Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Vikings - fakta eller fri fantasi?

Vikinger

Den irsk-kanadiske tv-serien Vikings handler om sagnhelten Ragnar Lodbrok og sønnene hans. Men mange beretninger er lånt fra andre vikinger.

År 750

Dro kvinner i kamp?

I tv-serien: Ragnar Lodbroks kone og flere andre kvinner er skjoldmøyer og deltar ivrig i slagene.

Fakta: Islandske sagaer har flere beretninger om kvinnelige krigere, såkalte skjoldmøyer.

Historikerne kan derfor ikke avvise at de eksisterte i vikingtiden. Teorien fikk vind i seilene i 2017, da DNA-analyser slo fast at skjelettet i en krigergrav funnet i den svenske byen Birka var en kvinne.

Andre forskere er imidlertid fortsatt skeptiske, fordi knoklene lett kan ha blitt forbyttet under utgravningene på 1800-tallet.

Ifølge sagaer kjempet skjoldmøyer under Bråvallaslaget rundt år 750.

År 804

Ifølge sagn ble Ragnar konge i 804.

Ragnar Lodbrok spilles i tv-serien av australske Travis Fimmel.

© hbonordic.com

År 820

Utenfor Tønsberg har arkeologer gravd ut et vikingskip fra 820, det såkalte Osebergskipet.

Er vikingskipene realistiske?

I tv-serien: Lodbroks vikingskip har mange historisk korrekte detaljer, men også noen pussige glipper.

For eksempel er styrepinnen konsekvent på feil side, og seriens båtbygger, Floki, er tilsynelatende helt alene om å bygge et skip.

Fakta: Det lengste vikingskipet som arkeologene har funnet, er det 36 meter lange Roskilde 6, men i serien er de fleste skipene vesentlig mindre, noe som er ganske realistisk.

Til farefulle reiser i ukjente land var små skip enklere å håndtere – de kunne for eksempel lettere slepes over land når vikingene støtte på hinder som fosser og grunne farvann.

Skipsbygging krevde til gjengjeld mange menns
og kvinners arbeid. Styrepinnen (datidens ror) satt ikke på skipets venstre side, men på høyre.

Vikingskip skiftet retning ved hjelp av en styrepinne, som i tv-serien er plassert på feil side.

År 845

Forsøkte vikinger å plyndre Paris?

Ja, Ragnars beleiring av Paris bygger på virkelige hendelser.

Angrepet på Paris i år 845 ble ledet av en danske ved navn «Reginheri» (Ragnar), men i Lodbroks saga er det ingen fortelling om Paris.

Reginheris flåte besto av 120 skip med mer enn 5000 menn om bord, mens Lodbrok i tv-serien rår over omtrent 100 skip og vel 2000 vikinger.

I tv-serien blir pariserne rammet av pest under beleiringen. Historiske kilder sier derimot at mange vikinger døde av pest, men beleiringen fortsatte.

Rambukker og beleiringstårn brukes i tv-serien til å forsere bymuren. Ingen historiske verk nevner at vikingene hadde slike beleiringsvåpen.

7000 pund sølv fikk vikingene for å heve beleiringen, og så dro de hjem, forteller historiske kilder. I serien blir de værende.

Ragnar spiller død og bæres i tv-serien inn i Paris i en kiste for å bli gravlagt. Trikset ble brukt under et annet vikingtokt til byen Luna i Italia.

Vikinger beleiret Paris i 845.

År 866

Ragnar Lodbrok døde i England i 865-866.

Døde Ragnar Lodbrok av slangebitt?

I tv-serien: Ragnar Lodbrok får en grufull død da kong Ælla fôrer slangene sine med den barske vikingen.

Fakta: I sagaen om Lodbrok er den dødsdømte vikingens siste replikk: «Grynte ville grisene, hvis de visste hvor mye galten lider».

Deretter kaster kong Ælla ham i «ormegården» sin.

Ælla var konge av North-umbria i Nord-England, og døde under et slag mot vikinger i år 867.

Mens Ælla er en historisk person, er ormegården fri fantasi fra 1200-tallet.

Hvis det virkelig var kong Ællas (og slangens) verk at Ragnar døde, må det ha skjedd like før år 867.

© hbonordic.com

År 867

Ifølge sagaene var Ivar Beinlause med i England i 867.

Snakker de ekte vikingspråk?

