Den germanske stammen goterne står ikke bak navnet på den gotiske byggestilen.
Goterne levde 500 år før stilen kom på moten i Europa på 1100-1500-tallet.
Deretter begynte renessansen, da gresk og romersk arkitektur inspirerte byggestilen med runde buer og søyler.
De første renessanse-kunstnerne anså middelalderens byggestil som et symbol på uvitenhet, kristen overtro og kirkelig undertrykkelse av nye ideer og tanker.
Kunstnerne valgte den nedsettende betegnelsen “gotisk” etter goterne som hadde inntatt Roma i år 410 og fra 500-tallet bosatte seg i Italia, Sør-Frankrike og Spania.
Den italienske maleren og kunsthistorikeren Giorgio Vasari kalte f.eks. arkitekturen for “den barbariske tyske stilen” i sitt verk om store kunstneres liv fra 1550.
Han mente at de “barbariske goterne” hadde ødelagt den klassiske verden og dens byggestil.
Byggmestrene selv kalte gotisk arkitektur for opus francigenum – “den franske stil”. Fra 1800-tallet begynte stilarten igjen å bli respektert i Europa, og mange gotiske bygninger ble restaurert.
Men navnet gotisk ble hengende.
Gotiske kirker er kjennetegnet av mange fargesprakende glassmalerier.