Oppfatningen av kjønn og identitet har kanskje vært mer flytende i det forhistoriske Europa enn vi tidligere har trodd.
Det er i hvert fall en del av konklusjonen i en studie fra Universitetet i Göttingen i Tyskland, der et team av forskere har analysert innholdet i 1252 ulike forhistoriske graver fra sju ulike steder i Europa.
De kunne konstatere at opp til ti prosent av individene i gravene kan ha vært mennesker som ikke identifiserte seg som verken mann eller kvinne – det vi i dag ville kalle ikke-binære.
«Forskning på forhistorisk kjønn har utløst en livlig debatt i de siste tiårene. Et hovedstridspunkt er om forhistorisk kjønn overholdt en binær modell», skriver forskerne blant annet i studien som er utgitt i Cambridge Archeological Journal.
For å lete etter svar så forskerne på sammenhengen mellom biologiske og sosialt kjønn – der det biologiske kjønnet ble bestemt ut fra studier av skjelettet, og det sosiale kjønnet ble bestemt ut fra de materielle gjenstandene i graven.
Forskerne fant for eksempel ofte våpen rundt mennene og smykker rundt kvinnene i de flere tusen graver som strakte seg fra årene mellom 5500 til 1200 f.Kr. – fra den yngre steinalderen til den sene bronsealderen.
På seks av sju begravelsessteder fordelt over Tyskland, Østerrike og Italia fant forskerne imidlertid et stabilt mindretall av mennesker der biologisk kjønn ikke var det samme som gravgodset tydet på.
Forskerne beskriver for eksempel hvordan en biologisk mann i Tyskland hadde blitt begravet med en hodebekledning lagd av sneglehus og annet gods som ellers var forbundet med det kvinnelige kjønnet.
På et annet begravelsessted kunne de se et biologisk kvinnelig skjelett som var omgitt av en steinøks, en fiskekrok, villsvintenner og en flintkniv.
Analysene avslørte at omkring 10 prosent av skjelettene, ifølge forskerne, ikke passet inn i en binær oppdeling som enten mann eller kvinne, men at det biologiske og sosiale kjønnet ikke kunne konstatert på omkring 30 prosent at skjelettene.
«Tallene forteller oss at vi historisk sett ikke lenger kan plassere ikke-binære som unntak fra en regel, men snarere som minoriteter som formelt kan ha blitt anerkjent beskyttet og til og med æret», forteller Eleonore Pape, som var med i studien og nå jobber ved avdelingen for evolusjonær antropologi ved Max Planck-instituttet.
Hun understreker imidlertid at det bare er én mulig konklusjon, og at flere framtidige analyser av for eksempel DNA skal utelukke feil i kategoriseringen av knoklene eller andre skjevheter i forskernes tilnærming til studien.