I tv-serien: Ved hjelp av runesteiner og sagaer har forskere rekonstruert vikingenes språk, og ifølge serieforfatteren Michael Hirst, har skuespillerne tatt timer med eksperter.

Fakta: Tv-seerne kan dessverre ikke bruke serien til å lære å snakke som en viking, for Vikings er et språklig sammensurium av moderne islandsk, skandinavisk, engelsk og gamle vikingord.

I en scene roper Lodbroks sønn Ivar Beinlause: «Veizt tú ekki wrorr ek em? Ér kan ekki drepa mik... Ek em Ivar the Boneless!»

Det skal angivelig bety: Vet dere ikke hvem jeg er? Dere kan ikke drepe meg. Jeg er Ivar Beinlause.

På korrekt vikingmål ville han snarere ha ropt: «Vituð* ér ekki hverr ek em? Ér kunnuð ekki drepa mik! Ek em Ívarr hinn Beinlausi».

*ð uttales som th i det engelske ordet the.

År 870

Vikingene koloniserte Island i 870.

Endte treller fra Kina i Norden?

I tv-serien: I sesong 4 har Ragnar Lodbrok et forhold til den kinesiske trellkvinnen Yidu, som han fikk med som krigsbytte fra Paris.

Fakta: Selv om vikingene kjøpte og tok til fange slaver fra Irland, Øst-Europa og Nord-Afrika, tyder ingenting på at kinesere ble holdt som treller.

Tv-serien bygger episoden på geografen Ibn Khordadbehs beretning.

Perseren skrev i 870 at svenske vikinger «kom til Kina». Selv om nordiske ravfigurer fra vikingtiden er funnet i Kina, er Ibn Khordadbehs påstand omstridt.

De fleste historikere avviser at vikingene nådde helt til Kina. Ravet må ha kommet til Kina via tyrkiske mellommenn, mener ekspertene.

En bok fra 870 sender vikinger helt til Kina.

© hbonordic.com

Oppdaget vikingene Island ved et uhell?

I tv-serien: Båtbyggeren Floki kommer på et tidspunkt ut av kurs ved De britiske øyer, og driver i land på den ubebodde øya Island.

Fakta: Scenen bygger på middelalderens gjenfortelling av hvordan Island ble kolonisert i årene 870 til 930.

Ifølge den såkalte Landnåmabok fra 1100-tallet ble Island oppdaget av en viking som kom på avveie i et uvær.

Tv-figuren Floki er sannsynligvis inspirert av Flóki Vilgerðarson, den første som bevisst satte kursen mot Island.

Med i båten fra Færøyene hadde han ifølge Landnåmabok tre ravner som skulle hjelpe ham å finne land.

Derfor fikk han tilnavnet Ravne-Floki.

Eyelineren er korrekt! I serien er båtbyggeren Floki malt rundt øynene. En arabisk kjøpmann fortalte fra sitt besøk i vikingenes handelssentrum Hedeby at både menn og kvinner brukte sminke i ansiktet.

© hbonordic.com

År 871

Kjempet biskoper på slagmarken?

Kirkens menn i blodige nærkamper virker nesten for fantasifullt, men her treffer Vikings-serien faktisk helt blink.

I tv-serien: Den britiske krigerbiskopen Heahmund kaster seg ivrig inn i kampene mot vikingene i femte sesong av Vikings.

Fakta: Heahmund bygger på en virkelig person ved samme navn, som døde i kamp mot vikinger under slaget ved Marton i 871.

Om biskop Heahmund faktisk svingte sverdet, er ikke kjent.

Feltprester fulgte i vikingtiden kristne hærer, men de fleste holdt seg pent i bakgrunnen.

Noen av dem brøt normen, og arkeologer har funnet bilder av biskoper i rustning og beretninger om stridslystne kirkefolk.

I 997 fikk den tyske biskopen Ramward av Minden et øre skåret av under kamper med slaviske krigere, og siden drepte bispen en mann som forsøkte å spidde ham med lansen sin.

Prester var ofte å se på Europas slagmarker for tusen år siden.

© Imageselect

År 911

Vikingen Rollo fikk Normandie i 911.

Ble Rollo frankernes livvakt?

I tv-serien: Ragnar Lodbrok har en sjalu storebror kalt Rollo, som den frankiske kongen bestikker til å forsvare Paris mot andre vikinger.

Fakta: I motsetning til Lodbrok er Rollo definitivt en historisk person. Han kom fra Danmark eller Norge, der han ble kalt Gange-Rolv – Rolv som går – fordi han angivelig var så stor at ingen hest kunne bære ham.

