Verdens sju underverk ble valgt ut av gresk poet

Tempelet strakte seg mot himmelen

• Byggeår: ca. 560 f.Kr.
• Sto i omtrent 825 år
• Skjebne: Ødelagt i brann

Artemistempelet sto i byen Efesos på vestkysten av dagens Tyrkia, og var tilegnet gudinnen Artemis – jaktens og naturens gudinne.

Byggingen tok omtrent ti år, og tempelet sto ferdig rundt år 560 f.Kr. Det ble bekostet av den lydiske kong Kroisos og bygd av arkitekten Chersiphron fra Kreta. Han var så ambisiøs at han bevegde seg farlig nær grensen for sin egen kapasitet.

En bygningsdel som skulle plasseres over inngangen på tempelet, var nemlig så stor og tung at Chersiphron ikke klarte å få den løftet på plass. Til slutt var den stakkars mannen så fortvilet at han vurderte selvmord som en vei ut av problemene. Chersiphron fikk til slutt hjelp av sin sønn Metagenes, som også var arkitekt.

Ifølge myten gjorde selveste Artemis også sin guddommelige innflytelse gjeldende, slik at steinen endelig kom på plass.

Tempelet ble i 263 e.Kr. ødelagt av gotere på plyndringstokt.

Zevs fikk taket til å lette

• Byggeår: 430 f.Kr.
• Sto i rundt 890 år
• Skjebne: Ødelagt i brann

Olympia, omtrent 150 kilometer vest for Aten, var et særlig hellig sted for de gamle grekerne. Mellom år 466 og 456 f.Kr. reiste grekerne et nytt, stort tempel i Olympia til ære for guden Zevs.

Det ble også besluttet at tempelet skulle inneholde en stor statue av Zevs, som var gudenes konge i gresk mytologi. Oppdraget ble gitt til den atenske billedhoggeren Fidias, som frem til rundt 430 f.Kr. skapte en tolv meter høy statue belagt med elfenbein, bladgull og edelsteiner.

I over 800 år tronet statuen i Olympia, men på grunn av kristendommens fremmarsj ble tempelet stengt i 391 e.Kr. I den forbindelse ble Zevs-statuen brakt til Konstantinopel.

På kort sikt reddet det kunstverket, for tempelet ble herjet av en brann rundt år 425, og senere ble hele området lagt øde av jordskjelv, flodbølger og massive leirskred. Men statuen ble bare midlertidig fredet av flyttingen. Den forsvant for godt under en storbrann i Konstantinopel i 462 e.Kr.

Keopspyramiden slo alt

• Byggeår: ca. 2550 f.Kr.
• Det eneste av de sju underverkene som fortsatt fins

Både i alder og størrelse var det enorme gravmonumentet i særklasse blant antikkens underverk. I over 4000 år var Keopspyramiden verdens høyeste bygning.

Pyramiden ble bygd til farao Keops rundt år 2550 f.Kr. De gamle egypterne brukte anslagsvis 2,5 millioner kubikkmeter kalksteinsblokker til det enorme kvadratiske byggverket, som måler omtrent 230 meter på hver side og opprinnelig var 146,5 meter høyt.

Med en grunnflate på nesten 53 000 kvadratmeter kunne både Peterskirken i Roma, katedralene i Firenze og Milano samt St. Paul’s Cathedral i London fått plass der.

Forskere anslår at pyramiden består av 2,3 millioner steinblokker, som veier mellom 2 og 15 tonn hver. Det gjør byggingen til en nesten ubegripelig prestasjon – særlig med tanke på at egypterne ikke kjente til taljen. Det eneste de hadde til rådighet under arbeidet med pyramiden, var trestammer og løftestenger.

Ingen vet nøyaktig hvordan egypterne løste de praktiske utfordringene, men én ting er sikkert: Prosjektet har krevd en enorm arbeidskraft. Antikke kilder er ikke enige om hvor mange arbeidere som var i sving.

Den greske historikeren Herodot sier 100 000, mens tallet ifølge hans kollega Diodor er 360 000. Begge forteller at anleggsarbeidene varte i 20 år.

Pyramiden er det eneste av de sju underverkene som fortsatt eksisterer.

Fyrtårn brakte verden til Alexandria

• Byggeår: 280 f.Kr.
• Sto i rundt 1600 år
• Skjebne: Ødelagt i jordskjelv

Alexandrias berømte fyrtårn var i flere hundre år blant de største bygningene i verden. Moderne historikere er stort sett enige om at bygningen var over hundre meter høy.

Fyrtårnet sto ferdig i første halvdel av 200-tallet f.Kr. og ble raskt et landemerke for Alexandria, kjent i hele den antikke verden. Men tross all sin prakt var ikke tårnet et utpreget prestisjebygg. Det tjente først og fremst et praktisk formål.

Nordkysten av Egypt er flat og uten naturlige peilemerker. Derfor trengte de sjøfarende et enormt fyrtårn som kunne lede skipsfarten på rett vei ikke bare om natten, men også om dagen.

Ifølge den romerske historikeren Josefus lyste tårnet så kraftig at det kunne ses på mer enn fem mils avstand. Lysstrålen var så kraftig fordi egypterne brukte speil til å forsterke lyset fra et bål.

