leemage/getty images
voodoo

Voodoo - skrekk-religion utløste revolusjon

Voodoo oppsto på slaveplantasjene i Amerika som en blanding av afrikansk religion og katolisisme. I Vesten forbindes voodoo mest med svart magi og zombier, men på Haiti utløste den en revolusjon i 1791.

Den 22. august 1791 var en stor gruppe slaver samlet til en hemmelig seremoni i skogen Bois Caiman i den franske kolonien Saint-Domingue (det nåværende Haiti).

Seremonien ble ledet av en enormt høy slave: voodoopresten Dutty Boukman. Han kunne lese og var blitt inspirert av ideene om frihet og likhet fra den franske revolusjonen som hadde startet to år tidligere.

Ved sin side hadde Boukman en mektig prestinne som var født i Afrika. Hun kom med en profeti om at Boukman og andre slaver skulle føre an i et opprør som ville befri de svarte på Saint-Domingue fra slaveåket for evig og alltid.

Under ritualet ble det ofret et villsvin som skulle symbolisere skogens frihet og forfedrenes ånder.

I haitiansk tradisjon blir voodoomøtet i Bois Caiman regnet som starten på det slaveopprøret som kom til å vare i over ti år, selv om moderne historikere gjerne vil nedtone begivenhetens betydning.

voodoodukke

Voodoodyrkere mente fiender kunne svekkes ved å stikke nåler i dukker som lignet dem.

© Shutterstock

Martyrdød skapte samhold

Opprørslederen Boukman selv døde i kamp kort etter at opprøret hadde brutt ut.

Franskmennene lot hodet hans bli vist frem overalt i et fromt håp om at de opprørske slavene ville miste motet når de innså at lederen var død. Men resultatet ble det stikk motsatte. Boukman fikk status som martyr.

Selv om andre faktorer enn de svartes sterke tro også spilte inn – for eksempel ble franskmennene rammet av tropiske sykdommer – klarte slavene til slutt å beseire de franske styrkene.

I 1804 ble den selvstendige nasjonen Haiti kunngjort – verdens første svarte republikk og historiens eneste eksempel på et vellykket slaveopprør.

Men kolonimaktene ville ikke anerkjenne en nasjon av slaver. Omverdenen boikottet landet der den nye herskende klassen fortrinnsvis besto av mulatter.

Således nektet Vatikanet å sende katolske prester til Haiti helt frem til 1860.

Det ble satt ut rykter om kannibalisme, zombier og seksuelle orgier, og religionen voodoo ble beskrevet som ren svartekunst – et bilde som henger ved i f.eks. skrekkfilmer fra Hollywood.

De berømte voodoodukkene med nåler i, som man ofte kan se i film og på TV, hadde likevel ikke mye med virkelig voodoo å gjøre.

Visst ble det brukt dukker i enkelte ritualer, men det forekom forholdsvis sjelden. Men siden den slags dukker er ettertraktet salgsvare enten som suvenir eller samlerobjekt, har de nå blitt en stor del av den kommersielle “turistvoodooen”.

Hverdagsreligion på Haiti

Selv om det faktisk forekommer tro på svart magi og zombier i voodoo, er det i dag først og fremst en hverdagsreligion for millioner av mennesker – især i Haiti, men også i det sørlige USA.

Etter revolusjonen utvandret mange haitianere til områdene omkring New Orleans. Der utviklet de sin egen variant av voodoo – ofte kalt hoodoo.

Lignende såkalte afroamerikanske religioner finnes i andre land med en befolkning som i stor utstrekning stammer fra Afrika – så som Cuba (santeria) og Brasil (candomblé).

Navnet vodou (som er stavemåten haitianerne selv benytter; voodoo er en engelsk forvanskning) kommer av ordet for “ånd” hos fon-folket i det nåværende Benin i Vest-Afrika. På Haiti benyttes ofte uttrykket “å tjene åndene” om religionen.