I 876 erobret kjempen den franske byen Rouen, som i likhet med Paris ligger ved Seinen. I 911 ga den vestfrankiske kongen Rollo hertugdømmet Normandie og sin datter Gisela, mot at han hindret at andre vikinger angrep Paris.

Rollo var ikke i familie med den Ragnar som beleiret Paris.

© hbonordic.com

År 922

Ofret vikingene hverandre til Odin?

I tv-serien: I første sesong vil Ragnar Lodbrok ofre sin kristne trell Athelstan, men han behager ikke gudene.

I stedet melder vikingen Leif seg frivillig til å bli ofret.

Fakta: Ingen funn eller skriftlige kilder ty­der på at vikingene ofret sine egne. Dyr ble jevnlig slaktet og gitt til åsatroens guder, og iblant måtte også treller late livet for å mildne Odin og Tor.

Arkeologene har funnet vikinger som ble gravlagt sammen med bakbundne og henrettede treller.

Den arabiske reisende Ibn Fadlan møtte rundt år 922 vikinger ved elva Volga i Russland, og de var i ferd med å ofre:

«Når en av høvdingene deres er død, sier hans familie til trellkvinnene og tjenerne hans: Hvem av dere vil dø sammen med ham? Da sier en av dem ‘jeg’. De fleste som gjør dette, er trellkvinner», skrev Ibn Fadlan.

Vikingen Leif lar seg ofre til Odin og Tor i første sesong.

© hbonordic.com

Var krigerne tatoverte?

I tv-serien: Alle vikinger har en rekke tatoveringer på kroppen, armene og hodet.

Fakta: Arkeologene har ikke funnet godt bevarte lik fra vikingtiden, og tatoveringer er bare kjent fra én skriftlig kilde.

Under sitt møte med vikinger i 922 skrev araberen Ibn Fadlan:

«Fra fingerspiss til hals har hver av dem en samling trær, figurer og lignende». Arkeologene tolker Fadlans ord som kroppsdekorasjon, og det er antagelig snakk om tatoveringer.

År 950

Hedeby bygde i år 950 en 1300 meter lang palisade.

Hvor lå Ragnar Lodbroks hovedstad?

I tv-serien: Av uforklarlige årsaker heter Ragnar Lodbroks by «Kattegat» og ligger i Norge.

Fakta: Lodbroks hovedstad må være oppkalt etter farvannet mellom Danmark og Sverige, og er fri fantasi.

Byer med flere hundre innbyggere var sjeldne for tusen år siden, da vikingene levde som bønder og bodde spredt. Men enkelte unntak viser at størrelsen på mail «Kattegat» ikke er en vill overdrivelse.

Forskning tyder på at Hedeby i vikingtidens Danmark hadde 1000–2000 innbyggere i sin storhetstid. Den var dermed Nordens største by.

Akkurat som «Kattegat» hadde Hedeby gangbaner av tre og voller med palisader til å beskytte innbyggerne mot angrep fra sjøsiden og fra land.

Kattegat er i tv-serien en nordisk storby.

© hbonordic.com

År 986

Eirik Raude dro til Grønland i 986.

Vikingtidens volver reiste fra gård til gård, men i tv-serien bor spåmannen «Seeren» i byen Kattegat.

© hbonordic.com

Måtte alle slikke volvens hånd?

Et sært opptrinn i serien er hovedpersonenes besøk hos en spåmann som krever at de slikker hånden hans.

I tv-serien: Mange fans har undret seg over hvorfor vikingene i tv-serien slikker på Seerens hånd når han har spådd dem.

Fakta: Ritualet er skuespillernes egen oppfinnelse, avslører Katheryn Winnick, som spiller rollen som Lodbroks første kone, Lagertha:

«Å slikke hånden sto ikke opprinnelig i manuskriptet, men ble lagt til fordi vi fikk lyst til å gjøre noe originalt og annerledes».

I serien er Seeren en mann, mens vikingtidens synske magikere var kvinner. De ble kalt volver, og nøt stor respekt.

Eirik Raudes saga beskriver en volves besøk på en gård: «Da hun kom inn, kjente alle seg forpliktet til å hilse sømmelig på henne».

År 1000

Kunne kvinner søke skilsmisse?

Vikings-serien er spekket med sterke kvinner som hersker, kjemper og dropper mannen når det passer dem.

