Det første skrittet mot det vi i dag forbinder med virtual reality, ble tatt i 1950-årene, da den amerikanske oppfinneren og filmmannen Morton Heilig utviklet et “opplevelsesteater”.
Heiligs drøm var å skape en maskin som kunne suge seerne inn i film og gi dem muligheten til å oppleve handlingen med alle sine sanser.

Den første VR-opplevelsen ble utviklet på 1950-tallet og gjorde bruk av nesten alle sanser.
Resultatet ble Sensorama – et stort, mekanisk apparat som ga fra seg lyder, lukter og rystelser mens kortfilm ble spilt av. Maskinen var utstyrt med fargeskjerm, stereolyd, en bevegelig stol og forskjellige vifter.
Når seerne satte seg i maskinen, kunne de f.eks. oppleve en motorsykkeltur gjennom New York med vind i håret og masse lyder og lukter – bl.a. stanken av eksos og duften av pizza – frembrakt av kjemikalier.
Sansemaskinen skrumper inn
I 1960 hadde Heilig utviklet en mindre utgave av Sensorama og tok patent på “et teleskopisk tv-apparat til individuell bruk”. I praksis var det snakk om et headset med høretelefoner og en liten skjerm.
Virkeligheten var kunstig også før VR
Virtual reality tok sine første spede skritt på 1950-tallet, men også før oppfinnelsen av virtual reality prøvde kreative oppfinnere å skape virkelighetsillusjoner.

Syklorama
På 1800-tallet var sykloramaer populære. Konseptet besto av et langt panoramamaleri, som ble rullet frem for tilskuerne og ga opplevelsen av f.eks. å være om bord på en hjuldamper eller til stede under et slag. Maleriet ble akkompagnert av musikk og en forteller.

Stereoskopi
I 1838 oppdaget britiske Charles Wheatstone at hjernen kombinerer todimensjonale bilder – et fra hvert øye – til ett enkelt, tredimensjonalt bilde. Oppdagelsen førte til stereoskopet – et apparat som skaper 3D-illusjoner ved å kombinere to bilder.

Flysimulator
Orgelbyggeren Edwin Albert Link bygget i 1929 en flysimulator som amerikanske piloter brukte til å øve i. Link brukte sin store erfaring med bl.a. ventiler til å skape et fly som reagerte på pilotens bevegelser og instrumentenes målinger.
Heiligs maskin kunne imidlertid ikke registrere brukernes bevegelser, og filmene var derfor statiske. Det første headsettet som reagerte på bevegelser ble utviklet få år senere, i 1968. Da bygget informatikeren Ivan Sutherland en maskin med datagenerert grafikk som endret perspektiv i takt med at brukerne beveget seg rundt.