Berg og dal-bane: Jakten på det perfekte skriket
Da oppfinneren LaMarcus Thompson i 1884 bygde Amerikas første berg-og-dal-bane, var toppfarten ti km/t. Folk kom langveisfra for å kjøre fort. Det ble starten på berg-og-dal-banenes gullalder der ingeniørene satset alt på: høyere, raskere, villere.

Amerikanerne ble aldri lei av å kjøre berg-og-dal-bane, og tilbudet økte stadig. Så snart én ble revet, ble det bygd tre nye.
Første nervepirrende tur i en berg-og-dal-bane
Langsomt glir en liten togvogn opp den bratte fjellsiden på Mount Pisgah i den amerikanske delstaten Pennsylvania. Bortsett fra skurringen fra metallhjulene mot skinnene kommer det ikke en lyd fra den fullsatte vognen.
Den har ingen motor, men trekkes mot toppen av lange stålvaiere som er koblet til to prustende dampmaskiner på toppen av fjellet.
Med stive ansikter og anspente blikk stirrer passasjerene, iført sine beste søndagsklær, utover de skogkledde åssidene. De vet godt hva det er slags «fornøyelsestur» de har begitt seg ut på.
I 1872 snakker alle om Pennsylvanias revolusjonerende bane Mauch Chunk Switchback Railway, som på rekordtid er blitt en av USAs mest besøkte turistattraksjoner – bare overgått av Niagarafossen.
Etter et kort stopp på fjelltoppen i 384 meters høyde, innser passasjerene hvorfor banen er på alles lepper. Nå begynner vognen nemlig den bratte utforkjøringen.
En modig reporter fra lokalavisen Valley Gazette beskrev den ville turen:
«Vognen suste mot bakken med et uhyggelig tempo. I svingen mistet en mann stråhatten sin. Kvinner boret neglene inn i tresetene for å unngå å bli kastet ut av vognen, og en blek mor holdt hardt rundt den vesle gutten sin», rapporterte journalisten, og fortsatte:
«Damene hadde problemer med å holde skjørtekanten nede rundt knærne, men togføreren viste ingen nåde. Fortere og fortere, helt til bjørk, gran, knauser, trestammer og himmel gikk i ett.
Passasjerene kjempet for å holde seg i setene, og i svingene ble de presset tett sammen. Etter en stund begynte gutten å nyte suset, mens moren trodde hun skulle besvime».
Mauch Chunk-banen var den første mekaniske berg-og-dal-banen i USA, og ble opprinnelig bygd for å frakte kull ned fra fjelltoppen.
Etter hvert innså eierne at den også kunne brukes til underholding. Turistene elsket adrenalinkicket, og i 1872 ble banen lagt om til ren fornøyelse – med stor suksess.
Driftige forretningsfolk innså snart potensialet i anlegget. Mauch Chunk-banen lå isolert, så hvis opplevelsen kunne gjenskapes nærmere en storby, ville suksessen være garantert.
Myndighetene mottok en strøm av patentsøknader på nye baner. Det ble innledningen på fire heseblesende tiår med stadig høyere, raskere og mer fryktinngytende berg-og-dal-baner. Ingenting var for vilt for oppfinnerne.