Ifølge haitianerne ferdes vi mennesker i et helt hav av forskjellige ånder, såkalte loa, hver og en med egne typiske karaktertrekk.

Mange av disse åndene utgjøres av katolske helgener som har lignende egenskaper og attributter.

marie-laveau

Marie Laveau skal ha fått 1000 dollar for å hjelpe en dommer fra New Orleans med å bli gjenvalgt.

© louisiana state museum

Fryktet prestinne hersket i New Orleans

Svarte høner og sterk rom

Voodoodyrkere flest er nemlig også katolikker og ser ingen selvmotsigelse i det. På familiens husalter står de kristne helgenbildene side om side med voodooamuletter og magiske symboler.

Familiemedlemmene foretar ofte daglige ofringer i form av for eksempel parfyme, mat eller brennevin til sine foretrukne helgener og ånder.

Voodoomessene blir holdt i spesielle templer som ofte er enkle palmebladhytter dekorert med ulike magiske symboler.

Under messen blir presten eller prestinnen, etter sigende ved hjelp av sang og trommemusikk, besatt av den påkalte ånden (loa) som på den måten kan kommunisere med de troende.

En kvinnelig loa som kan gi seg til kjenne på denne måten er den lyshudete og meget forfengelige Ezili Fweda. Hun er glad for gaver i form av parfyme, champagne, smykker og konfekt. Hennes verste rival i åndeverdenen (det sies at de to kvinnene konkurrerer om samme mannlige loa) er den svarte kvinnen Ezili Dantò, som heller vil ha gaver i form av griser, svarte høner og sterk rom.

En farlig mannlig loa har det meget-sigende navnet Kriminèl. Han går med dolk og kan overtales til å utføre magiske voldshandlinger. En annen fargerik figur er Baron Samedi (Baron lørdag), som er gravplassenes herre og vokter.

Den skremmende baronen avbildes som oftest i høy hatt, svart dress, mørke briller og bomull i neseborene – et utseende man forbinder med gravere. Ansiktet hans skal også være sminket hvitt for å minne om et dødninghode.

I James Bond-filmen Å leve og la dø (1973) har superskurken en håndlanger ved navn Baron Samedi – for å utnytte haitianernes frykt for denne loaen.

Svart magi, som haitianerne kaller “venstrehåndens verk”, bedrives av hemmelige selskaper. Av dem er det fryktede Bizango det mest kjente. Bizango eksisterte allerede under slaveopprøret på 1700-tallet. Da skal dets medlemmer ha brukt svart magi under kampene med franske soldater.

Voodoo

Den blodige oppstanden på Haiti i 1791 kostet over 300.000 slaver, kolonister og franske soldater livet.

© bettmann/getty images

“Venstrehåndens verk”

Under 1900-tallets militærdiktatur gjorde diktatorene Duvalier (Papa Doc og sønnen Baby Doc) bruk av dette Bizangoselskapet for å bringe annerledes tenkende til taushet.

En del av “venstrehåndens verk” er zombiefisering – troen på at det lar seg gjøre å ta en persons sjel i besittelse ved hjelp av magi og forvandle ham eller henne til en zombie, en viljeløs levende død som lystrer sin herres minste befaling. Troen på zombiefisering antas å stamme fra undertrykkelsen av slavesamfunnet.

Den friheten haitianerne oppnådde i 1804 kom aldri til å føre til velstand og utvikling. Helt frem til i dag har Haitis historie vært preget av korrupte militærdiktaturer og sosiale sammenbrudd.

Mangelen på velferd har betydd at den fattige befolkningen i stor utstrekning har vært – og fortsatt er – henvist til lokale voodooprester og prestinner når det gjelder alt fra helsestell og utdanning til løsing av økonomiske tvister.

Papa Doc

François Duvalier på vei gjennom Haitis hovedstad Port-au-Prince i 1963 – med et gevær ved sin side.

© michael rougier/getty images

Diktator undertrykket folket med voodoo