Shutterstock

De skjulte fortellingene i steinalderens hulemalerier

Vår kunsthistorie begynner med steinalderens hulemalerier. Og ikke med primitiv kunst, men mesterlige skildringer av istidens verden. Hvordan var det mulig? Og hva forsøkte våre forfedre å si?

Steinalderens hulemalerier strekker seg over lange tidsrom og store avstander.

Det finnes hulemalerier i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Mest kjente er nok de store hulesystemene Lascaux og Altamira i Frankrike og Spania.

Midt under siste istid, for over 40 000 år siden, begynte ukjente malere å utfolde seg på fjellveggene.

De beste hulemaleriene er av så høy kvalitet at da Picasso besøkte Lascaux-hulene, skal han ha sagt: «Vi har ikke funnet opp noe nytt siden Lascaux.»

Når man står overfor noen av de mange livaktige dyrene som steinalderens ukjente kunstnere har tryllet frem på fjellveggene, melder spørsmålene seg: Hvem var de menneskene som utfoldet seg på veggene i de dype, mørke hulene? Og hva var formålet med maleriene?

Var de et ledd i sjamanistiske ritualer? Skulle de gi hell på jakt? Eller var det bare rett og slett kunst?

Spørsmålene er mange. Her prøver vi å svare på noen av de mest presserende og kaste lys over hulemalerienes gåter.

Den første kunsten

Det er fortsatt en gåte hvorfor våre fjerne forfedre begynte å dekorere overflater og dermed skapte den første kunsten.

Det er også mye omdiskutert omtrent når det skjedde.

Det tidligste tegnet til kunst er en kvart million år gammelt.

Det var på Java, i det som nå er Indonesia, at en kvinne eller mann brukte en haitann til å skrape inn et sikksakkmønster i et skjell.

Skjell fra Java med innrissede tegn.

© Wim Lustenhouwer, VU University Amsterdam

Siden det dekorerte skjellet ble funnet i 2014, har forskerne drøftet om den enkle utsmykningen kan kalles kunst.

Siden muslingen stammer fra en tid da Java var bebodd av menneskearten Homo erectus, ville dette bety at kunsten kom før det moderne mennesket (Homo sapiens).

De eldste hulemaleriene

Vortesvin – eldste hulemaleri.

Muligens verdens eldste hulemaleri: et realistisk gjengitt vortesvin fra en hule på den indonesiske øya Sulawesi. Maleriet kan dateres til ca. 45 500 før vår tid.

© Creative Commons/Basran Burhan

I Biombos-hulen i Sør-Afrika har arkeologer avdekket de hittil eldste sporene etter kunstnerisk aktivitet knyttet til Homo sapiens.

To skjell inneholdt det røde pigmentet oker, og mye tyder på at de ble brukt til å blande maling for ca. 100 000 år siden.

I hulen er det også funnet en 73 000 år gammel stein med innskårne streker som ifølge en teori er verdens første menneskelagde tegning.

Innrissede tegn på stein i Biombos-hulen i Sør-Afrika.

Innrissede tegn på stein fra Biombos-hulen i Sør-Afrika. Verket er utført for ca. 70 000 år siden.

© Creative Commons/Chris S. Henshilwood

Den eldste kjente illustrasjonen som med sikkerhet forestiller noe, kom imidlertid mye senere.

For ca. 45 500 år siden tryllet en ukjent kunstner frem et hulemaleri av et vortesvin i en hule på den indonesiske øya Sulawesi.

Hva er hulemalerier?

Hulemalerier i Lascaux i Frankrike.

Hulemalerier i Lascaux i Frankrike.

© Shutterstock

Kortversjonen

Kunne neandertalerne male?

Gjengivelse av neandertaler som lager et pustebilde av hendene sine i en hule.

Rekonstruksjon av neandertaler som lager et pustebilde av hendene sine i en hule.

© Shutterstock

De fleste steder i verden later det til at det har skjedd en utvikling fra abstrakt til figurativ kunst, dvs. fra linjer og mønstre som ikke nødvendigvis forestiller noe, til motiver som gjengir noe fra omverdenen.

For ca. 40 000 år siden kom det moderne mennesket (Homo sapiens) til Europa.

For omtrent 37 000 år siden sluttet verdensdelens hulemalerier å være rent abstrakte, og de berømte avbildningene av forhistoriske dyr begynte å dukke opp på huleveggene.

De figurative hulemaleriene dominerte frem til for ca. 13 000 år siden, da tradisjonen med hulekunst begynte å dø ut i Europa.

Forskerne trodde lenge at Homo sapiens hadde kunsten med seg til Europa, og at våre forgjengere neandertalerne var uten kunstneriske evner.

Men i 2018 avslørte dateringer av hulemalerier fra tre huler i Spania abstrakte figurer og omriss av hender som er minst 65 000 år gamle.

