Oldtidsbyen Petra i det sørlige Jordan ble bygget av det arabiske folket nabateerne. De hadde levd som nomadiske beduiner på den arabiske halvøya i århundrer, men rundt 200 f.Kr. gjorde de opp med sin nomadekultur og slo seg i stedet ned og etablerte et kongerike.
I området som forbinder Midtøsten med Nord-Afrika, skapte nabateerne en blomstrende handelsnasjon som var bundet sammen av et stort nettverk av svært lukrative handelsruter.
Fly med drone over Petra:
Sentrum for den livlige handelen var hovedbyen Petra, som ble anlagt rundt 100 f.Kr. og i sin storhetstid hadde opp mot 40 000 innbyggere.
Tilgangen til byen var via en veldig smal, ca. 2 km lang kløft som førte til bl.a. store kongegraver hugget ut av steile sandsteinsklipper.
Klosteret i Petra er uthugget i fjellsiden og heter "Ad-Deir" på arabisk.
Petra mistet sin betydning da romerne erobret nabateerkongens rike i år 106 e.Kr. I de følgende århundrene ble byen ødelagt av jordskjelv og gikk i glemmeboken fram til 1812, da Petra ble gjenoppdaget av orientalisten Johann L. Burckhardt.
Siden 1985 har Petra vært på UNESCOs verdensarvliste, og i 2007 ble de spektakulære ruinene kåret til en av verdens syv nye underverker.