Den 46 meter høye bronsestatuen i New Yorks havn var opprinnelig en gave fra det franske folk.
I 1866 kalte den franske opplysningsmannen Édouard de Laboulaye en rekke av Frankrikes prominente borgere inn til et møte i Paris.
Øverst på dagsordenen sto spørsmålet om hvorvidt Frankrike skulle gi den amerikanske befolkningen et monument i gave, som en hyllest til landets nylig avsluttede borgerkrig og den nye liberale forfatningen.
Fransk billedhogger er Frihetsstatuens far
Forslaget fikk bred støtte, og med på møtet var blant andre billedhoggeren Frédéric Bartholdi. Han begynte å se for seg et monument i form av en gigantisk, symbolsk frihetsgudinne.
De neste årene arbeidet han med ideen, og i 1871 satte han kursen mot USA for å få amerikanernes støtte til prosjektet.
Statuen er bygd av symboler
Frihetsstatuen er i seg selv et gigantisk frihetssymbol. Men den tunge statuen består av en rekke mindre symboler.
Fakkelen symboliserer opplysning. Opprinnelig hadde Bartholdi ønsket at den skulle kles med 24 karat ekte gull, men av økonomiske årsaker ble det først en realitet i 1986.
Takkene på kronen symboliserer de sju verdenshavene og sju kontinenter. Før kronen ble valgt som hodepryd, ble både en hjelm og en romersk hatt vurdert.
4. juli 1776 står det skrevet med romertall på tavlen statuen holder i venstre arm. Datoen er en henvisning til USAs uavhengighetserklæring, som ble utstedt nettopp den historiske dagen. Erklæringen brøt med den britiske kolonimakten.
Klesdrakten er romerskinspirert og refererer til gudinnen Libertas, som var gudinne for frihet i romersk mytologi.
Lenkene under føttene er brutt og refererer til opphevelsen av slaveriet i 1863. Beina er dessuten plassert slik at det ser ut som om hun tar et skritt fremover. Det symboliserer fremtiden, og var samtidig
nødvendig for konstruksjonen.
Sokkelen var like dyr som statuen
Det viste seg snart at økonomien var den største utfordringen. Statuen skulle nemlig finansieres gjennom private donasjoner.
Mens franskmennene finansierte selve statuen, skulle amerikanerne selv betale for sokkelen, som – til amerikanernes forbløffelse – viste seg å bli like dyr som selve statuen.
Ikke desto mindre ble pengene samlet inn, og i 1884 kunne alle 350 deler av Frihetsstatuen fraktes med skip fra Bartholdis verksted i Frankrike til USA.
To år senere sto statuen ferdig.
