I årtier har eksperter diskutert om menneskene og neandertalerne levde fredelig side om side eller om de to artene lå i krig med hverandre?
Den britiske evolusjonsbiologen Nicholas Longrich har størst tro på det siste.
I en ny avhandling argumenterer han for at en langtrukken krig utryddet neandertalerne.
Longrich mener at krig er den beste forklaringen på at det tok homo sapiens (mennesket) hele 100.000 år å nå frem til Europa.
Sterke neandertalere mot kløktige homo sapiens
Selv om neandertalerne utvandret fra Afrika 400.000 år før mennesket, var 99,7 pst av genene deres de samme som våre. De var kortvokste, men mer muskuløse enn mennesket. Deres store øyne har formentlig gitt dem et bedre nattesyn, mener Longrich.
Med tiden ble homo sapiens dyktigere jegere enn neandertalerne, og derfor kunne de brødfø en større befolkning. Befolkningseksplosjonen kan ha avgjort krigen, mener Longrich.
Neandertalerne var store krigere
For 200.000 år siden forsøkte mennesker å utvandre fra Afrika, men den gang hadde neandertalerne allerede bodd i Midtøsten i hundretusener av år. De kjente området ut og inn, var dyktige jegere, og deres muskuløse kropper gjorde dem formentlig til veldige krigere.
Krigen om de beste jaktområdene raste mellom ca. 125.000 og 30.000 f.Kr., og arkeologer har gjennom tidene funnet tallrike skjeletter med krigsskader.
En såkalt atlatl (kastetre) gjorde det mulig for homo sapiens å kaste spyd langt. Det lille håndtaket av bein var et av menneskets overlegne våpen, mener Nicholas Longrich fra University of Bath.
Pil og bue avgjorde trolig krigen
Longrich mener at mennesket enten overvant neandertalerne med nye våpen som flitsbuer og kastespyd eller i kraft av en befolkningseksplosjon som førte til at falne krigere kunne erstattes raskere.