Det skulle mange småsummer til fra vanlige amerikanere før frihetsgudinnen kunne innvies 28. oktober 1886. I dag står den der i kobber, stein og metall og tiltrekker millioner av besøkende i året som USAs sterkeste symbol.
Vil du vite hele bakgrunnen bak byggingen av frihetsgudinnen eller bare være godt forberedt før du besøker frihetsgudinnen, så er dette stedet å begynne.
Fakta om frihetsgudinnen
Liberty Island ligger noen få kilometer fra Manhattan mellom Governor's Island utenfor Brooklyn og Liberty State Park på New Jersey-siden.
Den franske dikteren og jusprofessoren Édouard René de Laboulaye unnfanget ideen om en frihetsgudinne som gave fra Frankrike til USA i 1865.
Statuen ble utformet av billedhuggeren Frédéric Auguste Bartholdi, som også var fransk.
Metallrammen, som skjuler seg under den oksiderte kobberoverflaten, er skapt av Gustave Eiffel, som også er mannen bak Eiffeltårnet i Paris.
Når ble frihetsgudinnen bygget?
Frihetsgudinnen ble innviet i 1886. Byggingen hadde startet to år tidligere.
Hvordan ble frihetsgudinnen brakt til USA?
Frihetsgudinnen ble laget i Frankrike og brakt til USA i 350 deler pakket i 214 store esker. Statuen ble deretter seilt til Amerika hvor den ankom havnen i New York 17. juni 1885. Deretter kunne arbeidet med å sette sammen frihetsgudinnen starte.
Hvor lang tid tok det å bygge frihetsgudinnen?
Grunnsteinen til sokkelen som statuen skulle bygges på, ble lagt 5. august 1884.
Etter at komponentene til frihetsgudinnen ankom USA 17. juni 1885, startet arbeidet med å bygge den enorme statuen for alvor.
I april 1886 var fundamentet og sokkelen endelig ferdig slik at arbeidet med å sette sammen den enorme statuen kunne begynne. Den 28. oktober 1886 ble statuen endelig innviet.
Hva heter øya som frihetsgudinnen står på?
Frihetsgudinnen er bygget på øya Liberty Island. Øya fikk imidlertid ikke dette navnet før i 1956. Frem til da hadde den hett Bedloe Island.
Hvor mye kostet frihetsgudinnen USA?
Siden frihetsgudinnen var en gave fra det franske folk til USA, har selve statuen ikke kostet USA noe. Men selve sokkelen som statuen skulle stå på, måtte USA selv bekoste.
Det ble samlet inn hele 182 491 dollar (et enormt beløp på 1800-tallet), hvorav 179 624 dollar ble brukt.
120 000 amerikanere bidro til innsamlingen av det enorme beløpet.
Hva er frihetsgudinnen belagt med?
Utsiden av frihetsgudinnen er laget av kobberplater. Kobberet kom fra Vigsnes kobberverk. Fakkelen er også laget av kobber, som senere ble forgylt for å gi det et skinnende utseende.
Hvilken farge hadde frihetsgudinnen opprinnelig?
I dag har frihetsgudinnen et grønt utseende som skyldes oksidasjon i kobberplatene som statuen er laget av.
Opprinnelig hadde disse platene en kobberfarget mørk gyllenbrun glød.
Hvordan formet man kobberplatene til frihetsgudinnen?
Før statuen ble laget av kobber ble det først skapt en gipsmodell i størrelse 1:1. Deretter ble det laget trekonstruksjoner som fulgte utsiden av modellen perfekt.
Etter dette ble kobberplater varmet opp og hamret over disse trekonstruksjonene til de fulgte de opprinnelige formene til fullkommenhet.
Hva heter frihetsgudinnen på latin og engelsk?
Den romerske gudinnen som frihetsgudinnen skal forestille, heter Libertas på latin. Statue of Liberty (https://www.statueofliberty.org/statue-of-liberty/) er navnet i USA.
Laboulaye - mannen bak ideen til gaven fra Frankrike
Sommeren 1865 er en rekke prominente herrer fra Frankrikes elite samlet like utenfor Versailles. Professor Laboulaye har invitert til middag, selv om keiser Napoleon 3. nylig har forbudt alle former for politiske forsamlinger i Frankrike.
