Vold og krig herjet i Nordens bondesteinalder (6000–2000 f.Kr.) – en tid som forskerne hittil har ansett som fredelig, fordi jordbruket utviklet seg slik at folk fikk nok å spise og kunne leve i fordragelighet.
I en stor ny studie har forskere fra Lund, Edinburgh og Bournemouth undersøkt mer enn 2300 kranier fra blant annet Danmark, Sverige, Tyskland og England. Studien viser at flere enn hvert tiende kranium har skader etter vold med køller eller økser.
Erkjennelsen tyder Ifølge forskerne på at bondesteinalderen var gjennomsyret av vold og ulikhet. Rivaliserende befolkningsgrupper har i noen tilfeller tilsynelatende blitt fullstendig utryddet.
Knokler er den beste kilden
Forskerne har studert kranier fra totalt 180 funnsteder i Europa for å finne dem som har vært utsatt for vold – primært gjennom slag eller penetrering av for eksempel piler. Mer enn ti prosent av de undersøkte kraniene hadde disse skadene, og resultatene har blitt brukt til å lage det første kartet over voldsutøvelsen i bondesteinalderen.
Her er kartet som forskerne kunne lage ut fra resultatene sine. De røde prikkene viser funn med tegn på voldsrelaterte skader, og de blå viser massegraver som tyder på kollektiv vold.
Noen av funnene har dessuten en sammenheng med massebegravelser, noe som tyder på utslettelse av hele samfunn, mener forskerne.
«Knokler fra mennesker er den mest direkte og minst forutinntatte formen for bevismateriale for tidligere tiders fiendtlighet», sier dr. Linda Fibiger fra universitetet i Edinburgh.
Det kanskje mest overraskende ved studien er at det kan ha vært nettopp overgangen fra jeger- og samlersamfunn til jordbrukssamfunn som skapte de blodige konfliktene.
«Den mest sannsynlige forklaringen er at samfunnets økonomiske grunnlag ble endret. Jordbruket førte til ulikhet, og de som klarte seg dårligere, ser ut til å ha tydd til plyndring og vold som en alternativ måte å oppnå suksess i den nye verden på», mener Fibiger.
60 år gammel teori må revurderes
Teorien om at livet i steinalderens bondesamfunn var svært fredelig, fikk gjennomslag blant forskere på 1960-tallet. Her formulerte den litauiske arkeologen Marija Gimbutas den såkalte kurganhypotesen.
Teorien sier at fra ca. 4500 f.Kr. var Europa et mål for innvandring fra Svartehavsregionen. Den såkalte kurgankulturen fikk stor innflytelse og satte blant annet sitt preg på det europeiske språket.
Forskerne har undersøkt mer enn 2300 kranier fra steinalderen. Her er fire som alle viser tegn på kraniebrudd som følge av slag med våpen.
Gimbutas mente at i løpet av de følgende årtusener invaderte Kurgan-kulturen og erstattet det hun kalte "Gamle Europa". Ifølge arkeologen var kontinentets opprinnelige steinaldersamfunn ledet av kvinner, fredelige og fokusert på spiritualitet. Disse verdiene ble til slutt erstattet av den patriarkalske og krigerske livsstilen til Kurgan-kulturen.
Kurganhypotesen er blitt korrigert flere ganger, men nyere DNA-forskning understøtter Marija Gimbutas’ teori om at Vest- og Nord-Europa opplevde stor migrasjon fra Øst-Europa i steinalderen. Hennes tanker om de fredelige steinalderfolkene har imidlertid alltid vært omdiskutert, og den får enda en knekk med denne nye studien.