Byggkorn som er funnet i et langhus på Island, stammer fra år 800. Det viser karbon 14-analyser. Oppdagelsen flytter vikingenes ankomst til vulkanøya over 70 år lenger tilbake.
Hittil har historikerne satt sin lit til den såkalte Landnåmabok fra 1100-tallet. Her står det at en viking ved navn Ingólfur Arnarson var den første kolonisten.
Han ankom til området ved nåtidens Reykjavik i 874 og bygget et hus som arkeologene har funnet restene av.
Men mange eksperter har lenge hevdet at Arnarson ikke var den første vikingen som slo seg ned på Island, og nye utgravinger på østkysten bekrefter teorien deres.
Det største av langhusene er 40 meter langt, og her har arkeologene funnet mynter fra Midtøsten.
Sommerleir førte til kolonisering
På kysten øst for den store Vatnajökull Nasjonalpark har arkeologene funndet spor av vikinger som bodde på øya lenge før Arnarson kom dit.
Siden 2015 har forskerne holdt på å grave ut to langhus, og i det største og eldste fant man bygg som viste seg å stamme fra år 800.
"Nå vet vi at den vestlige delen av huset var en smie," forteller utgravingens leder, Bjarni Einarsson.
Arkeologene har ikke funnet redskaper som ble brukt av vikingtidens kvinner, så Einarson mener at huset bare har vært bebodd under jakten om sommeren.
Her fanget vikingene hval, sel og fugl langs kysten av Island. Men han mener jaktekspedisjonene innledet koloniseringen:
"Først var det sesongbetingede leire, og så fulgte den egentlige koloniseringen av Island."