Historikere og arkeologer har lenge vært av den overbevisning at gjeter- og nomadefolket jamnaene bare brukte hestene sine som trekkdyr da de for over 5000 år siden innvandret til Europa fra Asia. Men nå setter en stor undersøkelse av knokler fra mer enn 200 jamna-graver spørsmålstegn ved den teorien.
«Knokler er levende ting», forklarer bioantropolog Martin Trautmann fra Helsinki universitet. «Så de reagerer på miljømessige stimuli.»
Knoklene hos en person som har tilbrakt store deler av livet på en hesterygg, vil derfor være formet sporbart annerledes enn knoklene hos en person som primært har gått på sine egne bein.
Hestene som jamnafolket red på, minnet mye om den rasen vi i dag kaller for przewalski. En tettbygget og lav hesterase som stammer fra Asias stepper.
Bare et fåtall kunne ri
Det er nettopp denne forskjellen Trautmann og kollegene hans har funnet. «Det var en stor overraskelse», forklarer han. Hadde det bare vært ett enkelt tilfelle, ville de ha avfeid det som en tilfeldighet.
Teamet analyserte totalt 217 skjeletter fra graver i Romania, Bulgaria og Ungarn, og flere av dem hadde kjennetegn som vanligvis bare finnes på skjelettene av mennesker som tilbringer store deler av livet på hesteryggen.
Forskerne så spesielt på formen på legg- og lårknoklene samt typiske tegn på fall fra hesteryggen. 9 skjeletter bar mange tydelige tegn på å ha vært ryttere, mens 24 andre hadde noen tegn på å ha vært ryttere.
Hittil har det bare vært bevis for at mennesker red på hester først for 3500 år siden. Jamna-skjelettene er 5000–4500 år gamle, og det er en konstatering av at de var de første i verden som red på hester – men det var bare noen få som mestret det.
Forskerne så spesielt på små tilpasninger i bekkenet, lårknoklene og hoftene, som tydet på at personen hadde tilbrakt mye tid på hesteryggen.