Vikinggudtempel funnet i Norge
En gruppe arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen har gjort et oppsiktsvekkende funn i Ose på Sunnmøre.
I forbindelse med et nytt boligområde kom forskerne nemlig over restene av et såkalt gudehov (et tempel) som enten stammer fra yngre jernalder eller den tidlige vikingtiden.
Bygningen var oppført i tre - i dag er stolpehullene de eneste vitnene om den. Ut fra hullene kan arkeologene se at templet har vært omtrent 14 m langt og 7 m bredt.
Midt i bygningen fant de enda fire stolpehull som har båret et slags tårn. Utformingen av bygningen minner om lignende gudehov fra yngre jernalder som arkeologer har funnet ved Uppåkra i Skåne (Sverige) og Tissø på Sjælland (Danmark).
Tradisjonen med å oppføre store templer i Norden begynte på 500-tallet e.Kr. Tidligere hadde tilbedelsen av gudene ofte foregått utendørs, men nå rykket de religiøse handlingene og ofringene inn i gudehovene.
Tempel av tre gjenoppstår i digital form
Forskerne fra Bergen har fremstilt en 3D-modell av hvordan templet kan ha sett ut i vikingtiden.
Stolper bar taket
Takket være funn av stolpehull vet arkeologene hvordan templets grunnplan har sett ut: I alt 16 stolper bar bygningens tak - seks stykker på hver av husets langsider samt to i hver gavl.
Inspirasjon fra kristendommen
Inne i midten av templet har arkeologene funnet fire stolpehull som kan ha båret et tårn. Vikingene kan ha hentet inspirasjon til dette fra kristne kirker i syden.
En mektig familie sto bak
Forskerne antar at templet ble reist av en velstående familie - både for å vise gudene respekt og for å understreke familiens høye sosiale status.
Samfunnstopp bygget hus til gudene
Templet er etter all sannsynlighet oppført av en rik familie, forklarer den danske arkeologen Søren Diinhoff, som arbeider på Universitetsmuseet i Bergen.
"I takt med at samfunnet ble mer klasseinndelt opp gjennom jernalderen, overtok de førende familiene kontrollen med den religiøse kultpraksisen," forteller han til nettmediet Live Science.
I forbindelse med utgravingen har arkeologene også funnet en rekke bålsteder rundt bygningen.
Knyttet til funn av dyreknokler mener forskerne at bålene kan ha vært brukt til å forberede rituelle måltider til gudene, som sannsynligvis har vært representert ved trestatuer inne i hovet.
