Sammenlignet med steinalderen er vår egen tid bare et øyeblikk.
Steinalderen begynte da de første forhistoriske menneskene oppdaget fordelen ved å bruke steinredskaper for ca. 3 millioner år siden.
Her er en oversikt over steinalderens mange perioder og en presentasjon av noen av de mange menneskeartene som Homo sapiens levde sammen med og til slutt overlevde.
Steindysser, skulpturer, våpen og redskaper - her finner du mange bilder av store og små ting som steinaldermenneskene skapte.
Kom tettere på forhistoriens mennesker mens vi bretter ut det vi i dag vet om menneskenes levesett og åndelige univers i steinalderen.
Steinalderens begynnelse og varighet
Menneskene kjente ikke til metall i steinalderen. I stedet laget de redskaper av stein og andre materialer - noe som har gitt navn til tidsalderen.
Steinalderen begynte så smått i menneskehetens vugge i Øst-Afrika, der arkeologer har funnet uthogde steinredskaper som er over 3 millioner år gamle.
3,3 millioner år gamle steinalderredskaper utgravd i Lomekwi nær Turkanasjøen i Kenya.
Da de første moderne menneskene, Homo sapiens, utvandret fra Afrika for rundt 200 000 år siden, tok de med seg kunnskapen sin overalt - også kunsten å lage redskaper av stein, tre og dyrebein.
Steinalderlivet varte til rundt 3500 f.Kr., da mennesker i Midtøsten klarte å blande metallene kobber og tinn til bronse. Rundt 2000 f.Kr. nådde de overlegne bronseverktøyene Nord-Europa, og steinalderen ble til bronsealder.
Fra ape til menneske
I 2015 oppdaget forskere verdens eldste kjente steinredskaper ved Turkanasjøen i Kenya.
De tilhugde steinredskapene ble funnet i et vulkansk askelag som er 3,3 millioner år gammelt.
En teori går ut på at det er apen Australopithecus afarensis ("sørlig ape fra Afar i Etiopia") som har laget de primitive redskapene.
Arten er best kjent fra skjelettet til hunnen Lucy, som levde i Etiopia for 3,2 millioner år siden. Etterkommerne hennes fikk gradvis større hjerner og mindre og mindre kjever. Sakte, men sikkert utviklet apemennesket seg til mennesket, Homo.
Rekonstruksjon av det forhistoriske mennesket: Homo Habilis.
Mennesker før oss
I steinalderen fantes det en rekke menneskearter. Evolusjonen skjedde ikke i en rett linje fra våre første forfedre til oss. Arter kom og gikk. Her er fem av de mest omtalte menneskeartene.
Homo habilis – det dyktige menneske
Levde i Afrika for 2,4-1,5 millioner år siden. Arten er kjent for sine mange fine steinredskaper.
Homo ergaster – det arbeidsomme menneske
Levde for 1,9-1,3 millioner år siden, også i Afrika. Ifølge en teori var arten den første til å temme ilden.
Homo erectus – det oppreiste menneske
Levde for 1,9 millioner til 200 000 år siden. Arten spredte seg fra Afrika til Asia.
Homo neanderthalensis – neandertaleren
Levde i Europa og Vest-Asia for rundt 250 000 til 25 000 år siden. Neandertalerne var robust bygget og hadde større hjerner enn moderne mennesker. De jaktet blant annet på mammuter med spyd.
Homo sapiens – det tenkende menneske
Oppsto i Øst-Afrika for rundt 200 000 år siden og spredte seg til alle kontinenter. I Europa og Vest-Asia krysset moderne mennesker seg med neandertalere. Derfor går moderne europeere rundt med 1-4 % neandertaler-DNA.
Oppfinnelsen av språk og kunst
Mennesket utviklet seg gradvis, og forskerne kan ikke med sikkerhet si når f.eks. språket oppsto.
Ifølge én teori kunne allerede Homo habilis kommunisere med talelyder. I 2018 avslørte dateringer av hulemalerier i Spania at neandertalerne var i stand til å lage omriss av sine hender allerede for 65 000 år siden.
Etter alt å dømme var det moderne mennesket altså ikke den første menneskearten som forholdt seg til omgivelsene sine gjennom språk og kunst - to uttrykksformer som forskerne tradisjonelt har forbundet med Homo sapiens.
Inndelingen av steinalderen
Steinalderhuler i Sassi di Matera i Basilicata i Italia. Bebodd frem til ca. 7000 f.Kr.
I mesteparten av steinalderen levde menneskene som jegere og sankere.
Steinalderens store revolusjon var jordbruket, som oppstod i Midtøsten for ca. 12 000 år siden.
I et frodig område mellom dagens Israel og Iran - den såkalte fruktbare halvmåne - lærte menneskene å dyrke jorden og holde husdyr i stedet for å være avhengig av byttedyrenes vandringer.
Dette førte til en overgang fra sesongboplasser til mer permanente hus og landsbyer.
Forskerne deler derfor steinalderen inn i følgende perioder:
Jegersteinalderen
Også kjent som eldre steinalder. Internasjonalt omtalt som palæolitikum.
Mellomsteinalderen
Noen forskere regner med en "mellomsteinalder" (mesolitikum) - fra ca. tre årtusener før jordbruket - da jegerne utviklet finere steinredskaper og ble noe mer bofaste.
Bondesteinalderen
Også kjent som yngre steinalder. Internasjonalt omtales perioden vanligvis som neolitikum.
Regionale steinalderkulturer
Jordbruket spredte seg relativt langsomt fra Midtøsten, så overgangen fra jegersteinalderen til bondesteinalderen varierer fra region til region. Dessuten finnes det en rekke regionale steinalderkulturer og særegne underepoker, blant annet:
Oldowan
Oldowan-kulturen blomstret i Øst-Afrika for rundt 2,4-0,5 millioner år siden, da menneskeartene Homo habilis og Homo erectus hadde en omfattende produksjon av steinredskaper. Kulturen er oppkalt etter det arkeologiske funnstedet Olduvaidalen i Tanzania.
Acheuléen:
Acheuléenkulturen varte fra ca. 380 000 til 135 000 år siden. I denne perioden var Homo erectus i både Europa og Afrika travelt opptatt med å lage håndøkser (steinkniver).
Moustérien
Under Mousterien-kulturen for 125 000-32 000 år siden brukte eurasiske jegere fint bearbeidede steinredskaper, blant annet skrapere og kniver. Kulturen er knyttet til både neandertalere og Homo sapiens.
Magdalénien:
Magdalénien-kulturen er oppkalt etter den franske hulen La Madeleine i Dordogne. I perioden fra ca. 17 000 til 11 000 f.Kr. led innbyggerne i Sør-Europa under et kaldt klima. Menneskene fremstilte blant annet kastespyd og harpuner av dyrebein. De laget også raffinerte figurer av stein og bein og dekorerte huleveggene i grottene med praktfulle hulemalerier.
Livet i steinalderen
Gjennom det meste av steinalderen levde folk i klaner som jegere og samlere i naturen.
Menneskene var nomader som oppsøkte steder der det fantes pattedyr og fugler å jakte på og bær, frukt, nøtter og sopp å sanke.
De fanget fisk og sjødyr i vassdrag og ved kysten. Maten ble stekt eller kokt i leirkar over levende ild.
Steinalderen forbindes ofte med de naturtro hulemaleriene som er funnet i huler i Frankrike og Spania.
Men selv om steinaldermenneskene våget seg inn i de ofte dype, mørke og kalde hulene med fakler for å dekorere veggene, er det lite som tyder på at folk rent faktisk bodde fast i hulene.
De fleste forskere mener derfor at forestillingen om huleboere er en myte. Som nomader bygde menneskene i jegersteinalderen trolig midlertidige hytter av f.eks. grener.
I den sørskandinaviske Ertebølle-kulturen (5400-3900 f.Kr.) brukte folk de samme leirstedene ved kysten i generasjoner, noe som resulterte i store dynger med etterlatte østersskjell og annet matavfall - såkalte kjøkkenmøddinger.
I yngre steinalder, da folk dyrket den samme jorden over lengre tid, ble boligene mer permanente, og de første landsbyene oppsto.
For 9000 år siden oppsto verdens første by ved Çatalhöyük i dagens Tyrkia. Det fantes ingen gater i byen, og leirhusene sto tett i tett. I stedet kunne de opptil 10 000 innbyggerne i Çatalhöyük besøke hverandre via stiger og åpninger i de flate takene.
Steinalderens kunst
Omtrent slik kan det ha sett ut når forhistoriske mennesker gikk på jakt - enten de var Homo sapiens eller neandertalere.
Løvemennesker og Venus-figurer
For tusenvis av år siden skapte fortidens kunstnere verk som i dag virker forbløffende moderne.
Løvemannen
Med en alder på 35 000-41 000 år er den 31,1 cm høye figuren med løvehode verdens eldste kjente statue. Gjenstanden av mammut-elfenben, som muligens forestiller en sjaman, ble funnet i en hule i Sør-Tyskland i 1939.
Venus fra Willendorf
Venus fra Willendorf er den best kjente av Venus-figurene - ca. 200 kvinnefigurer fra jegersteinalderen som er funnet over hele Europa. Venus fra Willendorf ble funnet i Østerrike i 1908. Den tykke steinkvinnen med de store brystene og det tydelig markerte kjønnet er ifølge en teori en fruktbarhetsamulett.
Bison som slikker et insektbitt.
Den ca. 15 000 år gamle, 10 cm lange skulpturen av reinsdyrbein eller -gevir ble funnet i La Madeleine-hulen i Frankrike. Den er et av de fineste eksemplene på Magdalénien-kulturens mange skulpturer laget av horn og dyrebein.
Steinrelieffer i Göbekli Tepe.
På den tyrkiske høyden Göbekli Tepe ligger restene av verdens eldste tempel, som skal ha blitt bygget av jeger-samlere for ca. 12 000 år siden. I ruinene har forskere funnet livaktige relieffer, bl.a. av dyr.
Hulemalerier i Altamira
For 13 000 år siden kollapset inngangen til den spanske hulen Altamira, og de naturtro hulemaleriene av bl.a. bisonokser ble først gjenoppdaget i 1868. Noen av bildene fra Altamira er opptil 35 000 år gamle.
Helleristninger i Alta
Steinaldermenneskene malte ikke bare kunst inne i huler. De risset også inn bilder i stein i friluft. De rundt 6000 avbildningene av bl.a. reinsdyr på berget i Alta i Nord-Norge stammer fra perioden fra 5000 f.Kr. til begynnelsen av vår tidsregning, dvs. fra både yngre bondesteinalderen og de påfølgende bronse- og jernaldrene.
Steindysser
En steindysse består vanligvis av et åpent kammer omgitt av steinblokker med en enkelt steinblokk som tak.
Noen forskere fremhever steindyssene som gravkamre mens andre forskere påpeker at det er funnet relativt få bein i dyssekamrene.
En teori går derfor ut på at steindyssene kan ha markert f.eks. innføringen av jordbruket i Spania, Nederland og Danmark.
Rundt 3500 f.Kr. begynte de første bøndene i Sør-Skandinavia å reise dysser - enkle steinmonumenter i landskapet, som mange steder lå åpent etter at bøndene hadde ryddet skogen.
De aller fleste steindyssene ble reist i det som i dag er Danmark, der det er gravd ut et par tusen. Ifølge forskerne kan det totale antallet bare i Danmark ha vært opp mot 30 000.
Rundt 3200 f.Kr. begynte skandinaviske bønder å bygge ganggraver, jorddekkede gravkamre av stein. Utenfor Skandinavia bygde steinalderbønder i blant annet Spania, Storbritannia og Nederland imponerende dysser.
Trethevy Quoit, Cornwall, Storbritannia
En av de best bevarte av Cornwalls mange dysser ble oppført ca. 3500 f.Kr. Høyde: 2,7 meter.
Kilclooney More, Irland
Kilclooney More er kjent for sine særegne dysser - blant annet en med en toppstein som minner om en fugl.
Drenthe, Nederland
De 54 "hunebedden" er nederlandske dysser som ble reist av bønder i provinsen Drenthe for 5000 år siden. Ifølge forskerne står traktbegerkulturen - kjent for sine traktformede leirkar - bak de eldste monumentene i Nederland.
Abobeira, Portugal
Det ble også bygget steindysser i det nordlige Portugal. De portugisiske dyssene er datert til mellom 3000 og 5000 år f.Kr.
Carnac, Bretagne, Frankrike
Fans av steinalderarkitektur kommer ikke utenom Carnac: På et lite område står det over 10 000 bautasteiner som ble reist av ukjente mennesker mellom 4500 og 2000 f.Kr. Det finnes også en rekke hemmelighetsfulle dysser i Carnac.
Steinalderen i Norden
Mens folk eksperimenterte med plantedyrking i Midtøsten, var det meste av de nordiske, baltiske og britiske øyer dekket av is.
