Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Franskmenn ga USA en 46 meter høy kjempekvinne

Frihetsstatuen veier 204 tonn og er USAs nasionalsymbol. Men hvordan havnet hun egentlig i New York?

Shutterstock

Den 46 meter høye bronsestatuen i New Yorks havn var opprinnelig en gave fra det franske folk.

I 1866 kalte den franske opp­lys­nings­mannen Édouard de La­bou­laye en rekke av Frankrikes pro­mi­nen­te borgere inn til et møte i Paris.

Øverst på dagsordenen sto spørsmålet om hvorvidt Frank­rike skulle gi den ameri­kan­ske befolkningen et monument i gave, som en hyllest til landets nylig av­slut­te­de borgerkrig og den nye li­be­rale forfatningen.

Fransk billedhogger er Frihetsstatuens far

Forslaget fikk bred støtte, og med på møtet var blant andre bil­led­hog­geren Frédéric Bartholdi. Han begynte å se for seg et monument i form av en gigantisk, symbolsk frihetsgudinne.

De neste årene arbeidet han med ideen, og i 1871 satte han kursen mot USA for å få amerikanernes støtte til prosjektet.

Statuen er bygd av symboler

Frihetsstatuen er i seg selv et gigantisk frihetssymbol. Men den tunge statuen består av en rekke mindre symboler.

Shutterstock

Fakkelen symboliserer opplysning. Opprinnelig hadde Bartholdi ønsket at den skulle kles med 24 karat ekte gull, men av økonomiske årsaker ble det først en realitet i 1986.

Shutterstock

Takkene på kronen symboliserer de sju verdenshavene og sju kontinenter. Før kronen ble valgt som hodepryd, ble både en hjelm og en romersk hatt vurdert.

Shutterstock

4. juli 1776 står det skrevet med romertall på tavlen statuen holder i venstre arm. Datoen er en henvisning til USAs uavhengighetserklæring, som ble utstedt nettopp den historiske dagen. Erklæringen brøt med den britiske kolonimakten.

Shutterstock

Klesdrakten er romersk­inspirert og refererer til gudinnen Libertas, som var gudinne for frihet i romersk mytologi.

Shutterstock

Lenkene under føttene er brutt og refererer til opphevelsen av slaveriet i 1863. Beina er dessuten plassert slik at det ser ut som om hun tar et skritt fremover. Det symboliserer fremtiden, og var samtidig
nødvendig for konstruksjonen.

Shutterstock/U.S. Department of the Interior, National Park Services, Statue of Liberty n.m.

Sokkelen var like dyr som statuen

Det viste seg snart at økonomien var den største utfordringen. Statuen skulle nemlig finansieres gjennom private donasjoner.

Mens fransk­mennene finansierte sel­ve statuen, skulle amerikanerne selv betale for sokkelen, som – til amerikanernes for­bløf­fel­se – viste seg å bli like dyr som selve statuen.

Ikke desto mindre ble pengene samlet inn, og i 1884 kunne alle 350 deler av Frihetsstatuen fraktes med skip fra Bartholdis verksted i Frankrike til USA.

To år senere sto statuen ferdig.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul