Shutterstock

Astrolabiet gjorde livet lettere

Redskapet var allerede kjent av oldtidens grekere, men som nåtidens smarttelefoner ble også det hele tiden forbedret og oppdatert.

Et astrolabium var et multifunksjonelt apparat som ble brukt til forskjellige oppgaver som hadde med himmel­legemene å gjøre – bl.a. astronomi og navigasjon.

Ved hjelp av apparatet – som kan betraktes som en håndholdt modell av himmelen – kunne bruk­eren bl.a. avgjøre hvilken av jord­ens breddegrader han befant seg på eller hva tiden var lokalt.

Alt dette kunne et astrolabium:

  • Fortelle deg TIDEN på dagen ved å finne solens posisjon.
  • Avgjøre en persons HOROSKOP ved å kartlegge stjernehimmelen.
  • Forutsi det nøyaktige tidspunktet for SOLOPPGANG og SOLNEDGANG.
  • Opplyse hvilken BREDDEGRAD på kloden du befinner deg på.
  • Bestemme solens, månens, planetenes og stjernenes nøyaktige POSISJON PÅ HIMMELEN.
  • Vise RETNINGEN mot en bestemt by eller et landemerke.

Det finnes beskrivelser av et apparat som minner om et astrolabium hos oldtid­ens grekere, men apparat­et ble spesielt populært i Midtøsten på 700-tallet.

Her ble det videreutviklet av arabiske vitenskapsmenn slik at det kunne brukes til bl.a. å bestemme tidspunktene for deres fem daglige bønner og finne bønneretningen mot Mekka.

Se hvordan et astrolabium virker:

Tidtakingen startet ved at man pekte viseren mot solen.

Shutterstock

Platene i astrolabiet måtte passe til stjerne­himmelen. Derfor kunne platene skiftes ut, og de samme kunne ikke brukes i f.eks. London og Paris.

Shutterstock

En gjennomboret plate viser stjernehimmelen og solens årlige bane.

Shutterstock

I middelalderen kom apparatet tilbake til Europa, der det ble populært som astrologisk instrument.

Ved hjelp av apparatet forsøkte europeerne å rådføre seg med stjernene for å finne det riktige tidspunktet for å gå i krig eller gjøre viktige forretninger.

På 1600-tallet ble astrolabiet erstattet av mekaniske ur og seks­tanter til tidsmåling og navigasjon.