Men hos Laboulaye kan meningene fritt luftes uten frykt for konsekvenser, og kveldens store samtaleemne er drapet på USAs president Abraham Lincoln.
Presidenten hadde blitt skutt under et teaterbesøk 15. april samme år, og middagsselskapets deltakere snakker i munnen på hverandre i forferdelse over hendelsen. Den blodige amerikanske borgerkrigen er omsider overstått. Det frihets- og likhetselskende nord har vunnet, men attentatet får nå middagsselskapet til å frykte at den unge nasjonen skal falle fra hverandre.
Édouard René de Laboulaye, den franske idémannen bak frihetsgudinnen i New York.
Symbol på felles verdier
Verten Laboulaye har særlig latt seg imponere av utviklingen USA har gjennomgått de siste årene. Som jurist og forfatter er Laboulaye en respektert intellektuell, og han har studert den unge amerikanske historien grundig.
Han ser nasjonen som skoleeksempel på en republikk og beundrer innbyggernes kamp for frihet og likhet. Med USA som forbilde kan franskmennene se hvordan luftige idealer om frihet kan utarbeides til en forfatning og danne grunnlaget for en regjering slik uavhengighetserklæringen har gjort det.
I høyre hånd holder hun opplysningens fakkel, mens en krone med sju spisser, én for hver verdensdel, pryder hodet.
USA og Frankrike har dessuten alltid hatt et spesielt forhold, blant annet fordi franske tropper støttet amerikanerne i uavhengighetskrigen mot Storbritannia i årene 1775-1783. Men Laboulaye mener at USA og Frankrike kan føres ennå tettere sammen.
Derfor tar han ordet og presenterer en idé for sine middagsgjester: Frankrike bør forære USA et monument som markerer nasjonenes vennskap og hyller deres felles verdier om frihet og likhet.
Da Laboulaye begynner å fortelle om ideen, hører særlig én av gjestene ekstra godt etter. Skulptøren Frédéric Auguste Bartholdi lukker øynene, og drømmende ser han for seg en gigantisk statue som skyter i været.
Frihetsgudinnen i tall
Frihetsstatuen i tall
- 7 tagger pryder kronen på toppen av frihetsgudinnen. De symboliserer de syv verdenshavene.
- 46 meter er frihetsgudinnens høyde fra fot til fakkel.
- 93 meter over jordens overflate veier fakkelen.
- 225 tonn veier statuen totalt i sin nåværende versjon.
- 240 heldige turister får besøke frihetsgudinnens krone hver dag, mens 1000 turister hver dag kan besøke sokkelen den er bygget på.
- 354 trappetrinn fører fra bakken og opp til statuens krone.
- Over 4 millioner besøker frihetsgudinnen i normale år.
- Under corona-pandemien falt antallet besøkende til 0,6 millioner i 2020 og 1,56 millioner i 2021.
Høyde, bredde og lengde på frihetsgudinnen
- Sokkelens høyde: 27,13 m
- Midjens bredde: 10,67 m
- Høyre arms lengde: 12,8 m
- Håndens lengde: 5 m
- Hodets bredde: 3,05 m
- Munnens bredde: 91 cm
- Nesens lengde: 1,48 m
Bartholdi - kunstneren bak frihetsgudinnen
Bartholdi er på dette tidspunktet en anerkjent kunstner. Han ble født i 1834 og utdannet hos noen av Paris' mest berømte kunstnere.
Som 21-åring dro han på dannelsesreise gjennom Egypt og Libya, der han utforsket monumenter og ruiner. Hjemme i Paris begynte han å lage alt fra små byster til heroiske statuer av feltherrer. Da han kommer hjem fra Laboulayes middagsselskap, føler han at tiden er inne for en enda større utfordring.
Dagen etter går Bartholdi i gang med å utvikle statuen – selv om det ikke er sikkert at det er han som skal sette Laboulayes idé ut i livet. De neste årene studerer han de ulike symbolene på frihet som er gjengs på 1800-tallet: et hevet sverd som markerer seier, en myk hatt som frigitte slaver i Romerriket gikk med, og brutte lenker som et farvel til slaveriet.
