Den 46 meter høye bronsestatuen i New Yorks havn var opprinnelig en gave fra det franske folk.
I 1866 kalte den franske opplysningsmannen Édouard de Laboulaye en rekke av Frankrikes prominente borgere inn til et møte i Paris.
Øverst på dagsordenen sto spørsmålet om hvorvidt Frankrike skulle gi den amerikanske befolkningen et monument i gave, som en hyllest til landets nylig avsluttede borgerkrig og den nye liberale forfatningen.
Fransk billedhogger er Frihetsstatuens far
Forslaget fikk bred støtte, og med på møtet var blant andre billedhoggeren Frédéric Bartholdi. Han begynte å se for seg et monument i form av en gigantisk, symbolsk frihetsgudinne.
De neste årene arbeidet han med ideen, og i 1871 satte han kursen mot USA for å få amerikanernes støtte til prosjektet.
Sokkelen var like dyr som statuen
Det viste seg snart at økonomien var den største utfordringen. Statuen skulle nemlig finansieres gjennom private donasjoner.
Mens franskmennene finansierte selve statuen, skulle amerikanerne selv betale for sokkelen, som – til amerikanernes forbløffelse – viste seg å bli like dyr som selve statuen.
Ikke desto mindre ble pengene samlet inn, og i 1884 kunne alle 350 deler av Frihetsstatuen fraktes med skip fra Bartholdis verksted i Frankrike til USA.
To år senere sto statuen ferdig.
