Steinalderfolk i det vestlige Europa klarte seg langt bedre gjennom den seneste istiden enn deres artsfeller i det sørøstlige Europa. Det fastslår en ny undersøkelse hvor det er analysert DNA fra knokler og tenner fra 357 europeere som levde for 5000–45 000 år siden.
Undersøkelsen er foretatt av over 125 internasjonale forskere og er den største DNA-analysen av fortidsmennesker i Europa.
Forskerne har brukt DNA-analysene sine til å rekonstruere hvordan en europeer kunne ha sett ut for 24 000–32 000 år siden.
Europeerne ble delt i to
Undersøkelsen viser blant annet at de første europeerne var genetisk langt mer mangfoldige enn vi er i dag, selv om de levde side om side i tusenvis av år.
Da istiden strammet grepet for ca. 25 000 år siden, ble befolkningen i Europa delt i to, hvorav den vestlige gruppen slo seg ned i dagens Spania og Frankrike, mens den sørøstlige forsøkte å overleve i Italia.
De genetiske sporene viser at vesteuropeerne klarte seg gjennom istiden og ga genene sine videre til senere generasjoner. Til gjengjeld overlevde ikke de sørøstlige europeerne istiden og gikk genetisk til grunne – sannsynligvis fordi de døde av sult og kulde, eller fordi de ble nedkjempet av andre grupper. Uansett kan forskerne se at områdene deres ble overtatt av en ny gruppe fra Balkan med en ny genmasse.
For 7000 år siden levde denne mannen i Tyskland side om side med noen av Europas første bønder – imidlertid uten å blande gener med dem.
Bøndene gjorde sitt inntog
Etter istiden beveget både vesteuropeerne og Balkan-gruppen seg lenger nordover og blandet gener – i takt med at jordbruket spredte seg i Europa for ca. 8000 år siden.
«Det er mulig at befolkningen av jeger-samlere ble presset til å trekke seg tilbake til den nordlige kanten av Europa da de første bøndene begynte å migrere inn i Europa», sier en av studiens forfattere, Johannes Krause, som er direktør for Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Tyskland.