Vikingkolonier frøs og sultet i Nord-Atlanteren
Ny forskning viser at temperaturene falt drastisk noen år etter at vikingene koloniserte Island og Grønland. Det kalde været fikk fatale konsekvenser.
Ved å undersøke muslingskall har forskerne med stor nøyaktighet kunnet beregne temperaturen i Nord-Atlanteren i vikingtiden.
Vikingene kunne ikke ha valgt et dårligere tidspunkt til å bosette seg på Island og Grønland. Det viser ny forskning, som slår fast at den gjennomsnittlige temperaturen i Nord-Atlanteren falt nesten seks grader kort tid etter at vikingene koloniserte området omkring år 870. Temperaturfallet var sannsynligvis sterkt medvirkende til hungersnøden vikingene led under på både Grønland og Island.
Forskerne har funnet de historiske temperatursvingningene ved å måle to oksygenisotoper i skallene fra blant annet muslinger. Ettersom antall oksygenisotoper varierer med vanntemperaturen, har forskerne kunnet lage den hittil mest nøyaktige kartleggingen av temperatursvingningene i perioden hvor vikingene inntok Nord-Atlanteren. Metoden er så nøyaktig at forskerne til og med kan bestemme temperaturen i forskjellige måneder.
Ifølge kjemikeren William Patterson, som står bak undersøkelsen, kunne bare én grad lavere sommertemperatur innebære 15 prosents nedgang i jordbruksavlingene.