I 1924 kom det et uvanlig telegram til USAs marinebaser fra marinedepartementet. Marinens radiooperatører fikk ordre om å spisse ører og lytte etter signaler fra Mars.
«Marinen ønsker å samarbeide med astronomer som anser det som mulig at Mars kanskje vil kommunisere via radio», het det i telegrammet.
Operatørene skulle registrere «elektriske fenomener av uvanlig karakter» fra den røde planeten. Den samme ordren kom inn til USAs militærbaser.
Marinebasen i den amerikanske byen Seattle var en av flere baser som fikk beskjed om å rette antennene mot Mars da planeten kom tett på jorden i 1924.
Astronomenes beregninger viste at Mars i sin bane ville være bare 55,7 millioner km fra jorden mellom 21. og 24. august 1924 – den korteste avstanden siden 1804. Hvis det fantes intelligent liv på Mars, ville kanskje de kvikke marsboerne kontakte oss via datidens mest avanserte apparat, radioen.
Det kom selvfølgelig ingen lyd fra Mars – og likevel. Et signal fra planeten har aldri blitt oppklart.
Folk søkte seg inn på radio fra Mars
Ideen om liv på Mars var ikke ny. Allerede på 1890-tallet hevdet den amerikanske astronomen Percival Lowell å kunne bevise det.
I teleskopet sitt hadde Lowell observert et nettverk av linjer på overflaten av Mars. Linjene, mente Lowell, var kanaler for kunstig vanning – så marsboerne hadde altså et avansert jordbruk og dermed en velutviklet sivilisasjon.
Streker og striper på Mars’ overflate ble av astronomer tolket som marsboernes vanningskanaler til jordbruk.
Marsfeberen brøt ut i lys lue i 1924, da avisene omtalte den forestående avlyttingen. Journalister skrev at marsboerne ville kontakte oss på et fremmed språk eller sende spesiell «Mars-musikk».
Da planeten nærmet seg i slutten av august, slo også sivile radiolyttere på apparatene sine i håp om å fange opp stemmer og musikk fra Mars.
I dagene som fulgte, mottok myndighetene i flere land meldinger om rare lyder – lyttere i London hadde for eksempel hørt «harde toner». Alle observasjonene ble imidlertid identifisert som radiosignaler fra jorden.
En lytter i Boston skrev imidlertid om en merkelig, ringende lyd som ble avbrutt av en brå «zip» – som en hard, kort knitring. Denne «zip»-lyden fant forskerne aldri en konkret forklaring på.