Dermed er det klart at neandertalerne malte linjer og mønstre i minst 25 000 år før moderne mennesker kom og utvidet hulekunstens repertoar med naturtro motiver.

Topp 5: Steder med hulemalerier i Europa

Du kan godt begynne å planlegge din hulesommerferie, for det er mange hulemalerier å se rundt om i Europa. Enkelte steder foregår det imidlertid med reproduksjoner på besøkssentre. Menneskers pust og eksponering for lys har nemlig vist seg å ha en skadelig effekt på hulemalerienes tilstand.

Hulemalerier av bisoner i Altamira.
© Shutterstock

Altamira, Spania

En av verdens største samlinger av hulemalerier ble oppdaget i 1879. Den ble funnet av tolvåringen María, datter av en lokal adelsmann i Cantabria i Nord-Spania. Etter litt nøling innså arkeologene for første gang at istidens mennesker hadde vært i stand til å male bilder. Hulen i Altamira er nesten 300 meter lang og har flere kammer. For å unngå slitasje er adgangen til maleriene hver dag begrenset til en utvalgt gruppe turister.

Rekonstruksjon av malerier fra Lascaux i museum.
© Shutterstock

Lascaux, Frankrike

Lascaux-hulene ble oppdaget av hunden Robot og dens 18 år gamle eier Marcel i 1940. Stedets nesten 2000 hulemalerier er så kunstferdig utført at Lascaux har blitt kalt forhistoriens Sixtinske kapell. Spesielt den såkalte oksesalen er kjent for sine svært livaktige dyremotiver. Maleriene av bl.a. hester og okser ble til for ca. 17 000 år siden. I dag er stedet stengt for turister. Man kan i stedet besøke en tro kopi av grottene og deres malerier.

Hulemaleri av bison i Chauvet-hulen.
© Shutterstock

Chauvet, Frankrike:

I 30 000 år lå inngangen til Chauvet-hulen begravd under et steinras. Men i 1994 ble stedet gjenoppdaget med over 400 malerier fra den første epoken etter at Homo sapiens kom til Europa for ca. 40 000 år siden. Chauvet var en tidslomme der forskerne fortsatt kunne ane kunstnernes fotspor på gulvet og askerestene av faklene de hadde brukt til å lyse opp i mørket. I dag kan turister bare besøke en kopi av hulen.

El Castillo-hulen med malerier på fjellveggen.
© Creative Commons/Gabinete de Prensa del Gobierno de Cantabria

El Castillo, Spania:

Knappe 25 km fra Altamira i Nord-Spania ligger El Castillo, som inneholder noen av Europas eldste hulemalerier. Det røde pigmentet i hulen er noen steder datert til for over 40 800 år siden. Andre steder i hulen er maleriene mellom 36 000 og 34 000 år gamle. Forskerne er uenige om hvorvidt neandertalerne var involvert i utsmykningen av El Castillo. Hulen er kjent for sine omriss av hender og for avbildninger av bl.a. mammuter. El Castillo er åpent for turister.

Forhistoriske hulemalerier i Magura i Bulgaria.
© Wikimedia Commons

Magura, Bulgaria

Selv om de mest iøynefallende samlingene av hulemalerier i Europa er funnet i Frankrike og Spania, finnes det også hulekunst i andre land i Europa. Magura ligger nordvest i Bulgaria og er en av landets største turistattraksjoner. Den over 2 km lange grotten er i dag utstyrt med elektrisk belysning og gangsti. Med en alder på mellom 10 000 og 8000 år er hulemaleriene vesentlig yngre enn de vesteuropeiske. Dessuten forestiller en stor del av Maguras bilder mennesker – en klar kontrast til eldre hulemaleriers fokus på dyr.

Pigmenter og bindemiddel

Rekonstruksjon av malemetoden til hulemalerier.

Moderne rekonstruksjon av de få redskapene en hulemaler trengte: 1) Et skjell til den flytende malingen. 2) Maling som består av pigment og bindemiddel. 3) Et rør til å spraye malingen på huleveggen med.

© Shutterstock

I tusenvis av år ble det malt hulemalerier over hele verden. Derfor er det lite sannsynlig at alle hulemalerier ble fremstilt på nøyaktig samme måte.

Forskerne anslår at det likevel var mange trekk som gikk igjen.

I steinalderen, før oppdagelsen av bl.a. smedkunsten, var folk henvist til de materialene de kunne finne i naturen.

Oker, som er en jernholdig jordart, ga kunstnerne et naturlig pigment til røde, brune og gule farger. Fargestoffet kunne blandes med f.eks. vann fra hulen. Kunstnerne fikk svart og mørkebrunt fra bl.a. trekull.

