Det finnes beskrivelser av et apparat som minner om et astrolabium hos oldtidens grekere, men apparatet ble spesielt populært i Midtøsten på 700-tallet.
Her ble det videreutviklet av arabiske vitenskapsmenn slik at det kunne brukes til bl.a. å bestemme tidspunktene for deres fem daglige bønner og finne bønneretningen mot Mekka.
Se hvordan et astrolabium virker:
I middelalderen kom apparatet tilbake til Europa, der det ble populært som astrologisk instrument.
Ved hjelp av apparatet forsøkte europeerne å rådføre seg med stjernene for å finne det riktige tidspunktet for å gå i krig eller gjøre viktige forretninger.
På 1600-tallet ble astrolabiet erstattet av mekaniske ur og sekstanter til tidsmåling og navigasjon.