Steinalder-tyggegummi inneholdt Skandinavias eldste DNA
De første menneskene bosatte seg i Skandinavia for 10.000 år siden. Nå har svenske forskere endelig kommet tettere på forfedrene våre gjennom funnet av deres DNA i gjennomtygde stykker av bark.
Tyggegummien ble brukt som lim, men kan også ha blitt tygget da den hadde en behagelig smak av harpiks.
For over 10.000 år siden tygde svensker på klebrig bek som var et restprodukt fra tretjære laget av bark fra bjørk og som ble brukt til å lime redskaper. Nå har forskere fra Stockholms Universitet undersøkt tre av disse bitene og funnet spor av DNA.
Bitene undersøkt i Oslo
Bitene stammer fra utgravningsplassen Huseby Kiev på Sveriges vestkyst og ble funnet på begynnelsen av 1990-tallet.
Den gang kunne de ikke DNA-analyseres, men ny datateknologi og rettsmedisinske metoder har gjort det mulig å finne genetisk materiale fra tre individer: to kvinner og en mann. Det er bare ett DNA-spor på hver bit, noe som tyder på at steinaldermenneskene ikke delte tygge-beken med hverandre.
“DNA fra steinalder-tyggegummi har enormt potensial til å spore menneskers opphav og migrasjon”, forteller Per Persson fra kulturhistorisk museum i Oslo, som hjalp til med undersøkelsene.
Svensk DNA har røtter i Vest-Europa
Steinalder-DNA spores som oftest i knokler, men her er funnene meget begrenset i Skandinavia. Resultatene tyder på at steinaldermennesket i Sverige genetisk har mer til felles med vesteuropeiske jegere og samlere enn østeuropeiske.
Verktøy funnet i Huseby Kiev var imidlertid laget etter russisk forbilde. Forskerne mener derfor at Sverige kan ha vært bebodd av mennesker fra både vest og øst i steinalderen.