«Ingen moderne oppfinnelse har gjort så mye for å skåne forretningsmenn for det overveldende skriveslitet som Remington-skrivemaskinen. Tusenvis av disse maskinene er i daglig bruk over hele landet.»
Dette var de fine ordene i avisen Salt Lake Herald den 14. september 1884. Målet for den store rosen var Remington nr. 1 – historiens første praktisk brukbare skrivemaskin.
Nytt tastatur var en stor suksess
Remington nr. 1 hadde blitt patentert i 1868 av journalisten Christopher Sholes og kom på markedet i 1874.
Den første versjonen av maskinen hadde trege taster og armer som stadig satte seg fast, men etter et par oppdateringer var Remington nr. 1 klar til å ta verden med storm og la vanlige mennesker skrive raskt og billig uten en trykkpresse.
Sholes utstyrte maskinen sin blant annet med sitt nyoppfunne QWERTY-tastatur som skilte ut de mest brukte bokstavene og sørget for at armene ikke satte seg fast.
For mange kvinner ga skrivemaskinen adgang til arbeidsmarkedet og et liv som sekretær.
Kvinner var skapt til å skrive
Remingtons suksess var enorm, og rundt år 1900 var nesten alle kontorer utstyrt med skrivemaskin – til stor glede for særlig kvinnene.
Med oppfinnelsen av skrivemaskinen oppsto nye jobbmuligheter, og unge kvinner strømmet for første gang inn på kontorene hvor de jobbet som maskinskrivere og sekretærer.
«Skrivemaskinen er spesielt tilpasset feminine fingre, som synes å være skapt for maskinskriving. Det krever ikke hardt arbeid og ikke flere evner enn å spille piano», skrev en lærebok for maskinskrivere i 1888.
Kvinnene fikk egen inntekt og dermed økt selvstendighet. Mange samlet seg i bevegelser som arbeidet for kvinners stemmerett, som spesielt fikk vind i seilene på slutten av 1800-tallet.
Skrivemaskinens pussige fettere
Typografen
År: 1829
Oppfinner: William Austin Burt (USA)
Typografen var en av de første skrivemaskinene og besto av en trekasse med ulike vektstenger. Det fungerte ved at brukeren med en arm valgte en bokstav på forsiden av kassen, som deretter ble presset ned på et stykke papir – én bokstav om gangen. Maskinen var beregnet på kontorarbeid, men fikk ingen kommersiell suksess fordi den var så treg.
Printmaskinen
År: 1856
Oppfinner: John Cooper (USA)
Printmaskinen fungerte litt som en gammeldags telefon med dreieskive: Med et håndtak valgte brukeren en bokstav på den runde skiven, som så ble stemplet på et papir. På grunn av det runde designet skrev ikke maskinen på papirark, men stemplet bokstavene på en lang papirremse, noe som ikke var særlig praktisk.
Skrivekulen
År: 1870
Oppfinner: Rasmus Malling Hansen (Danmark)
Skrivekulen var utviklet til kontorbruk og ble laget i 50 eksemplarer. Maskinen var inspirert av døves håndalfabet og var overraskende rask å skrive på. Skrivekulen vant til og med flere internasjonale priser, men ble til slutt utkonkurrert av Remington-skrivemaskinen som kom på markedet noen år senere.