Vår kunnskap om neandertalerne utvides stadig for tiden, og nå understreker en ny studie at våre fortidssøskenbarn også kan ha hatt visse kunstneriske evner innenfor stein.
Et internasjonalt forskerteam bestående av blant annet franske arkeologer og danske fysikere har undersøkt verdens eldste kjente hulegraveringer, som ble laget i Frankrike for over 57 000 år siden.
Forskerne har blant annet analysert og 3D-modellert flere graveringer i den franske hulen La Roche-Cotard.
Ved å sammenligne graveringene med andre veggmarkeringer har de slått fast at levningene fra fortiden er organisert og et bevisst produkt frembrakt av menneskehender.
Hulen ble forseglet for minst 57 000 år siden
Den gamle grotten La Roche-Cotard i regionen Indre-et-Loire i det sentrale Frankrike ble funnet forseglet i 1868 og gravd ut for første gang i 1912. Her ble det funnet flere steinredskaper som har vist seg å stamme fra neandertalere.
Forskerteamet startet med å undersøke dype sedimentlag (avsetninger av partikler fra nedbrutt stein) for å datere når hulen hadde blitt forseglet. Analysen avslørte at hulen hadde vært uberørt i mellom 57 000 og 75 000 år – lenge før Homo sapiens ankom denne delen av Europa.
Dermed kan graveringene også være eldre enn verdens eldste kjente hulemalerier, som stammer fra Spania og ble malt av neandertalere for rundt 64 000 år siden.
Betydningen av graveringene som ble funnet i hulen, er fortsatt ukjent. «Disse bildene ble ikke skapt for oss, og vi har ikke nøklene til å forstå betydningen deres», forteller studiens medforfatter, arkeolog Eric Robert.
3D-modeller avslørte struktur
Den neste utfordringen var å avklare om graveringene i det hele tatt stammet fra fortidsmennesker. Fortidens arkeologiske arbeid var langt fra så forsiktig som det er nå, så arkeologene mistenkte at mange av markeringene kom fra metallredskaper fra inntrengningen i 1912.
Arbeidet startet allerede i 2016, da det omhyggelig ble laget 3D-modeller som deretter ble sammenlignet med andre kjente eksempler på graveringer fra steinalderen. Ved hjelp av disse analysene var det mulig å finne ut hvilke graveringer som stammet fra moderne jernredskaper, hvilke som stammet fra dyreklør, og hvilke som var laget i fortiden på en bevisst og strukturert måte.
Analysen viste at de minst 57 000 år gamle graveringene var skapt av menneskehender med en logikk og felles teknikk som antyder at de neppe var tilfeldige.
«Disse graveringene ble ikke produsert i hast, uten omtanke», sier arkeolog og medforfatter av studien, Jean-Claude Marquet fra universitetet i Tours.
For å verifisere den tekniske analysen laget arkeologene sine egne graveringer i en nærliggende hule med samme type myke kalksteinsvegger. Akkurat som de mistenkte at neandertalerne gjorde, graverte de veggen ved hjelp av knokler, tre, gevir og stein, så vel som fingrene. Resultatet var veldig likt eksemplene i La Roche-Cotard.
Forskerne vet imidlertid ikke nøyaktig hva graveringene forestiller. Likevel har studien som er publisert i tidsskriftet PLOS One, funnet verdens tidligste eksempel på bevisste hulegraveringer og understreket neandertalernes evne til å skape kunst lang tid før de hadde kontakt med Homo sapiens. Det styrker den økende bevisbyrden for at våre nærmeste slektninger var mer komplekse enn de har blitt ansett for i årevis.
«Det har lenge vært antatt at neandertalerne ikke var i stand til å tenke på noe annet enn å sikre sin egen eksistens. Denne oppdagelsen burde få de historikerne som tviler på neandertalernes evner, til å revurdere», fastslår Marquet.