Frihetsstatuens ansikt var modellert etter skulptøren Bartholdis mor og er 5,26 meter høyt.
Statuen skulle peke frem mot fremtiden
Til middagen hadde Laboulaye nevnt at monumentet skulle peke mot fremtiden – vekk fra tidligere tiders kriger. Bartholdi vil derfor bruke tidens fredelige symboler på friheten. Han lager en liten modell av statuen i leire, der han i stedet for et sverd plasserer en fakkel som brenner med opplysningens flamme i figurens utstrakte arm.
Men før Bartholdi kommer riktig i gang, blir han tvunget til å stoppe arbeidet. I 1870 er Frankrike og Preussen i krig, og planene for statuen legges på is. Krigen varer imidlertid bare et knapt år. Prøysserne vinner overlegent, og Napoleon 3. avsettes som keiser.
I mellomtiden er professor Laboulaye blitt oppmerksom på Bartholdis skisser. Kunstnerens visjoner faller i god jord, og den 36-årige skulptøren settes til å gjøre Laboulayes idé ut i livet.
Skjelettet består av jerndragere og er tegnet av Eiffeltårnets far, Alexandre-Gustave Eiffel.
Den perfekte beliggenheten
Få dager etter krigsavslutningen stiger Bartholdi om bord på et dampskip med kurs mot USA. Med seg har han noen papirer om prosjektet som Laboulaye har skrevet, og som forhåpentlig vil lette Bartholdis sjarmoffensiv.
Straks etter ankomsten til New York går Bartholdi på jakt etter en egnet plass til statuen. Midt i havnen ligger den lille Bedloe's Island, som virker perfekt til formålet. Øya er eid av militæret og på samme tid isolert fra og omgitt av byen. Bartholdi forestiller seg sin statue stå her og ønske velkommen til USA.
Han reiser deretter rundt i store deler av nasjonen for å promotere sine ideer. Men den franske skulptørens idé blir ikke like godt mottat overalt. Mange synes at USA har bedre ting å bruke sine knappe midler på enn en skulptur.
Det er langt viktigere å få orden på de sivile rettighetene, som stadig halter etter borgerkrigens avslutning. Amerikanerne er opptatt av å etablere en trygg tilværelse etter lang tids uro – og ikke av en enorm statue i New Yorks havn.
Bartholdi fortsetter likevel sin rundreise og skaffer seg innsikt i hvordan amerikanerne fremstiller seg selv. Målet er å finne ut hvordan han kan symbolisere frihet og opplysning, og samtidig hylle det USA har oppnådd.
Symbolene i statuen
De fleste amerikanske statuer og monumenter Bartholdi ser på sin reise, er inspirert av romersk neoklassisisme: kvinnefigurer med stoff drapert rundt kroppen og ofte med et hodeplagg. I 1872 er Bartholdi ferdig med å utforme sin statue og lager en 12 meter høy modell av en kvinne i terrakotta.
I venstre hånd holder hun en tavle der datoen for Uavhengighetserklæringen, 4. juli 1776, står skrevet med romertall.
I høyre hånd holder hun opplysningens fakkel, mens en krone med sju spisser, én for hver verdensdel, pryder hodet. Kroppen er kledd i klassiske romerske stoffer, og ved føttene stikker en brutt lenke ut.
Føttene var noe av det siste som ble montert på Frihetsstatuen da den ble satt sammen i New York.
Bartholdi velger å la beina hennes stå litt forskjøvet slik at det ser ut som hun er på vei fremover. Beinstillingen er ikke bare tenkt som et symbol på USAs fremtid – men også praktisk for utformingen av skjelettet, som skal gi den enorme skulpturen et stødig fundament.
I 1875 presenteres planene for den enorme gaven til USA i en stort anlagt offentliggjørelse. Idémannen Laboulaye og kunstneren Bartholdi forteller om «en kolossal statue» kalt Frihetsstatue.
De sammenligner den med kolossen fra Rodos, som var en 33 meter høy bronsefigur og et av antikkens såkalte sju underverk. Laboulaye foreslår at Frankrike betaler for selve skulpturen, mens amerikanerne skal bygge sokkelen på Bedloe's Island.
