Triumfbuen var opprinnelig keiser Napoleons idé, men monumentet ble først reist etter hans død.
I 1806 ønsket Napoleon å markere den franske hærens triumfer. Gjennom mer enn ti års kriger hadde Frankrike kjempet seg ut av revolusjonens kaos, og var nå Europas dominerende stormakt.
Napoleon ville hylle soldatene og seg selv med en triumfbue, inspirert av antikkens Roma. Valget var opplagt, for Frankrike var oppslukt av en retrobølge der romerske skikker ble ivrig kopiert.
Arkitekten Jean Chalgrin tegnet en stor bue smykket med klassiske figurer som symboliserte høydepunkter fra krigene.
Hvelvingene i triumfbuen skulle dekkes med navn på seirer og helter.
Navnene på 660 franske helter er inngravert på innsiden.
Ved Napoleons fall i 1815 var buen langt fra fullført. De hjemvendte franske kongene stanset byggingen, og først da de atter ble styrtet 15 år senere, ble arbeidet gjenopptatt.
Triumfbuen sto ferdig i 1836, og fire år senere ble Napoleons båre ført gjennom monumentet, på vei til keiserens endelige hvilested i Invalidedomen.