Den britiske matematikeren Charles Babbage fikk en idé da han besøkte Paris i 1819. Foran ham i Académie des sciences (det naturvitenskapelige akademi i Paris, red.) sto reoler fulle av tykke bøker med matematiske tabeller som Frankrikes skarpeste hjerner hadde brukt ti år på å lage. Jeg lurer på, tenkte Babbage, om en maskin kunne foreta disse utregningene raskere.
Babbage var fascinert av datidens mange oppfinnelser – inkludert en mekanisk vevstol – og briten bestemte seg for å lage en programmerbar maskin selv da han kom tilbake til England. Den første prototypen ble unnfanget i 1822 og skulle bl.a. brukes til å regne ut tabeller ved å legge sammen tall.
Omtrent ti år senere hadde imidlertid drømmen om den primitive datamaskinen sugd Babbages pengetank tørr. Men der de fleste ville slå resignert ut med armene, bestemte Babbage seg for å drømme enda større og bygge en mer avansert maskin som også kunne dividere og multiplisere.
En rekonstruksjon av Charles Baggages ca. 200 år gamle datamaskin har har vist seg å fungere upåklagelig.
Datamaskinen brukte hullkort
Babbages nye maskin besto i utgangspunktet av de samme komponentene som en moderne datamaskin. En prosessor – kalt møllen – og et minne som ved hjelp av hullkort kunne inneholde 1000 tall med opptil 50 sifre. Det samme hullkortet inneholdt også «instruksjoner» for hvordan maskinen skulle foreta utregninger.
Dessverre for Babbage eksisterte datamaskinen bare i opptegnelsene hans. Briten fikk aldri bygget et eksemplar av datamaskinen sin – bl.a. fordi datidens teknologi ikke kunne levere de ca. 8000 bevegelige delene han trengte.
Babbage etterlot seg imidlertid ca. 5000 sider med tekniske tegninger og beskrivelser, og i 1991 bygget Science Museum i London en datamaskin etter Babbages spesifikasjoner. Den fungerte upåklagelig.