Fyrtårnet sto i langt over tusen år, men konstruksjonen fikk store skader under et jordskjelv i 956 e.Kr. I 1303 og 1323 fulgte ytterligere to kraftige jordskjelv som ødela bygningen for godt.

Ruinene ble fjernet i 1480, og steinen gjenbrukt ved byggingen av middelalderfestningen Kait Bay, som står på stedet i dag.

Fyrtårnet i Alexandria ble opprinnelig ikke nevnt i diktet som ble fundamentet for listen over antikkens sju underverk. Bygningen ble først lagt til på 500-tallet av biskop Gregor av Tours, som en erstatning for Babylons murer.

Kongens grav var et kunstverk

• Byggeår: 350 f.Kr.
• Sto i rundt 1870 år
• Skjebne: Revet

Mausoleet i Halikarnassos i dagens Tyrkia ble oppført som et stort gravmæle for kong Mausolos av Karia. Mausoleet antas å ha stått ferdig rundt år 350 f.Kr. Utvendig var det kledd med marmor og dekorert med relieffer utført av noen av tidens viktigste kunstnere.

Gravmælet sto antagelig noenlunde urørt helt frem til 1200-tallet, da det ble skadet i et jordskjelv. Helt galt gikk det imidlertid først da johannitterordenen i 1494 bestemte seg for å forsterke

festningen sin i samme område, og skaffe materialer ved å rive det antikke underverket. Ridderne nøyde seg ikke med å ta de store byggesteinene, men knuste også marmor-skulpturer med slegge for å brenne restene til mørtel. Vandaliseringen fortsatte frem til 1522, da det praktisk talt ikke var mer igjen av mausoleet.

I forbindelse med rivingen fant ridderne i 1522 kong Mausolos’ til da urørte gravkammer. Funnet ble omtalt i en bok av historikeren Claude Guichard, utgitt i 1581.

Ifølge Guichard fant ridderne to kammer, men de lot være å åpne det ene, fordi det var sent på dagen. Da ridderne kom tilbake neste dag, fant de det siste kammeret brutt opp og jorden «overstrødd med biter av gulltøy og paljetter».

Ordet mausoleum har vi altså fra kong Mausolos’ gravmæle.

Kolossen var Rodos’ landemerke

• Byggeår: 282 f.Kr.
• Sto i 56 år
• Skjebne: Ødelagt i jordskjelv

Statuen av solguden Helios – eller kolossen på Rodos, som den er best kjent som – er nevnt hele 16 ganger i antikke kilder. Men beskrivelsene er ikke særlig detaljerte, noe som etterlater en del ubesvarte spørsmål. For eksempel vet ingen hvor på Rodos kolossen sto, eller nøyaktig hvordan den så ut.

Oppdraget med å reise statuen ble gitt til steinhoggeren Khares fra Lindos og varte i 12 år. Kolossen sto ferdig i 282

f.Kr., men fikk en relativt kort levetid på bare 56 år. I år 226 f.Kr. ble Rodos rammet av et jordskjelv som fikk statuen til å velte. Den ødelagte statuen ble aldri gjenreist fordi et orakel frarådet det. Til gjengjeld ble de sørgelige restene liggende på bakken i nesten 900 år.

I 654 e.Kr. plyndret araberne Rodos. I den forbindelse ble bronsen fra kolossen fraktet bort og solgt som skrap til en jødisk handelsmann fra Emesa. Her ender alle spor etter kolossen.

Etter sitt endelikt ble statuen gjenstand for en seiglivet myte, nemlig at den skulle ha skrevd over innseilingen til Rodos’ havn. Myten ble brakt til torgs av en italiensk pilegrim ved navn Martoni, som besøkte Rodos i 1394-95 og lot seg overbevise av lokale rykter.

Senere bidro en rekke kunstnere til å videreformidle bildet av den skrevende kolossen. Forskerne påpeker at det ville vært helt umulig, ettersom kolossen i så fall måtte ha skrevd over et 400 meter bredt havneinnløp. Og så kolossal var den tross alt ikke.

Tvilsomme hengende hager

• Byggeår: udokumentert
• Levetid: udokumentert
• Skjebne: udokumentert

Seks av antikkens sju underverk er godt dokumentert, men det hersker en del tvil om det siste – Babylons hengende hager.

De angivelig praktfulle hagene ble beskrevet av astrologen Berossos rundt år 280 f.Kr. Ifølge Berossos ble hagene anlagt av kong Nebukadnesar 2., som regjerte fra 605 til 562 f.Kr. Berossus’ tekst er dessverre gått tapt, men noe av innholdet er kjent via referanser i andre antikke tekster.

For eksempel skrev Philo Mechanicus rundt år 250 f.Kr.:

«De hengende hager har fått navnet fordi de har planter høyt over bakken, og trærnes røtter er plantet i en hevet terrasse og ikke i jorden. Det hele er understøttet av steinsøyler».

Arkeologer har ikke kunnet bekrefte hagenes eksistens. Til tross for omfattende utgravninger er det verken funnet spor av terrassene eller søylene. Det betyr ikke nødvendigvis at hagene aldri har eksistert. De kan ha blitt fjernet allerede i antikken for å gi plass til noe annet.