Aleksander den stores felttog på 300-tallet f.Kr. ga grekerne tilgang til Babylon, Persia og Egypt – og de ble så begeistret over det de så at de satte sammen en liste over verdens underverker.
Siden den gang har bl.a. fyret i Alexandria og Babylons hengende hager gått tapt – bare pyramidene i Giza gjenstår. Det er altså på tide å presentere en ny liste over verdens underverker som fortsatt kan ses og beundres.
Listen inkluderer blant annet en oldtidsby hugget ut av ørkenklippene og et marmormausoleum så vakkert at det ble kalt «en tåre på tidens kinn» da det sto ferdig.
Innholdsoversikt
Petra
Petra ble gjenoppdaget av den sveitsiske arkeologen J.L. Burckhardt i 1812. Den hadde da ligget forlatt i mange århundrer.
En by hugget i stein
Skjult blant høye sandsteinsklipper 170 km sør for Jordans hovedstad ligger Petra – et sted så eventyrlig at det utgjør kulissene for filmen «Indiana Jones og det siste korstog» (1989). Gjester kan bare ta seg inn til klippebyen via en to km lang og smal kløft, hvor et enkelt vannløp en gang forsynte Petras innbyggere med vann.
Nå er byen forlatt, og tomme templer og graver – halvt bygget, halvt hugget inn i klippene – vitner om en tapt sivilisasjon. Arkeologene anslår at Petra allerede var bebodd i forhistorisk tid og at byen i sine glansdager hadde 40 000 innbyggere.
Rundt 170 f.Kr gjorde folkeslaget nabateerne Petra til hovedstad i et rike som omfattet Jordan, Israel og deler av den arabiske halvøy.
Petra var knutepunktet for regionens karavaneruter, og både arabiske, egyptiske og fønikiske kjøpmenn valfartet til den skjulte byen for å utveksle varer. I Romerriket mistet imidlertid ørkenens vidunder langsomt sin funksjon som handelssenter og stedet ble gradvis oppgitt.
Colosseum
Colosseums arena ble ikke bare brukt til gladiatorkamper, men også til bl.a. skuespill og offentlige henrettelser.
50 000 romere heiet i dødens arena
Ifølge den romerske dikteren Juvenal var «brød og sirkus» de to eneste tingene som opptok hans makelige landsmenn. Den blodigste underholdningen fikk romerne i Colosseum, Romas store amfiteater.
Her kjempet gladiatorer til døden foran keiseren og med 50 000 jublende tilskuere på tribunene. Selv om en del av amfiet i dag har styrtet i grus, er den runde arenaen med sine fire etasjer fortsatt et romersk landemerke som tiltrekker seg millioner av turister hvert år.
Colosseum hadde opprinnelig 80 inngangsporter. 76 var for publikum, mens keiseren og Colosseums personale hadde to hver.
Underetasjen ble brukt til å huse ville dyr og våpen til gladiatorkampene. Byggverket ble påbegynt av keiser Vespasian i 72 e.Kr. og innviet av sønnen Titus i 80 e.Kr. - begge fra det flaviske dynastiet. Underverket ble derfor opprinnelig kalt Det flaviske amfiteateret.
Navnet Colosseum stammer fra en kolossal statue av keiser Nero som solgud, som sto nær bygningen.
Chichén Itzá
Chichén Itzás sentrale pyramide, på spansk kalt El Castillo (Slottet), ble reist på 900-tallet.
Tempel fungerte som en kjempekalender
Omgitt av tett regnskog ligger Chichén Itzá – en 10 kvadratkilometer stor maya-ruinby på den meksikanske Yucatán-halvøya. Forskerne anslår at mayaene grunnla Chichén Itzá rundt 550 e.Kr., muligens på grunn av områdets ferskvannsbrønner som ga tilgang til drikkevann.
Midt i byen ligger El Castillo-pyramiden, hvis fire sider vender mot hvert sitt verdenshjørne. Tempelet har 365 trinn, ett for hver dag i året.
Når solen går ned under jevndøgn – 21. mars eller 22. september – danner skyggene en slangelignende figur på pyramiden som en hilsen til mayaenes slangelignende solgud, Quetzalcoatl.
Etter alt å dømme var Chichén Itzá et religiøst og økonomisk maktsentrum som i sin storhetstid hadde 35 000 innbyggere. Chichén Itzá ble forlatt rundt 1450, og da de spanske kolonistene ankom på 1500-tallet, bodde mayaene i Yucatán i beskjedne landsbyer.
De forlatte steinbygningene var gjengrodd og glemt helt til de første utgravningene på 1800-tallet.
Machu Picchu
Restene av inkahusene ligger i klynger mellom steile jordterrasser hvor det ifølge forskerne ble dyrket avlinger.
Inkaenes ferieby ble glemt i fjellene
På en fjellrygg 700 m over Urubamba-elven og to km over havets overflate kneiser den forlatte inkabyen Machu Picchu. Hvert år sliter turistene seg opp til området for å oppleve de mer enn 150 ruinene og den svimlende utsikten.
