Vikingenes katedraler bygd med imponerende teknikk
Norges stavkirker står som vitnesbyrd om en tid der den spede kristendommen levde side om side med vikingenes sedvaner og skikker. De er vikingenes arv skåret i tre og representerer helt unike byggtekniske hemmeligheter.

Kirken fra Vang er den eneste originale stavkirken som i dag står utenfor Skandinavia.
Bøndene fra Torpo i det fattige dalføret Hallingdal gjør korsets tegn. De har ventet lenge, og nå er de omsider blitt bønnhørt. I år 1160 står den nye kirken deres ferdig, og den er i sannhet en lovprisning av Gud.
Bygningen er 15 meter høy, områdets høyeste bygning – spiret strekker seg oppover som om det vil nå inn i himmelriket. Kirken er et praktverk, bygd utelukkende av tre.
Inne er det bekmørkt, for glass er altfor kostbart til en almuekirke i det fattige Norge. For å beskytte kirken og menigheten har trekirken heller ingen åpne vindusfag, men bare små rundglugger gjemt under takskjegget slik at snøen ikke kan fyke inn.
Da sognebarnas øyne har vent seg til mørket, beundrer de det avlange kirkerommet omkranset av tykke trestolper. Gulvet består av kraftige falsede planker, med utskårne profiler som griper inn i hverandre, slik at plankene ligger låst sammen.
Lener sognebarna hodet bakover, ser de opp i takkonstruksjonen – et svimlende syn på over ti meter. På kryss og tvers ligger bjelkene i rette vinkler, som gir bygningen optimal styrke.
Konstruksjonen gjør at kirken står støtt, selv under de heftigste stormene. Og det bratte taket sikrer at tunge snømasser glir av og ikke trykker taket sammen.
Menigheten stimler sammen i det vel 60 m2 store kirkerommet, der hvisking og prat forstummer når presten tenner kjertene på alteret. Et sus går gjennom rommet. De gylne flammene forvandler det høye kirkerommet til et lyshav.
Kirkegjengerne føler seg badet i et himmelsk skjær, som om de var i paradis.
Også koret, som ligger bak ved alteret, blir opplyst av flammene. I det gylne skjæret ses tydelig en planke bakerst i koret, der vakre runer er skåret inn i treet. De få i menigheten som kan lese, vet nå hvem de skylder takk for sitt nye gudshus. «Torolf gjorde denne kirke», står det tydelig i runer.