Den 22. august 1791 var en stor gruppe slaver samlet til en hemmelig seremoni i skogen Bois Caiman i den franske kolonien Saint-Domingue (det nåværende Haiti).
Seremonien ble ledet av en enormt høy slave: voodoopresten Dutty Boukman. Han kunne lese og var blitt inspirert av ideene om frihet og likhet fra den franske revolusjonen som hadde startet to år tidligere.
Ved sin side hadde Boukman en mektig prestinne som var født i Afrika. Hun kom med en profeti om at Boukman og andre slaver skulle føre an i et opprør som ville befri de svarte på Saint-Domingue fra slaveåket for evig og alltid.
Under ritualet ble det ofret et villsvin som skulle symbolisere skogens frihet og forfedrenes ånder.
I haitiansk tradisjon blir voodoomøtet i Bois Caiman regnet som starten på det slaveopprøret som kom til å vare i over ti år, selv om moderne historikere gjerne vil nedtone begivenhetens betydning.
Voodoodyrkere mente fiender kunne svekkes ved å stikke nåler i dukker som lignet dem.
Martyrdød skapte samhold
Opprørslederen Boukman selv døde i kamp kort etter at opprøret hadde brutt ut.
Franskmennene lot hodet hans bli vist frem overalt i et fromt håp om at de opprørske slavene ville miste motet når de innså at lederen var død. Men resultatet ble det stikk motsatte. Boukman fikk status som martyr.
Selv om andre faktorer enn de svartes sterke tro også spilte inn – for eksempel ble franskmennene rammet av tropiske sykdommer – klarte slavene til slutt å beseire de franske styrkene.
I 1804 ble den selvstendige nasjonen Haiti kunngjort – verdens første svarte republikk og historiens eneste eksempel på et vellykket slaveopprør.
Men kolonimaktene ville ikke anerkjenne en nasjon av slaver. Omverdenen boikottet landet der den nye herskende klassen fortrinnsvis besto av mulatter.
Således nektet Vatikanet å sende katolske prester til Haiti helt frem til 1860.
Det ble satt ut rykter om kannibalisme, zombier og seksuelle orgier, og religionen voodoo ble beskrevet som ren svartekunst – et bilde som henger ved i f.eks. skrekkfilmer fra Hollywood.
De berømte voodoodukkene med nåler i, som man ofte kan se i film og på TV, hadde likevel ikke mye med virkelig voodoo å gjøre.
Visst ble det brukt dukker i enkelte ritualer, men det forekom forholdsvis sjelden. Men siden den slags dukker er ettertraktet salgsvare enten som suvenir eller samlerobjekt, har de nå blitt en stor del av den kommersielle “turistvoodooen”.
Hverdagsreligion på Haiti
Selv om det faktisk forekommer tro på svart magi og zombier i voodoo, er det i dag først og fremst en hverdagsreligion for millioner av mennesker – især i Haiti, men også i det sørlige USA.
Etter revolusjonen utvandret mange haitianere til områdene omkring New Orleans. Der utviklet de sin egen variant av voodoo – ofte kalt hoodoo.
Lignende såkalte afroamerikanske religioner finnes i andre land med en befolkning som i stor utstrekning stammer fra Afrika – så som Cuba (santeria) og Brasil (candomblé).
Navnet vodou (som er stavemåten haitianerne selv benytter; voodoo er en engelsk forvanskning) kommer av ordet for “ånd” hos fon-folket i det nåværende Benin i Vest-Afrika. På Haiti benyttes ofte uttrykket “å tjene åndene” om religionen.
Ifølge haitianerne ferdes vi mennesker i et helt hav av forskjellige ånder, såkalte loa, hver og en med egne typiske karaktertrekk.
Mange av disse åndene utgjøres av katolske helgener som har lignende egenskaper og attributter.
Marie Laveau skal ha fått 1000 dollar for å hjelpe en dommer fra New Orleans med å bli gjenvalgt.
Fryktet prestinne hersket i New Orleans
Tusener av voodoo-dyrkeres tro på hennes magiske evner gjorde Marie Laveau fryktet og ettertraktet.
Marie Laveau er historiens mest legendariske voodoo-prestinne. Hun ble født i New Orleans rundt år 1801 – som datter av en hvit plantasjeeier og en svart kvinne.
Offisielt jobbet hun som frisør, men det var som prestinne under hemmelige voodooritualer at hun ble tilbedt og fryktet.
Marie Laveau så i ung alder muligheten for å tjene penger på voodoo, og kundene hennes besto av både svarte og hvite.
Unge giftelystne kvinner kjøpte besvergelser som skulle få en bestemt mann til å forelske seg i dem, og politikere kunne be om hjelp til å skaffe en motstander av veien eller vinne valget til en høy post.