Machu Picchu ble bygget i årene 1450-1470. Byen var ment som ferieresidens for inkakeiseren Pachacuti, som styrte det vidstrakte Inkariket fra 1438 til 1471.
Arkeologene anslår at byen, som bare var bebodd deler av året, huset 750 mennesker fra den sosiale eliten og deres tjenere.
Den avsides beliggende residensen ble forlatt på 1500-tallet – ifølge en teori som et resultat av borgerkrigen mellom de rivaliserende keiserne Atahualpa og Huáscar.
Da de spanske kolonistene inntok den nærliggende storbyen Cusco syv år senere, var både Machu Picchu og all kunnskap om stedet blitt slukt av fjelltåken.
Det var ikke før i 1911 at ruinbyen ble gjenoppdaget av den amerikanske eventyreren Hiram Bingham.
Taj Mahal
Taj Mahals hvite kuppel og de fire minaretene er laget av marmor og innlagt med fargede edelsteiner, tekster fra Koranen og blomsterdekorasjoner.
Prydet med edelsteiner fra hele Asia
«En tåre på tidens kinn» – slik beskrev den indiske poeten Rabindranath Tagore det ikoniske marmormausoleet Taj Mahal.
Indias mest kjente byggverk lokker syv til åtte millioner besøkende til byen Agra i Nord-India hvert år. Her kan de nærme seg det arkitektoniske vidunderet gjennom et symmetrisk hageanlegg med kanaler som symboliserer paradis.
Det muslimske minnesmerket står til evig minne om en elsket kvinne. I 1631, da Nord-India var under muslimsk styre, døde Arjumand Banu Begum i barselseng. Den avdøde kvinnen hadde vært favorittkonen til stormogul Shah Jahan.
Vanvittig av sorg satte mogulen i gang byggingen av et enestående gravmæle og fikk bl.a. samlet inn eksotiske edelsteiner til byggverket fra Kina, Sri Lanka og Arabia. I perioden 1632-1653 var 22 000 arbeidere travelt opptatt med å gjøre Taj Mahal til en realitet. Shah Jahan døde i 1666 og ble lagt til hvile ved siden av sin elskede kone i mausoleet.
Den kinesiske mur
Den kinesiske muren når sitt høyeste punkt 1400 meter over jordens overflate. Det laveste ligger ved havets overflate.
Muren var byggeplass i 2000 år
I 1969 gikk romfartøyet Apollo 11 i bane rundt månen. Om bord avlivet den amerikanske astronauten Michael Collins en myte – han kunne ikke se den kinesiske mur med det blotte øye.
Byggverket slynger seg riktignok gjennom store deler av det nordlige Kina, men verdens største forsvarsverk er faktisk bare seks meter bredt. I en offisiell måling fra 2012 ble forsvarsverkets lengde, fra Nord-Korea i øst til Gobi-ørkenen i vest, fastsatt til 21 196 km.
Ifølge historikerne ble de første vollene reist på 600-tallet f.Kr. Fire århundrer senere besluttet Qin Shi Huangdi, den første keiseren av et samlet Kina, seg for å bygge ut forsvarsverket.
Tusenvis av soldater og straffanger slet med å lage den første «Wan-Li Qang-Qeng», som kineserne kaller underverket sitt. Under Ming-dynastiet (1368-1644) fikk muren sin nåværende utforming med høye yttermurer av murstein og vakttårn.
Den belgiske misjonæren Ferdinand Verbiest så forsvarsverket på 1600-tallet og skrev begeistret:
«Verdens syv underverker til sammen kan ikke sammenlignes med dette verket!»
Kristus-statuen
Cristo Redentor ikledd et ytterlag av kleberstein som en beskyttelse mot solen og troperegnet.
Rios landemerke tok form i Paris
På et fjell ved Rio de Janeiro troner den 30 m høye Cristo Redentor – portugisisk for Kristus Forløseren.
En taubane forbinder Rio med toppen av Corcovado-fjellet, hvor den 1145 tonn tunge statuen er plassert 710 meter over havet.
Det ingeniørmessige vidunderet skulle etter planen ha stått klart i 1922, da Brasil feiret 100-årsjubileet for løsrivelsen fra kolonimakten Portugal.
Men det var først i 1931, etter år med hardt arbeid, at ingeniøren Heitor da Silva Costa kunne presentere verden for Jesus-figuren, som måler 28 m fra hånd til hånd. Brasilianerne hadde hyret den franske billedhuggeren Paul Landowski for at hender og hodet skulle bli så naturtro som mulig. Landowski laget gipsformene i full størrelse i verkstedet sitt i Paris.
Modellene ble deretter sendt til Brasil og fylt med sement. Deretter kunne Jesus settes sammen som et gigantisk legosett, hvor hodet for eksempel består av 50 sementdeler.