Neandertal-mennesket både svømte og dykket i havet. Det konkluderer arkeologer etter å ha nærstudert muslingskjell som neandertalere laget redskaper av for ca. 90.000 år siden.
For mye tyder på at en del av muslingene er høstet levende fra havbunnen.
Skjellene kom ikke fra stranden
Hittil har vitenskapen hatt vanskelig for å finne håndfaste beviser for at neandertalerne kunne svømme.
Men da et internasjonalt forskerteam undersøkte 171 muslingskjell som ble gravd ut i Moscerini-grotten i Vest-Italia for 70 år siden, fik de idé.
Neandertalerne brukte skjellene, som alle stammer fra den glatte Calista-muslingen, som skrapeverktøy. Men under mikroskopet kunne forskerne se viktige forskjeller.
En fjerdedel av skjellene hadde bl.a. glattere overflater og var mer gjennomsiktige. Det skyldes at de ikke var blitt skrapt opp av å bli skyllet opp på land. Skjellene var altså ikke samlet på stranden.
Neandertalerne hentet glatte calista-muslinger opp fra havbunnen. På skjellene kan man tydelig se at ytterkantene i sin tid er blitt hugget til for å gjøre dem skarpe.
Dykket kanskje opptil fire meter
I stedet mener forskerne at neandertalerne må ha hentet skalldyrene i havet.
Oppsamling av muslinger fra havbunnen krever at man vasser uti, eller enda oftere at man dykker på lavvann," skriver forskerne i sin undersøkelse.
Ifølge arkeolog Paola Villa, som er rapportens hovedforfatter, kan neandertalerne ha dykket help opptil fire meter for å få fatt i muslingene.
Undersøkelsens konklusjon støttes av en tidligere undersøkelse fra 2019. Den viste at mange neandertalere led av eksostose – en knokkelfortykkelse i øret som kan skyldes langvarig opphold i og under vann.