Da Marie Laveau døde, etter sigende i 1881, ble hun etterfulgt av sin datter av samme navn.
De to voodoo-dronningene blandes ofte sammen i forskjellige legender, og i New Orleans finnes det en hel rekke turistattraksjoner som blir markedsført som Marie Laveaus hus, tempel eller grav.
Svarte høner og sterk rom
Voodoodyrkere flest er nemlig også katolikker og ser ingen selvmotsigelse i det. På familiens husalter står de kristne helgenbildene side om side med voodooamuletter og magiske symboler.
Familiemedlemmene foretar ofte daglige ofringer i form av for eksempel parfyme, mat eller brennevin til sine foretrukne helgener og ånder.
Voodoomessene blir holdt i spesielle templer som ofte er enkle palmebladhytter dekorert med ulike magiske symboler.
Under messen blir presten eller prestinnen, etter sigende ved hjelp av sang og trommemusikk, besatt av den påkalte ånden (loa) som på den måten kan kommunisere med de troende.
En kvinnelig loa som kan gi seg til kjenne på denne måten er den lyshudete og meget forfengelige Ezili Fweda. Hun er glad for gaver i form av parfyme, champagne, smykker og konfekt. Hennes verste rival i åndeverdenen (det sies at de to kvinnene konkurrerer om samme mannlige loa) er den svarte kvinnen Ezili Dantò, som heller vil ha gaver i form av griser, svarte høner og sterk rom.
En farlig mannlig loa har det meget-sigende navnet Kriminèl. Han går med dolk og kan overtales til å utføre magiske voldshandlinger. En annen fargerik figur er Baron Samedi (Baron lørdag), som er gravplassenes herre og vokter.
Den skremmende baronen avbildes som oftest i høy hatt, svart dress, mørke briller og bomull i neseborene – et utseende man forbinder med gravere. Ansiktet hans skal også være sminket hvitt for å minne om et dødninghode.
I James Bond-filmen Å leve og la dø (1973) har superskurken en håndlanger ved navn Baron Samedi – for å utnytte haitianernes frykt for denne loaen.
Svart magi, som haitianerne kaller “venstrehåndens verk”, bedrives av hemmelige selskaper. Av dem er det fryktede Bizango det mest kjente. Bizango eksisterte allerede under slaveopprøret på 1700-tallet. Da skal dets medlemmer ha brukt svart magi under kampene med franske soldater.
Den blodige oppstanden på Haiti i 1791 kostet over 300.000 slaver, kolonister og franske soldater livet.
“Venstrehåndens verk”
Under 1900-tallets militærdiktatur gjorde diktatorene Duvalier (Papa Doc og sønnen Baby Doc) bruk av dette Bizangoselskapet for å bringe annerledes tenkende til taushet.
En del av “venstrehåndens verk” er zombiefisering – troen på at det lar seg gjøre å ta en persons sjel i besittelse ved hjelp av magi og forvandle ham eller henne til en zombie, en viljeløs levende død som lystrer sin herres minste befaling. Troen på zombiefisering antas å stamme fra undertrykkelsen av slavesamfunnet.
Den friheten haitianerne oppnådde i 1804 kom aldri til å føre til velstand og utvikling. Helt frem til i dag har Haitis historie vært preget av korrupte militærdiktaturer og sosiale sammenbrudd.
Mangelen på velferd har betydd at den fattige befolkningen i stor utstrekning har vært – og fortsatt er – henvist til lokale voodooprester og prestinner når det gjelder alt fra helsestell og utdanning til løsing av økonomiske tvister.
François Duvalier på vei gjennom Haitis hovedstad Port-au-Prince i 1963 – med et gevær ved sin side.
Diktator undertrykket folket med voodoo
I 14 år ble Haitis befolkning holdt i et jerngrep av frykten for en grusom diktator og hans voodoo-forheksede sikkerhetsstyrker.
Diktatoren François Duvalier, kjent som “Papa Doc”, styrte Haiti i perioden 1957-71. Han bygget opp den paramilitære styrken Tonton Macoute for å terrorisere sine politiske motstandere til taushet.
Navnet Tonton Macoute betyr “Onkel Jutesekk” og stammer fra voodoo-troen på Haiti.
Onkel Jutesekk var et vemmelig vesen som snek seg omkring på gatene om natten og fanget ulydige barn, stappet dem i sekken sin og lot dem aldri slippe fri igjen.
Bildet passet godt på Duvaliers hemmelige politi, som hentet hans politiske motstandere om natten og sørget for at de forsvant for alltid.
Mange haitianere som tror at mytene om voodoo er realiteter var sikre på at den voodoo-kyndige diktatoren hadde zombiefisert medlemmene av det hemmelige politiet og fikk dem til å adlyde hans minste vink uten å protestere.