I bilens ungdom var det langt ifra opplagt at fremtiden tilhørte bensinmotoren. Rundt år 1900 var elektriske biler et vanligere syn på gatene i Europa og USA.
Mange elektriske kjøretøy, som særlig ble produsert av tyske Porsche og Detroit Electric i USA, var mer komfortable enn de støyende, stinkende og upålitelige bensinslukerne.
Den brukervennlige elbilen var et vanlig syn i gatene i USA og Europa omkring 1900.
Elbiler var så brukervennlige at selv kvinner kunne kjøre dem, het det.
«Konebil»-karakteristikken skulle vise seg å skremme bort mannlige kunder, så noen produsenter begynte å etterligne bensinbilens utseende – ved blant annet å montere helt overflødige radiatorer.
Lav toppfart og batteriets korte levetid gjorde ikke så mye så lenge biler bare kjørte i byene. Men da de inntok landeveiene i 1920-årene, tapte strøm mot bensin.
Elbil kontra bensinbil
Strøm var brukervennlig
- Ingen risting, støy og lukt
- Ikke behov for manuelt gir
- Kunne startes uten håndsveiv
Bensin ga kraft
- Høy hastighet
- Lang rekkevidde
- Rask å tanke opp
Derfor vant bensinen
Med bedre landeveier kunne bilen kjøre ut av byene, og rekkevidden fikk stor betydning.
Dessuten kom Fords svært billige biler bare med bensinmotor.
Etter hvert gjorde elektriske startere også den tunge håndsveiven overflødig.
Fra 1930 var elektriske personbiler sjeldne.