I en pressemelding har Nordjyske Museer annonsert funnet av to vikingskatter som har blitt datert til rundt 980. Medlemmer av Nordjysk Detektorforening oppdaget skattene i nærheten av Hobro ved byen Bramslev.
De to skattene inneholder til sammen omtrent 300 sølvbiter og 50 mynter og ble funnet i nærheten av vikingborgen Fyrkat, som vikingenes store byggmester, danskekongen Harald Blåtann, bygget rundt 980.
Museumsinspektør Torben Trier Christensen ved Nordjyske Museer er begeistret for funnet:
«Det kan gi oss så mange nye detaljer om samfunnet på Harald Blåtanns tid. I dette tilfellet er tilknytningen til Fyrkat og nedgravningen bare åtte kilometer unna megaspennende.»
Mynter var et symbol på kristningen av danene
De to skattene ble funnet under 50 meter fra hverandre, og blant de mange myntene er det spesielt de såkalte korsmyntene som arkeologene finner interessante. Korsmyntene ble laget i forbindelse med Harald Blåtanns forsøk på å kristne danene og ble preget på 970- og 980-tallet, før kongen mistet makten til sønnen Svein Tjugeskjegg på midten av 980-tallet.
Funnet kan kaste nytt lys over tiden, ettersom vikingborgen Fyrkat ikke langt fra funnstedet bare ble brukt i en kort periode rundt år 980. Christensen tror at de som har gravd ned skatten, kan ha hatt direkte tilknytning til Harald Blåtanns folk på vikingborgen og understreker:
«Bosetninger der slike skatter er gravd ned, er ikke akkurat ordinære landsens bosetninger. Det er folk av rang som har bodd på disse stedene. De er de eneste som har hatt tilgang til så store mengder sølv.»
De såkalte korsmyntene ble preget av Harald Blåtann etter at han reiste Jellingsteinen i 965. De ble trolig innført som propaganda for å understreke hans kristning av danene.
Skatter kan løse gammelt mysterium
Funnstedene bød på flere overraskende skatter: Det ble også funnet to sirlig dekorerte kuler på en liten bit avklippet sølvstang som opprinnelig har vært en del av en usedvanlig stor ringnål. Begge er laget av sølv og veier ca. 70 gram.
Ringnåler var smykker som ble laget for å holde klærne på plass, f.eks. kapper. Det var spesielt samfunnstopper i vikingtidens Irland og på naboøyene som brukte dem. Arkeologene anslår at hele smykket har veid rundt et halv kilo og at det opprinnelig ble båret av en biskop eller en konge.
Ringnålen stammer trolig fra et av vikingenes tokter til Irland og har blitt hakket i stykker fordi vikingene ikke var interessert i håndverket, men bare i sølvets verdi.
Fra et historisk perspektiv er funnstedet det mest interessante med disse skattene.
Fyrkat og Harald Blåtanns andre ringborger var bare i bruk i en svært kort periode rundt år 980. Det er fortsatt et mysterium hvorfor Harald Blåtann brukte enorme ressurser på å bygge minst syv ringborger som ble nedlagt etter kort tid. Men ved Trelleborg på Sjælland er det funnet spor etter kamphandlinger.
«Borgene ble kanskje ikke oppgitt helt frivillig, og muligens skjedde det i forbindelse med det endelige oppgjøret mellom Harald Blåtann og sønnen Svein Tjugeskjegg. Hvis det har vært uroligheter ved Fyrkat, gir det god mening at den lokale stormannen her ved Bramslev har valgt å stikke unna verdisakene sine», sier Christiansen.
Dermed kan skattene være med på å løse en av vikingtidens største gåter.
Størstedelen av ringnålen er hakket av og er sannsynligvis smeltet om, enten til sølvmynter eller smykker i vikingenes egen stil.