«De fanget krabber som hadde strandet i vannhull i den klippefylte kysten i nærheten. Skalldyrene ble brakt til hulen, hvor de ble ristet over kull og deretter spist», understreker arkeologene i den nye undersøkelsen, som er et samarbeid mellom spanske, portugisiske og franske forskere.
Ved å analysere hvordan skalldyrene hadde blitt brutt i stykker, kunne forskerne konstatere at det måtte ha vært menneskehender som hadde åpnet dem, og ikke rovdyr eller gnagere. Skadene tyder på at de enten har blitt slått mot en stein eller blitt brutt opp med noen av steinredskapene som arkeologene også fant i den portugisiske hulen.
Forskerne kunne dessuten fastslå at krabbene i gjennomsnitt hadde en kropp på 16 cm i bredden. Det har resultert i omkring 200 gram krabbekjøtt for hvert skalldyr for neandertalerne.
Krabbene ble ristet ved perfekt temperatur
Det mest overraskende med studien er imidlertid at arkeologene kunne konstatere at krabbene ble varmet opp på glødende kull til mellom 300–500 grader før skallet deres ble banket åpent.
Det er betydelig kaldere enn ved et bål med åpen ild, men den perfekte temperaturen for å tilberede krabbekjøtt raskt og samtidig sikre at kjøttet forblir mørt og friskt. Dette tyder på at neandertalerne bevisst har valgt å tilberede krabbene på denne måten.
«Våre resultater er nok en spiker i kisten for den foreldede tanken om at neandertalere var primitive huleboere», konkluderer den nye undersøkelsen.
Samlet sett viser studien at neandertalerne, som andre fortidsmennesker, var fleksible og opportunistiske.
De hadde varierte matvaner og endret dem etter hva de kunne få tak i. I dette området av Portugal var det rikelig med krabber, så de spiste mye krabbe og lærte seg å tilberede skalldyrene på den best mulige måten.