I tv-serien: Ragnar Lodbrok er gift med Lagertha, men kona forlater ham da Ragnar gjør en annen kvinne gravid.

Fakta: Araberen At-Tartuschi besøkte rundt år 1000 vikingenes handelssentrum Hedeby.

Han skrev at byens kvinner fritt kunne skille seg, og hans ord får støtte av både de islandske sagaene og lovsamlingen «Grågås» fra 1117.

Den islandske «Grågås» forteller at vikingkvinnen hadde rett til å kreve skilsmisse hvis hennes mann var voldelig eller ikke hadde delt seng med henne på tre år.

© hbonordic.com

Vikingtidens sterke kvinner

  • Når vikinghøvdingen dro på tokt, regjerte kona i hans sted.

  • Kvinner kunne selv velge sine ektemenn.

  • Rike kvinner fikk overdådige gravgaver. Oseberg-kvinnen fikk for eksempel et skip, en vogn og silke med seg i døden.

År 1016

Stigbøylen kom til England med vikingene i 1016.

Hadde Ivar en stridsvogn?

I tv-serien: Ragnars sønn Ivar Beinlause rir rundt på slagmarken i en stridsvogn.

Fakta: Sagaen om Ragnar Lodbrok forteller at Ivar Beinlause ble båret på et skjold under slagene i England.

Selv om de var dyktige ryttere, brukte vikingene verken hester eller vogner i kamp.

Ifølge en teori lærte engelskmennene å bruke stigbøyler av vikingkongen Knut den stores krigere, som angrep landet i 1016.

Vikingene red på små hester og steg av når de kom frem til slagmarken. Her kjempet de til fots.

I­føl­ge Lodbroks saga kunne ikke Ivar Beinlause gå, men han var en dyktig leder.

© hbonordic.com

År 1025

En frigitt trell reiste en runestein rundt år 1025.

Kunne treller gjøre karriere?

I tv-serien: Munken Athelstan tas til fange og blir trell i «Kattegat», men ender med å bli Ragnars nære venn.

Fakta: Sagaer og krøniker nevner ikke noe om at Lodbrok hadde en kristen kammerat, men i vikingtiden var det mulig for treller å vinne sin frihet.

I byen Hørning, litt sør for Aarhus, hyller en frigitt trell sin tidligere eier på en runestein.

«Toke smed reiste steinen etter Troels, Gudmunds sønn, som ga ham gull og frihet», forteller inskripsjonen, som vitner om at Toke både ble fri og velstående.

Trellen Tokes runestein viser også at han eller hans tidligere eier var kristen.

© Rógvin N. Johansen, Foto/Medie Moesgaard Museum

År 1030

Blodørnen nevnes av en skald i 1030.

Er blodørnen myte eller virkelighet?

I tv-serien: Vikingene straffer sine usleste fiender med en smertefull død, kalt en «blodørn». De skjærer uslingens ribbein løs fra ryggraden og trekker lungene ut gjennom ryggen, slik at de ser ut som vinger.

Fakta: Mer enn 150 år etter vikingenes angivelige hevntokt mot Lodbroks morder skrev skalden Sigvat Tordarson at Ivar Beinlause «skar en ørn» på den angelsaksiske kong Ællas rygg, eller at Ællas rygg «ble revet opp av en ørn», alt etter hvordan det norrøne diktet fortolkes.

Ørner over slagmarken var en velkjent metafor i vikingtiden, og diktet kan derfor referere til at Ivar drepte kongen.

© Shutterstock

År 1041

Vikingen Ingvar døde i et muslimsk land i 1041.

Red vikinger gjennom Sahara?

I tv-serien: Ragnar Lodbroks eldste sønn, Bjørn Jernside, reiser helt til Nord-Afrika.

Fakta: En viking ved navn Bjørn Jernside nevnes i frankiske kilder, men om han er i familie med den Ragnar som beleiret Paris i 845, vites ikke.

Vikinger på tokt trengte inn i Middelhavet, og det er ikke umulig at de også herjet langs kysten av Nord-Afrika.

Men de krysset neppe Sahara. Ifølge runesteiner nådde vikingen Ingvar den vidfarne helt til Serkland, som var vikingenes navn for det muslimske abbasidekalifatet.

Rikets nordgrense var Svartehavet og Det kaspiske hav, som vikingene seilte nedover Russlands elver for å nå frem til.

Bjørn Jernsides reise gjennom Saharas ørken er fri fantasi.

© hbonordic.com

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul