Den britiske matematikeren Charles Babbage fikk en idé da han besøkte Paris i 1819. Foran ham i Académie des sciences (det naturvitenskapelige akademi i Paris, red.) sto reoler fulle av tykke bøker med matematiske tabeller som Frankrikes skarpeste hjerner hadde brukt ti år på å lage. Jeg lurer på, tenkte Babbage, om en maskin kunne foreta disse utregningene raskere.
Babbage var fascinert av datidens mange oppfinnelser – inkludert en mekanisk vevstol – og briten bestemte seg for å lage en programmerbar maskin selv da han kom tilbake til England. Den første prototypen ble unnfanget i 1822 og skulle bl.a. brukes til å regne ut tabeller ved å legge sammen tall.
Omtrent ti år senere hadde imidlertid drømmen om den primitive datamaskinen sugd Babbages pengetank tørr. Men der de fleste ville slå resignert ut med armene, bestemte Babbage seg for å drømme enda større og bygge en mer avansert maskin som også kunne dividere og multiplisere.