Dessuten kunne plantesaft, dyrefett, urin og blod ifølge forskerne inngå i malingen, enten som pigment eller bindemiddel.

I hulen Cueva de los Aviones i Sør-Spania har arkeologene funnet 115 000 år gamle «malingskar» i form av skjell med spor etter røde og gule fargestoffer.

Modellbilde av fakkel som lyser opp hule med malerier på bergveggen.

Modellbilde av fakkel som lyser opp hule med malerier på naken steinflate.

© Shutterstock

Kunstnerne brukte ild for å lyse opp i den mørke hulen. I noen huler har arkeologer funnet aske fra fakler.

Andre steder jobbet kunstnere i skinnet fra små fat fylt med fett som fungerte som en slags stearinlys.

For å nå høye steder på bergveggen brukte hulemalerne i bl.a. Lascaux-hulen med stor sannsynlighet spesialbygde trestillaser som ble fjernet etter at kunstverket var ferdigstilt.

I den franske grotten La Vache ble det funnet et kulllag under fargestoffet på noen hulemalerier.

Ifølge forskerne tyder dette på at også istidens kunstnere fant en måte å lage en kladd på – i dette tilfellet med en bit kull – som de senere malte over med sterkere farger.

Istidens kunstnere påførte fargestoffene med fingrene eller med pensler laget av kvister eller dyrehår.

Når kunstnerne skulle male et omriss av hendene sine, blåste de malingen ut gjennom et pusterør av siv eller bein.

I Altamira i Spania ble det funnet et fuglebein med rød oker som trolig ble brukt nettopp til spraymaling av hender.

Galleri med hulemalerier fra Lascaux og Altamira

Var kunstnerne kvinner?

Hender fra hulemaleri.
© Shutterstock

Forskerne vet ikke hvem kunstnerne var. De fleste hulene med hulemalerier var mørke og utilgjengelige steder, der det trolig bodde verken kunstnerne eller andre til daglig.

Ifølge en teori var kunstnerne unge gutter som våget seg inn i fjellmassivet og etterlot hulemaleriene som en slags graffiti.

En annen teori går ut på at kunstnerne var sjamaner, og at det å male hulemaleriene hadde en åndelig eller religiøs funksjon.

Kunstnerne har imidlertid etterlatt seg ett spor – de mange håndavtrykkene som kan ha fungert som personlige kunstnersignaturer.

I 2013 ble håndavtrykkene i 8 franske og spanske huler analysert. Man fant at 75 prosent av håndavtrykkene muligens stammer fra kvinner (som gjerne har like lange ring- og pekefingre, mens menn har en lengre ringfinger).

Ifølge en teori tyder dette på at de fleste hulekunstnerne var kvinner.

Men som så mange andre gjetninger om malernes identitet er dette bare én teori av mange.

Hvilke motiver foretrakk istidsfolkets malere?

Trollmannen fra Trois-Frères-hulen.

Henri Breuils skisse av den såkalte «trollmannen» fra Trois-Frères-hulen. Verket dateres til cirka 13 000 f.Kr.

© Creative Commons

Mens de aller eldste hulemaleriene består av streker og geometriske figurer, fokuserte kunstnerne i hulemalerienes storhetstid på levende vesener.

Yndlingsmotivet var ville dyr. Når mennesker en sjelden gang ble avbildet, var det ofte bare i form av en tegning av hodet eller kjønnsorganet.

Noen hulemalerier forestiller tilsynelatende fantasivesener – f.eks. den franske hulen Trois-Frères’ berømte trollmann som muligens gjengir en sjaman i hjortedrakt.

I eldre huler som Chauvet er det fokus på store dyr som er en direkte fare for mennesker – mammuter, ullhårete neshorn, hulebjørner og huleløver.

I litt yngre huler som Lascaux og Niaux dominerer flokkdyr som ofte sto på istidsjegernes meny: hester, bisoner, urokser og hjort.

Men hulemaleriene har neppe vært et slags spisekart, for fugler, fisk og andre byttedyr, som var en viktig del av steinaldermenneskets kost, er bare sjelden avbildet.

Hulemalerier var porter til åndene

Arkeologer og kunsthistorikere har forsøkt å forklare hulemaleriene helt siden Altamira-hulen i Spania ble oppdaget i 1879.

I begynnelsen trodde forskerne slett ikke at istidens mennesker var i stand til å lage kunst, og beskyldninger om forfalskninger haglet ned over adelsmannen Marcelino Sanz de Sautuola, som hadde oppdaget hulemaleriene i Altamira sammen med sin datter.

Senere har hulemalerier blitt tolket som bl.a. jaktmagi eller et uttrykk for istidens religion.

Ifølge tilhengerne av jaktmagi-teorien malte istidsmenneskene dyr i håp om at selve bildet skulle gi dem makt over dyret. Dette gjaldt både dyr de jaktet på og dyr som de ikke jaktet på, men som var farlige for mennesker.

