Neandertalere var fryktløse jegere som jaktet på store byttedyr over enorme avstander.
Det viser en ny studie som et internasjonalt forskerteam fra Portugal og Storbritannia har publisert.
I studien har forskerne sett på tannemaljen fra to neandertalere som levde i Portugal for 95 000 år siden, og analysert tennenes kjemiske egenskaper.
Her har forskerne blant annet undersøkt strontium-isotoper som kan avsløre hvor neandertalernes byttedyr levde.
«Tannemaljen former seg trinnvis og representerer på den måte en tidslinje som angir den geologiske opprinnelse til den føden som et individ inntar», sier geokjemiker Bethan Linscott fra Oxford universitet, som har deltatt i studien.
Analysen viser at neandertalerne nedla blant annet kronhjorter, villhester og en nå utdød art av neshorn over et stort område på ca. 600 km2.
Neandertalerne jaktet på større dyr i større områder enn Homo sapiens, viser en ny undersøkelse.
Ny kunnskap har endret arkeologi
Den samme studien har også undersøkt tannemaljen fra en Homo sapiens som bodde i samme område for ca. 13 000 år siden.
Her viser undersøkelsen at det moderne mennesket levde av mindre byttedyr som kaniner, fisk og villgeiter og hadde et jaktområde som var halvparten så stort som neandertalernes.
«Denne studien viser hvor mye vitenskapen har endret vår forståelse av arkeologi på bare et tiår. Tidligere var fortidsmenneskers liv og handlinger begrenset til det vi kunne utlede fra merkene på beina deres eller verktøy som de brukte. Nå kan vi med kjemien i knokler og tenner rekonstruere individuelle livshistorier, helt tilbake til neandertalerne», sier arkeolog Alistair Pike fra Southampton universitet.