Den 6. juni 1884 gikk en pent antrukket serbisk ingeniør av båten fra Europa i havnen i New York. Men dressen som 27-årige Nikola Tesla hadde på seg, var hans eneste klær.
I pikkpakket hans var det bare noen dikt og artikler som han hadde skrevet selv, samt et anbefalingsbrev til oppfinneren Thomas Edison. Tesla bar på en drøm: å levere billig og pålitelig elektrisitet til dette veldige landet.
På denne tiden var New York det helt riktige stedet for en som Tesla. Den raskt voksende byen, hvor kaien daglig fyltes av europeiske immigranter, var elektrisitetens hovedstad. Og det var for en stor del Thomas Edisons fortjeneste.
«Den amerikanske drømmen"
Edison personifiserte den amerikanske drømmen. Han vokste opp under enkle forhold og hadde ingen formell skolegang. Som tenåring arbeidet han om dagen for å brødfø seg, men om kveldene og nettene eksperimenterte han med elektrisitet og telegrafi.
Han slo seg etter hvert ned i Menlo Park i New Jersey, der han skapte sitt eget oppfinnerverksted. 30 år gammel hadde han fått sitt store gjennombrudd. Da introduserte han fonografen, et apparat som kunne spille inn – og spille av – lyd.
Ble verdensberømt
Oppfinnelsen ble betraktet som den rene magi, og Edison ble kjent som «trollmannen fra Menlo Park”. Deretter gikk han løs på neste utfordring: å lage en kommersielt anvendelig elektrisk lyspære. Edison klarte det – og ble verdensberømt.
I New York var det masser av søkkrike finansfolk og bedriftsledere. Mange av dem skjønte at elektrisitet var fremtiden. Her var det ikke noe av den skeptiske holdning til nymotens oppfinnelser som preget overklassen i Europa.
Tvert imot, lyspærer var et statussymbol, og mange millionærer satset store penger på å installere elektrisk lys i sine kontorer og private palasser.