Gugatchitchinadze
Steinalder jeger

Når brukte europeerne pil og bue først?

En fransk grotte har nå skrevet om vår tidligste historie. En haug med pilspisser og en liten barnetann viser at Homo sapiens inntok Europa – bevæpnet med pil og bue – mye tidligere enn tidligere antatt.

Inntil nylig trodde forskerne at de første europeerne begynte å bruke pil og bue for rundt 14 000 år siden. Men et nytt arkeologisk funn i Frankrike river teppet vekk under den teorien og viser at våpenet kom til Europa hele 40 000 år tidligere.

Det nye funnet ble gjort i en grotte i Sør-Frankrike, hvor arkeologer har funnet flere hundre små pilspisser i flintstein. Sammen med pilspissene fant forskerne også en tann fra et barn som er datert til 52 000 f.Kr.

Europa tilhørte neandertalerne

Analyser har vist at tannen tilhørte et moderne menneske – en Homo sapiens – noe som er svært overraskende for forskerne, da Sør-Europa på den tiden fortsatt var dominert av neandertalerne.

Arkeologiske funn til nå har ellers tydet på at Homo sapiens fikk fotfeste i Sør-Europa først ca. 10 000 år senere, så den lille tannen kan ha tilhørt et av de første moderne menneskene som bega seg inn i Europa.

Steinalder jeger

Små steinspisser funnet i en fransk grotte viser at de første europeerne brukte pil og bue for ca. 54 000 år siden.

© Gugatchitchinadze

Buen ble brukt til jakt og kamp

De første sporene etter bruk av pil og bue stammer dessuten fra Homo sapiens i Afrika fra rundt 70 000 f.Kr. I sin søken etter nye bosteder kan Homo sapiens ha brukt pil og bue til både å jakte og å beskytte seg mot Europas opprinnelige innbyggere, neandertalerne.

«Vi har her dokumentert at menneskenes tidligste innvandring i neandertaler-territoriet henger sammen med bruken av bue», forteller [forskerne] (https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.add4675 {"target) ": "_blank"}).

Det er også interessant at neandertalerne derfor må ha kjent til pil og bue til en viss grad, men ingen funn tyder på at de selv valgte å bruke våpenet, men i stedet holdt seg til blant annet spyd.