiraler som utgår fra samme punkt.

Ordet kommer fra triskelos, gresk for «trebent».

For vikingene symboliserte triskelen diktekunstens gud Odin.

Ifølge en myte sov Odin tre netter sammen med jotunkvinnen Gunnlod, som voktet den såkalte skaldemjøden – fremstilt av blodet til Kvase, verdens klokeste mann.

Som takk for den erotiske opplevelsen fikk Odin ta tre slurker av skaldemjøden, som ble oppbevart i tre kar.

Men guden slukte all skaldemjøden, forvandlet seg til en ørn og flyktet med den verdifulle drikken, som han siden spyttet ut igjen langt fra jotnene.

Skaldemjøden gjorde ifølge myten vikingtidens diktere – skaldene – i stand til å dikte sine kvad.

En 800-talls runestein fra den danske landsbyen Snoldelev viser en triskele dannet av tre drikkehorn – trolig de hornene som Odin brukte til å drikke skaldemjøden.

Triskeler er også viktige symboler i den såkalte Jellingstilen, som utsprang fra vikingkongen Harald Blåtanns kongssete Jelling i siste halvdel av 900-tallet.

Overgangen mellom liv og død?

En valknute (eller valknop) består av tre sammenflettede trekanter.

Selv om forskerne er uenige om symbolets nøyaktige betydning, er valknuten knyttet til guden Odin og vikingene som falt på valen (slagmarken).

Ifølge mytologien ble de falne båret av valkyrjene – Odins kvinnelige tjenere – til Odins hjem Valhall, hvor det alltid var rikelig med mjød og svineflesk til de gjenoppstandne krigerne.

Valknuter er blant annet kjent fra billedsteiner på den svenske øya Gotland og fra vikingtidens Øst-England, hvor de er å finne på enkelte gravurner sammen med bilder av hester og ulver – dyr som tradisjonelt var knyttet til Odin.

Ifølge en teori representerer valknuten overgangen mellom liv og død.

Vikingenes livssymbol

Solhjulet er et eldgammelt symbol med røtter lenge før vikingtiden.

Solhjulet – norrønt sólarhvél – ligner et kors som er innrammet av en sirkel.

Det fantes også en åpen versjon, som historikere kaller svastika eller hakekors – en variant som i dag er tungt belastet av Hitlers bruk av tegnet for å symbolisere nazismen.

Men i vikingtiden var både solhjulet og hakekorsvarianten knyttet til den livgivende solen.

Det var et positivt symbol som ga menneskene hell, velstand og beskyttelse.

Symbolet dukker opp på blant annet runesteiner, ofte i forbindelse med navnet Tor.

Ifølge enkelte forskere hadde solhjul og Torshammere samme betydning for vikingene.

Runenes hemmelighet

For vikingene var de kantede runene ikke bare bokstaver å skrive med, men også knyttet til magi.

Derfor kunne runene i seg selv symbolisere magisk beskyttelse mot for eksempel sykdom.

Ordet rune er beslektet med det norrøne rún, hemmelig, og assosiasjonen til det overnaturlige stammer fra norrøn mytologi.

Ifølge eddadiktet Hávamál (Den høyes, dvs. Odins, tale) ble runekunsten oppfunnet av Odin selv: «Odin skar runer/når ingen var til.»

Ideen til skriften kom til guden etter at han i ni netter og ni dager hadde hengt sulten og tørst fra verdenstreet Yggdrasil, gjennomboret av et spyd.

I vikingtiden brukte volver (spåkoner) og andre spesielt initierte runene til å utøve både ond og god seid (magi).

Egil Skallagrimssons saga forteller hvordan den islandske skalden Egil helbredet en syk pike som var blitt forhekset av «falske runer».

Egil ristet en runebesvergelse inn i en trestav som ble lagt under pikens hodepute. Etter dette ble jenta, ifølge sagaen, frisk igjen.

Dragehoder og gripedyr

Vikingenes kunst er full av merkelige skapninger hvis betydning forskerne ikke alltid kjenner.

Det mest kjente eksemplet er angivelig det gapende dragehodet, som ble skåret inn i forstavnen på mange vikingskip til skrekk og advarsel for fienden.

Et annet mystisk vesen er de såkalte gripedyrene, som dukker opp på blant annet smykker fra tidlig vikingtid.

Gripedyrene griper alltid fatt i enten seg selv eller andre gripedyr.

Maskesteinen fra Aarhus forestiller en demonisk figur med horn og sammenflettede lemmer.

Forskerne mener at skapningen skulle beskytte eierne av den store runesteinen mot onde ånder.

Noen ganger kan imidlertid historikerne tyde dyresymbolene med større sikkerhet.

Dragelignende slanger på runesteiner blir for eksempel ofte knyttet til Midgardsormen, sjøormen som ifølge norrøn mytologi lå rundt verden.

Og fuglesmykker og avbildninger av fugler på for eksempel bildesteiner fra den svenske øya Gotland forbindes vanligvis med Odins to ravner Hugin og Munin (norrønt for tanken og minnet) – symboler på Odins visdom og de falne krigernes etterliv i gudens bolig, Valhall.