Europas kongelige slott: Kom til åpent hus på slottet

Byggeår: 1750-årene
Areal: 26 500 m²
Spesielt: Branntomt med sjarm

Slottet brant ned til grunnen

I motsetning til de fleste kongelige slott består Amalienborg i København av fire separate bygninger rundt en imponerende slottsplass som er åpen for publikum.

I midten av den åttekantede plassen står en rytterstatue av Frederik 5., som var konge under byggingen av de fire palassene, som var ment som boliger for adelsfolk.

"Jeg er glad det ikke er jeg som må betale regningen for dette", skal kongen ha sagt da han så det imponerende bygget stå ferdig.

Amalienborg ble bygget på branntomten der lystslottet Sophie Amalienborg lå på 1600-tallet. Det brant ned i 1694 da hundrevis av mennesker var samlet for å se en av datidens populære operaer. Men et stearinlys kom for nær forhenget, og flammene spredte seg raskt.

Historikere anslår at opptil 180 mennesker mistet livet i brannen.

I 1794 flyttet den danske kongefamilien inn på Amalienborg, der de har bodd siden.

Byggeår: 1825-1849
Areal: 17 000 m²
Spesielt: Skrapet konkursbo.

Pengene tok slutt under byggingen

"Her skal slottet ligge!" utbrøt den svensk-norske kongen Karl Johan under en ridetur vest for Christiania - det nåværende Oslo - rundt 1821.

Siden oppløsningen av Danmark-Norge i 1814 hadde nordmennene vært i union med Sverige, og monarken var på utkikk etter et standsmessig oppholdssted i den norske hovedstaden.

I 1825 la kongen ned grunnsteinen til Det kongelige slott, men etter bare to år stoppet byggingen opp fordi fundamentet hadde sprengt budsjettet, og den dansk-norske arkitekten ble sendt tilbake til tegnebrettet.

Etter flere års arbeid fikk han godkjent en mer beskjeden versjon av slottet, men byggingen ble så forsinket at Karl Johan aldri rakk å bo i det selv. Han døde fire år før innvielsen i 1849.

I dag huser Slottet den norske kongefamilien.

Byggeår: 1764-1766
Areal: 61 000 m²
Spesielt: Teaterelskerens mekka

Skjuler teatermekanikk

I 1662 fikk arkitekten Nicodemus Tessin i oppdrag å tegne et ekstravagant lystslott i fransk stil til den svenske dronning Hedvig Eleonora.

Også senere dronninger fikk glede av Drottningholms slott - som da Lovisa Ulrika av Preussen fikk Drottningholm i bryllupsgave i 1744.

Den teaterglade Lovisa Ulrika fikk raskt bygget sitt eget private teater på slottet - komplett med et manuelt scenemaskineri, som er det eneste i verden som fortsatt kan oppleves.

Når Drotnningholmsteateret åpner dørene for en forestilling, kommer publikum inn i en tidslomme der scenearbeidere bruker muskelkraft for å trekke ned sceneteppet, heise skuespillere og rekvisitter opp i luften - og få tunge planker til å hamre mot gulvet for å skape tordenlyd.

Byggeår: 1533
Areal: Ukjent, men lite
Spesielt: Lilleputtslott

Kongen hadde boplikt

Det beskjedne Noordeinde slott, en av den nederlandske kongefamiliens residenser, ligger i en travel forretningsgate i storbyen Haag.

Noordeinde var opprinnelig en herregård fra middelalderen, men ble ombygd i 1533 til residens for den nederlandske rikshovmester Willem van de Goudt.

Etter at bygningen fikk en overhaling av arkitekten Jacob van Campen på 1600-tallet, ble det H-formede renessanseslottet de kongeliges yndlingssted - halve året. Den nederlandske grunnloven krevde nemlig at kongefamilien skulle ha både et sommer- og et vinterpalass.

Denne loven ble endret etter Napoleonskrigene, og Noordeinde ble kongefamiliens foretrukne slott.

Noordeinde slott er Europas minste kongelige slott.

Byggeår: 1782
Areal: 33 000 m²
Spesielt: Betalt med blodpenger

Folkemord finansierte slottet

Kasteel van Laken ble bygget i 1781-1785 på initiativ av erkehertuginne Maria Christina av Østerrike, som på den tiden kontrollerte blant annet det som i dag er Belgia.

Kasteel van Laken er utvilsomt mest beryktet for å ha huset Leopold 2., som sto bak den blodige koloniseringen av Kongo på slutten av 1800-tallet.

Mens tusenvis av innfødte mistet livet i jakten på gummi i den afrikanske kolonien, brukte Leopold sine svimlende inntekter til blant annet å forskjønne slottshagen med et drivhusanlegg.

Blodpengene fra Kongo ga også den arkitekturinteresserte herskeren råd til å bygge to nye fløyer til Kasteel van Laken.

Byggeår: 1703
Areal: 77 000 m²
Spesielt: Bombesikkert palass

Slottet skjuler tunnelnettverk

I 1761 kjøpte kong Georg 3. en stor tomt i nærheten av det britiske parlamentet til sin kone dronning Charlotte. På tomten sto det en beskjeden bygning oppført av jarlen av Buckingham, og huset ble nå dronningens private hjem.

Det opprinnelige Buckingham House ble forvandlet til et monumentalt palass under George 4. mellom 1825 og 1830.

Arkitekt John Nashs arbeid var så vellykket at dronning Victoria i 1837 ble den første britiske monarken som gjorde Buckingham Palace til sin permanente base.

Under Buckingham Palace ligger et kompleks av hemmelige tunneler som gjorde det mulig for kongefamilien å flykte hvis noe truet. Tunnelene ble blant annet brukt under andre verdenskrig, da en 50 kg tung tysk bombe traff plassen foran Buckingham Palace - uten å eksplodere.

Byggeår: 1627-1635
Antall værelser: 38
Spesielt: Oppgradert jakthytte

Kongen bor i en jakthytte

Det rektangulære slottet Palacio de la Zarzuela ble opprinnelig bygget av kong Filip 4. som et jaktslott på en høyde utenfor Madrid. Senere fikk palasset tegltak, bueganger og en italiensk hage med terrasser og fontener.

Under den spanske borgerkrigen i 1936-1939 ble Palacio de la Zarzuela delvis ødelagt. Slottet ble gjenoppbygd og har vært residens for den spanske kongefamilien siden Francos død og gjeninnføringen av monarkiet.

Etter kongelig standard er palasset lite og spartansk: Det har bare elleve rom og ni bad. Til sammenligning har det mer berømte kongeslottet i Madrid, der de kongelige tidligere bodde, 3400 rom, men familien innså at det ville bli for dyrt å pusse opp det enorme palasset.