Neste utfordring er hvordan Bartholdi rent praktisk skal lage Frihetsstatuen. Den enorme skulpturen krever entreprenør- og ingeniørmessig nytenkning, og det best egnede materialet viser seg å være kobber.
Bartholdi kontakter et kobberverksted som blant annet har laget kuplene til det nye operahuset i Paris. Han får også fatt i den anerkjente arkitekten Viollet-le-Duc, som sier ja til å konstruere statuens bærende skjelett.
Avis redder prosjektet
Arbeidet med å bygge Frihetsstatuens sokkel på Bedloe's Island gikk i stå fordi prosjektet manglet 100 000 dollar.
Avisen The New York World organiserte en gigantisk innsamling blant leserne da pengene til Frihetsstatuens sokkel tok slutt.
I 1885 gikk amerikanernes arbeid med å bygge sokkelen til statuen på Bedloe's Island i stå. Pengeskrinet var tomt, noe som fikk avisen The New York Worlds unge redaktør Joseph Pulitzer til å spisse blyanten for å få samlet inn midlene som manglet.
Han brukte avisen aktivt i prosjektet og lovet å nevne alle som ga et bidrag – uansett størrelse. Avisen skrev deretter om barn som donerte sparepengene sine, forfyllede dagdrivere som donerte på barene, og pensjonister som bidro med penger fra det lille de hadde klart å legge til side av sparepenger.
Over 120 000 private givere ga i gjennomsnitt i underkant av én dollar. 11. august 1885 kunne Pulitzer meddele at det var samlet inn 102 000 dollar – nok til å fortsette byggingen av sokkelen. Pulitzer ga for øvrig senere navn til den verdensberømte journalistprisen Pulitzer-prisen.
Byggesett i Paris
Nå gjelder det å skrape sammen penger til prosjektet. I Frankrike etablerer Laboulaye støtteorganisasjonen Den fransk-amerikanske union, der han selv blir president.
Samme dag som planene om statuen avsløres, begynner innsamlings-aksjonen. For å skaffe penger arrangerer unionen blant annet veldedighetsfester og selger små statuer av det kommende nasjonalsymbolet.
Intet bidrag er for smått, og snart kommer arbeidet i gang. Statuen skal først lages som et byggesett i Paris og senere fraktes til New York med båt. Men allerede før byggingen begynner, dør arkitekten Viollet-le-Duc. Bartholdi mangler desperat en mann som kan konstruere skjelettet.
Eiffel skaper statuens indre
Heldigvis har det dukket opp en ny stjerne blant Frankrikes ingeniører. Navnet er Alexandre-Gustave Eiffel. På merittlisten har han blant annet den enorme og banebrytende Garabit-viadukten av jern, og i 1880 takker han ja til å lage skjelettet til Bartholdis statue.
Sammen med ingeniørene sine konstruerer Eiffel et loddrett stillas av jerndragere. Dette skal i neste omgang forankres i betong og bære hoveddelen av statuens vekt. Deretter bygger de et gitter som kobberplatene skal festes på.
Endelig begynner statuen å reise seg over verkstedet midt i Paris. Storbyens innbyggere kan dag for dag følge arbeidet, og snart rager statuen opp over Frankrikes flate hovedstad som en 14-etasjers bygning.
Adgangen til Frihetsstatuens krone går via to vindeltrapper. En tredje, veldig smal trapp fører videre opp i armen og fakkelen.
- juli 1884 holder Bartholdi og Den fransk-amerikanske union en offisiell seremoni for statuens ferdigstillelse. Men én mann mangler. Idémannen Laboulaye har gått bort året før og får aldri se sin idé virkeliggjort.
Pengene tar slutt
Mens statuen skyter i været i Paris, dukker det opp problemer på den andre siden av Atlanterhavet. Pengene til sokkelen tar slutt, og i 1885 går byggingen i stå.
Mange amerikanere har fortsatt vansker med å forstå hvorfor de skal bruke så store summer på en skulptur laget av franskmenn. Byggingen kan ikke fortsette før de siste 100 000 dollarene, eller omtrent 12 millioner kroner i dag, skaffes til veie.
Private investorer organiserer innsamlinger, og etter noen måneder har de nok penger til å fortsette byggingen og ferdigstille prosjektet.
