I 1331 hagler det kuler av stein, jern og bly over borgen Eltz i den vestlige delen av dagens Tyskland. Ridderne i borgen – med borgherre Johann von Eltz i spissen – nekter å anerkjenne Baudoin av Luxembourg, Triers mektige biskop, som hersker i området. Nå beleirer biskopens soldater borgen.
Baudoin er så oppsatt på å få bukt med de opprørske ridderne at han har bygget et tårn på en klippetopp i nærheten. Inne i tårnet har han satt opp en kanon, som mennene hans skyter på borgen med.
Under beleiringen i 1331 skjøt biskopens soldater på borgen Eltz med en pot-de-fer – en primitiv form for kanon.
Etter to år med bombardement har Johann og ridderne hans fått nok, og de åpner borgen for biskopens folk. På Baudoins ordre blir Eltz’ forsvarsverker revet, men da Johann anerkjenner biskopen som sin nye herre, lar Baudoin nådigst hovedbygningen stå.
Johanns etterkommere skal vise seg å være like seiglivede som borgen deres. I over 850 år har slekten Eltz eid den staselige middelalderborgen, og de har bevart den gjennom krig, familiefeider og trussel om total riving.
Familiekollektiv satt på pengemaskin
Eltz-slektens historie begynte i 1157, da navnet Rudolph von Eltz kan leses for første gang i et skjøte utstedt av den tysk-romerske keiseren, Barbarossa. Ifølge dokumentet fikk ridder Rudolph en liten festning med trepalisader kalt Eltz som takk for sin trofaste tjeneste hos keiseren.
Rudolph tok familienavnet etter sin nye besittelse og utvidet Eltz med steinmurer og flere bygninger. På tre sider er klippen som borgen står på, omgitt av den buktende Elzbach-elven som beskytter mot angrep.
Takket være borgens plassering kunne eieren av borgen kontrollere all ferdsel på elven og kreve inn toll fra de reisende – og det var ganske lukrativt, for i middelalderen var elver bedre egnet til varetransport enn de gjørmete veiene.
Adelsfamilier eier fortsatt borger og slott
Hogwarts ligger i Nord-England
Borgen Alnwick ble bygget på 1000-tallet som et forsvarsverk mot skotske røverbander og har siden 1309 vært eid av den engelske adelsfamilien Percy. Alnwick har dannet kulisse for TV-serien Downton Abbey og Harry Potter-filmene.
Ekte torneroseslott er fransk
Château d’Ussé ga på 1600-tallet den franske forfatteren Charles Perrault inspirasjon til hans versjon av eventyret om Tornerose. Borgen fra 1004 er blitt bygget om utallige ganger og har siden 1885 vært i hertugslekten Blacas’ eie.
Borg vinner nesten en Oscar
Den tsjekkiske Sternberg-familien har eid Český Šternberk siden 1241. Borgeieren, grev Jiří Sternberg, ble skildret i filmen «The Sorrow of Mrs. Schneider», som var Albanias offisielle kandidat til Oscar for beste utenlandske film i 2008.
Den attraktive borgen fikk temperamentet til å koke over da Rudolphs oldebarn Elias, Wilhelm og Theoderich sto for tur til å arve.
Før saken endte i en blodig arvestrid, ble brødrene imidlertid enige om å dele slekten i tre grener i 1268: Eltz-Kempenich, Eltz-Rübenach og Eltz-Rodendorf. Borgen ble dermed et familiekollektiv hvor hver gren fikk en tredjedel av bygningene.
Løsningen kom i stand fordi brødrene innså at ingen av dem – til tross for tollinntektene – hadde råd til å vedlikeholde hele borgen skikkelig på egen hånd.
Stilforvirret borg skjøt i været
Hver gren av slekten hadde sine egne ideer om hvordan borgen – som opprinnelig ble bygget i enkel romansk stil – skulle se ut.
Dermed utvidet Rübenach-grenen sin del av borgen i sengotisk stil i 1472 – med utsmykkede tårn og rikt dekorert murverk. Klippetoppen ga ikke rom for utvidelse i bredden, så borgen skjøt åtte etasjer i været.
Slektens evne til å samarbeide når det gjaldt, ble til slutt borgens redning – også i 1688, da Frankrike og Det tyske keiserriket lå i krig og franske tropper krysset Rhinen.
«Høy, mektig, overraskende og dyster. Jeg har aldrig sett noe lignende.» Den franske forfatteren Victor Hugo om Eltz-borgen da han så den i 1840.
På ordre fra Ludvig 14., bedre kjent som Solkongen, skulle alle borger og slott i Rhinområdet rives – deriblant Eltz. Fordi området var grenseland mellom Frankrike og keiserriket, anså Ludvig 14. borgene for å være en militær trussel.
Heldigvis var et av slektens medlemmer, Hans Anton zu Eltz-Üttingen, offiser i den franske hæren. Diskré klarte han å få Eltz slettet fra listen over tyske borger og festninger som militærets ingeniører skulle rive.
I de følgende århundrene mistet borgen sin militære betydning fordi kriger i stedet ble utkjempet av mobile hærer. På 1800-tallet var Eltz glemt av omverdenen, inntil den britiske maleren William Turner forvandlet borgen til en turistmagnet på 1840-tallet.
Postkort solgte romantisk motiv
På Turners tid var naturromantikken – der naturen ble ansett for besjelet eller til og med guddommelig – det helt store innen kunstens verden. Turner var grepet av Rhinlands natur og den særegne arkitekturen, og både tegnet og malte borgen Eltz flere ganger.
Turners arbeider ble trykket som postkort og populære reproduksjoner til hjemmets vegger. Snart valfartet malere fra hele Europa til området for å forevige fjellene og den vakkert beliggende borgen.
Eltz gjorde også inntrykk på den franske forfatteren Victor Hugo da han i 1840 vandret langs elvene i Rhinland og fikk øye på borgen.
«Høy, mektig, overraskende og dyster», var beskrivelsen i forfatterens dagbok:
«Jeg har aldri sett noe lignende.»
Slekten Eltz har beskyttet borgen sin av samme navn mot fiender utenfra i mer enn 850 år.
Nå kunne Eltz-slekten ta inngangspenger av de nysgjerrige turistene som ville se borgen innefra.
På daværende tidspunkt hadde borgen bare én eier, for Rodendorf-grenen var utdødd i 1786, og Kempenich-grenens overhode, grev Hugo Philipp Eltz-Kempenich, hadde kjøpt resten av borgen av Rübenach-grenen i 1815.
I dag heter eieren Karl Graf von und zu Eltz-Kempenich, en etterkommer i 33. generasjon.