For 18 000 år siden var vannstanden i havene rundt Nord-Europa rundt 122 meter lavere enn i dag. Derfor var ikke Nordsjøen et hav, men et frodig fastlandsområde, en dal kalt Nordsjøfastlandet eller Nordsjøkontinentet.
Det omtales nå som Doggerland, etter Doggerbank, Nordsjøens grunneste område.
Den lave vannstanden i steinalderen skyldtes at mye vann var bundet i enorme isbreer – Norge og Sverige var helt dekket av is.
Jegere strømmet inn i den frodige dalen
Mot slutten av istiden for 18 000 år siden fulgte jegerfolk fra det europeiske fastlandet etter byttedyrene ut i Doggerland – en stor, frodig dal med skoger, grønne enger og myr.
Doggerland krympet
Doggerland strakte seg fra Nederland, Nord-Tyskland og Danmark til sørøstkysten av De britiske øyer. Etter hvert som havet steg, ble dalen mindre.
Doggerbank holdt stand lengst
Doggerbank var siste del som forsvant i havet, rundt 6500 f.Kr. I dag ligger banken bare 13 meter under havflaten.
Neshorn og mammut
Om våren tiltrakk Doggerlands grønne, våte enger en rekke beitende dyr – blant annet ullhåret neshorn, mammut og urokse.
Forsteinede knokler fra disse dyrene havner i dag i trålen til fiskebåter.
Jegernes våpen
Fire mil fra den engelske kysten har dagens fiskere fått steinalderjegernes våpen i garnet.
Steinalderens jegere lagde sagtakkede spisser til harpuner og piler av bein og horn.
Tidligere mente arkeologer at Doggerland var ubebodd, men funn av forsteinede dyreknokler med tydelige skjæremerker viser at steinalderjegere fulgte etter mammuter og urokser som gresset i dalen.
I 1985 fikk en nederlandsk fisker en 9500 år gammel menneskekjeve i garnet under fiske i Nordsjøen, og sammen med funn av typiske jaktvåpen dokumenterer det at steinaldermenneskene holdt til i Doggerland i flere tusen år.