I mellomtiden har det franske skipet Isére ankommet Bedloe's Island etter 26 harde dager til sjøs. Med seg har det 210 kasser som inneholder et gigantisk byggesett av Frihetsstatuen.
Statuen er tatt fra hverandre i verkstedet i Paris, og alle delene nummerert. Arbeidet i New York kan begynne.
Først settes skjelettet sammen. Da statuens indre står ferdig, henger arbeiderne i lange tau mens de monterer kobberplatene. New Yorks innbyggere følger engstelig med på arbeidet helt til den siste kobberplaten nagles fast til statuens høyre hæl 23. oktober 1886. Frihetsstatuen måler nå 46 meter fra fot til fakkel og er høyere enn noe annet byggverk i New York.
Fem dager senere er alt klart til den offisielle innvielsen av Frankrikes gave til USA. Tusenvis av mennesker hyller byens og landets nye nasjonalsymbol. Bartholdi lar det franske flagget falle og avslører statuens ansikt.
Bartholdi avslørte personlig Frihetsstatuens ansikt da statuen ble innviet i røyk og damp i New York i 1886.
Tilskuerne bryter ut i jubel mens geværsalvene knatrer. Den neste halve timen er Frihetsstatuen innhyllet i et slør av kruttrøyk.
21 år har gått siden ideen om statuen ble unnfanget under middagsselskapet hos Laboulaye.
Nå reiser Frihetsstatuen seg 94 meter over vannet i New Yorks havn – klar til å ønske immigranter velkomne til USA som et symbol på nasjonens frihet og fremskritt.
Frihetsgudinnen i terrorangrep
Frihetsgudinnens opprinnelige fakkel utstilt på Statue of Liberty Museum på Liberty Island.
Terrorangrep satte en stopper for besøkende i Frihetsgudinnens fakkel
Hvis noen fortalte deg at gjester til frihetsgudinnen har blitt nektet adgang til statuens fakkel på grunn av et terrorangrep, ville du nok tenke på 11. september 2001. Men faktisk må vi mer enn 85 år lenger tilbake – til 1916.
To millioner tonn sprengstoff
I 1916 var USA fortsatt nøytralt under første verdenskrig, men store mengder sprengstoff og ammunisjon ble sendt fra USA til Storbritannia og Frankrike. Det meste av dette sprengstoffet ble oppbevart på havnen i New York før det ble sendt med skip til Europa.
To millioner tonn sprengstoff og ammunisjon befant seg i havnen om morgenen 30. juli 1916, da en øredøvende eksplosjon og et skarpt lys plutselig omsluttet havnen. På mirakuløst vis ble bare fire mennesker drept i eksplosjonen, men de materielle skadene var enorme – de tilsvarer 4,7 milliarder norske kroner i dag.
Hånden berørte statuens hode
Eksplosiver og vrakdeler gjennomboret frihetsgudinnen, men det var trykkbølgen fra eksplosjonen som gjorde størst skade. Hånden med fakkelen fikk et så kraftig trykk at den berørte statuens hode. Skadene kunne repareres, men siden den gang har konstruksjonen vært erklært som for ustabil til å kunne tåle de mange daglige turistene som besøker statuen.
Senere undersøkelser avslørte at det var tyske agenter som sto bak eksplosjonen. Da USA og Tyskland ennå ikke var i krig, ble affæren beskrevet som et terrorangrep.
Frihetsgudinnen i Paris
En av i alt åtte frihetsgudinner i Paris
Åtte kopier av frihetsgudinnen i Paris
Det finnes i alt åtte kopier av frihetsgudinnen bare i Paris. I tillegg finnes det en kopi i halv størrelse i den østfranske byen Colmar, der den franske skaperen av frihetsgudinnen, Frédéric Auguste Barthold, ligger gravlagt.
Prinsesse Dianas frihetsgudinne
I Paris er det en én til én-kopi av frihetsgudinnens flamme som kalles Frihetens flamme. Dette utsnittet av frihetsgudinnen har i dag blitt et samlingssted for mennesker som minnes prinsesse Diana. Det skyldes at den er plassert ikke langt fra tunnelen der den engelske prinsessen døde.