Vikingenes skip gjorde europeiske farvann usikre i århundrer, før de begynte å forsvinne fra skandinaviske farvann på 1200-tallet. De ble erstattet av såkalte kogger.
Den nye båten hadde høyere sider, større lasteevne og etter hvert fikk den dessuten dekk og et akterror i stedet for styreåre.
Andre holdt fast ved langskipet og videreutviklet det.
Mange vikinger hadde bosatt seg på Hebridene, på den skotske vestkysten og nordkysten av Irland, og der forble en variant av det tradisjonelle krigsskipet det vanligste transportmiddelet til sjøs helt frem til 1600-tallet.
Ingen eksemplarer av skottenes birlinn har overlevd til i dag.
Samtidige avbildninger viser imidlertid et fartøy som minner mye om langskipet.
I likhet med forgjengeren hadde en birlinn klinkbygd skrog med overlappende bord.
Skipet kunne gå for årer eller seil, og var derfor perfekt til bruk på strekningen mellom Skottland og Irland.
Der er været lunefullt, og farvannene trange og fulle av skjær.
I motsetning til vikingskipet hadde en birlinn et fastmontert ror, og større høydeforskjell mellom for- og akterstavn.
I middelalderen hadde den mektige høylandsklanen MacDonald en hel birlinn-flåte.
De ble brukt til å kontrollere store besittelser på Hebridene. Birlinnen gikk først ut av bruk på midten av 1600-tallet.