Weichsel-istiden varte fra ca. 117 000 til 11 700 år før vår tid.
Etter hvert ble klimaet varmere, og iskappen trakk seg nordover. I kjølvannet av den smeltende isen og snøen kom planter, fugler, reinsdyr og reinsdyrjegere med sine jakthunder.
Jegersteinalderen dateres til rundt 10 000 f.Kr. i Skandinavia, hvor isen forsvant fra de nordligste områdene først rundt 7000 f.Kr.
Det åpne landskapet vokste fort til med skog, og reinens plass som jegernes viktigste byttedyr ble overtatt av elg, hjort og urokse.
Rekonstruerte steinalderbåter.
Steinaldermenneskene hulte ut trestammer som de rodde i vassdrag og langs kysten. Livet fulgte en langsom rytme der menneskene fisket og jaktet sel ved kysten om sommeren og reiste innover i landet for å jakte med spyd, pil og bue om vinteren.
Folk laget klær av dyreskinn, leirkar til oppbevaring av mat og hugget til kniver og pilspisser av flint.
Rundt 5000 f.Kr. kom jordbruket til Sør-Skandinavia og det østligste Nederland. De første bøndene brukte steinøkser til å rydde lysninger i skogen. Jordbruket var basert på svedjebruk, det vil si at man brente ned trær for å få næringsrik aske til å dyrke korn.
Mens jegerne først og fremst hadde levd som nomader, begynte bøndene også i Nord-Europa å slå seg ned og danne lokalsamfunn og hierarkier.
Bøndene holdt dyr som storfe, sauer, geiter og griser og dyrket avlinger som bygg og hvete.
Steinalderkosten
Forskerne vet ikke om steinalderkosten i seg selv var sunnere enn dagens mat.
Skjeletter fra jegersteinalderen har imidlertid typisk tykkere bein enn vi har i dag, noe som ifølge forskerne tyder på at folk gjennomgående hadde en sunn livsstil.
Undersøkelser av moderne urfolk tyder også på at jegere og samlere arbeider langt færre timer for maten enn bønder, som hele tiden må holde øye med avlinger og husdyr.
I steinalderen, da det meste av verden var ekstremt tynt befolket, var det sjelden mangel på mat, og stress var trolig et ukjent fenomen.
Likevel kunne steinaldermenneskene ifølge forskerne bare forvente å bli ca. 35 år gamle. Den lave gjennomsnittsalderen skyldtes bl.a. høy barnedødelighet, uhelbredelige sykdommer og krig mellom konkurrerende klaner.
Krig i steinalderen
I steinalderen brukte jegerne jaktredskaper som spyd, pil og bue, dolker, fiskekroker og harpuner. Trær ble felt med skarpe økser.
Arkeologene leter imidlertid fortsatt etter sikre bevis for at disse redskapene ble brukt til krigføring i jegersteinalderen - for eksempel viser ingen av hulemaleriene fra denne perioden mennesker i krig.
I bondesteinalderen førte imidlertid landbruket til befolkningsvekst og væpnet kamp om ressursene.
Et representativt utvalg av steinalderredskaper som også kan brukes som våpen.
En rekke skjeletter fra perioden viser tegn på krigsskader. Eksempelvis har arkeologer i Talheim i Tyskland gravd ut en massegrav som inneholder levningene av 34 massakrerte mennesker fra rundt 5000 f.Kr.
Istidsmannen Ötzi, som ble dekket av en østerriksk isbre for over 5000 år siden, var bevæpnet med bue, pilkogger, dolk og den nyeste krigsteknologien - en kobberøks.
Analyser tyder på at Ötzi ble skutt i ryggen med en pil og altså mistet livet i kamp.
Slutten på steinalderen
Ca. 3500 f.Kr. oppdaget folk i Midtøsten kunsten å smi bronse, en legering som består av 90 % kobber og 10 % tinn.
Selv om økser og andre redskaper av metall var svært effektive, forsvant ikke steinredskapene med det samme.
I stedet var det en flytende overgang mellom de to tidsaldrene, også etter 2000 f.Kr. da bronsen omsider nådde Nord-Europa.
Den sjeldne og kostbare bronsen var mange steder forbeholdt eliten. Vanlige mennesker fortsatte å bruke redskaper og våpen av stein og bein i stor skala.
Tidlig i bronsealderen eksporterte for eksempel innbyggerne i dagens Danmark store mengder flintdolker til nabolandene.