Hulemaleri i Laas Geel i Somalia

Hulemaleri fra Laas Geel i Somalia av et menneske og storfe. Fra mellom 2500 og 3500 f.Kr.

© Creative Commons/najeeb

Andre forskere ser på hulemaleriene som en førskriftlig fremstilling av istidens mytologi og historie. Håndavtrykkene, som finnes i mange huler, har blitt tolket som en del av en religiøs overgangsrite som i likhet med en moderne konfirmasjon skulle markere et ungt menneskes inntreden i de voksnes rekker.

Ifølge den sørafrikanske hulemaleriforskeren David Lewis-Williams kunne ikke forhistoriske mennesker skjelne klart mellom fantasi og virkelighet. Derfor gjengir hulemaleriene kanskje hallusinasjoner eller sjamanenes forsøk på å opprette en forbindelse til åndeverdenen.

Hulenes rolle er fortsatt et mysterium. Mens noen forskere betrakter huler med hulemalerier som dekorerte oppholdsrom, taler andre for at hulene var hellige kultsteder og at hulemaleriene kan sammenlignes med utsmykningen i f.eks. kirker.

Picasso og hulemaleriene

Døende okse af Pablo Picasso.

Døende okse av Pablo Picasso, som ofte boltret seg i den samme motivverdenen som kollegene fra hulemalerienes tid.

© Flickr/Regan Vercruysse

Den spanske kunstneren Pablo Picasso (1881–1973) lot seg ofte inspirere av forhistorisk kunst, både av hulemalerier og av tredimensjonale figurer som Venus av Willendorf, en ca. 24 000 år gammel steinskulptur av en naken kvinne.

Etter et besøk hos de kjente franske hulemaleriene skal Picasso ha utbrutt: «Vi har ikke funnet opp noe nytt siden Lascaux!»

Historikerne er imidlertid uenige om hvorvidt sitatet er ekte.

Under alle omstendigheter behersket hulemalerne en rekke teknikker som i dag virker forbløffende moderne.

De var blant annet i stand til å skape en 3D-effekt ved hjelp av nyanser i motivets farger og til å gi en følelse av bevegelse med linjeføring.

Hulemalerienes skjulte budskaper

kalendersystem-forhistorisk-maleri

Motiver fra Lascaux-hulene.

© Wikimedia Commons

Mange hulemalerier av dyr inneholder en sekvens av prikker eller streker, som noen forskere har tolket som et uttrykk for en opptelling.

I 2023 hevdet britiske forskere at merkene er en del av et kalendersystem.

Etter at amatørarkeologen Bennet Bacon hadde påpekt tydelige merker i over 600 istidsbilder fra hele Europa, ble informasjonen sammenlignet med livssyklusene til en rekke dyrearter.

Forskernes konklusjon er at en rekke prikker eller streker representerer dyrets parringstid målt i antall fullmåner etter vårens begynnelse i mai.

Er en hest malt med tre streker, betyr det altså at den parer seg i august. I noen rekker av merker finnes det også et symbol som ligner bokstaven Y.

Ifølge teorien markerer Y-en den måneden da det avbildede dyret pleier å føde sitt avkom. Hvis teorien holder stikk, hadde istidens mennesker med andre ord et primitivt skriftsystem som gjorde det mulig å notere opplysninger om dyrene de jaktet på – tusenvis av år før kileskriften oppsto i Sumer cirka 3200 f.Kr.

Hulemalerier utenfor Europa

Sulawesi, Indonesia:

Hulemalerier finnes over hele verden. Her er noen av de mest kjente stedene.

Hender malt i Cueva de las Manos i Patagonia.
© Shutterstock

Cueva de las Manos, Patagonia, Argentina

830 håndavtrykk pryder huleveggen i Cueva de las Manos (spansk for «Hendenes hule»). Hendene ble malt for ca. 9000 år siden.

Hule med malerier i Sulawesi
© Wikimedia Commons

Sulawesi, Indonesia

De siste årene har forskerne avdekket en rekke hulemalerier i ulike huler på øya Sulawesi. I hulen Leang Tedongnge finnes verdens eldste maleri som forestiller noe, nemlig et 45 500 år gammelt bilde av et Sulawesi-vortesvin. På bildet ses inngangen til hulen.

Hulemalerier fra Tassili n’Ajjer i Algerie
© Shutterstock

Tassili n’Ajjer, Algerie

Et tørt steinlandskap i ørkenen i det sørlige Algerie skjuler en av verdens største samlinger av både hulemalerier og helleristninger. Over 15 000 tegninger viser livet i Sahara fra ca. 6000 f.Kr. til begynnelsen av vår tidsregning.