Juan Carlos Vera Rodríguez
Grotte

Hvorfor er det skrapemerker på menneskeknokler fra steinalderen?

Forskere har undersøkt knokler fra 400 menn, kvinner og barn som ble funnet i en steinalderhule i Spania. Resultatene tyder på at noen har laget drikkebegre av hodeskaller og skraperedskaper av skinnebein.

Mange menneskeknokler fra steinalderen bærer spor av skrape- og kuttmerker.

[En ny studie] (https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0291152) fra universitetet i Córdoba i Spania og universitetet i Bern i Sveits viser at noen av merkene ble etterlatt av fortidsmennesker som bearbeidet de dødes knokler for å bruke dem som redskaper.

Studien er basert på en analyse av over 400 knokler fra både voksne og barn som ble funnet i en hule i Sør-Spania.

Knoklene - hvorav noen er nesten 6000 år gamle - er studert ved hjelp av et elektronmikroskop med et detaljnivå som er flere millioner ganger høyere enn et vanlig mikroskop.

Undersøkelsen viser at mange av merkene tilsvarer merker på knokler som er systematisk rengjort for å kunne brukes som redskaper.

Forskerne fant blant annet en hodeskalle som de mener har vært brukt som kopp, og et skinnebein som har blitt til et skraperedskap. Analysene viser også at merkene kommer fra mennesker og ikke dyr.

Det er nærliggende å anta at det dreier seg om kannibaler, men det tror ikke forskerne. Knoklene er for eksempel rengjort langt grundigere enn hvis kjøttet bare ble spist, og de har dessuten få av de klassiske skjære- og slitemerkene som vi kjenner fra andre ofre for kannibaler.

Grotte

Ifølge forskerne ble knoklene i den spanske grotten blant annet spisset til for å brukes som redskaper.

© Juan Carlos Vera Rodríguez

Knokler ble til redskaper

"Det jeg synes er spesielt spennende, er det store antallet bearbeidede knokler vi har funnet, samt hvordan hulen ble brukt som gravkammer", sier studiens forfatter Marco Milella fra universitetet i Bern.

Det unike er at forskernes analyser også tyder på at likene faktisk har vært begravd før de ble gravd opp igjen.

Det er ingen tegn på at muskler og sener ble revet over da fortidsmenneskene skulle trekke ut knoklene.

"Dette tyder på at likene allerede var delvis nedbrutt da de ble bearbeidet, men at knokkelen fortsatt var relativt elastisk", sier Milella.

Forskerne mener at dette kan være et slags ritual der en stamme begravde sine døde og deretter ventet noen måneder før de gravde dem opp igjen og tok de knoklene de kunne bruke.