Shutterstock

Concorde fløy til USA på tre timer

I 1954 startet franske og britiske ingeniører arbeidet med å utvikle et passasjerfly som var raskere enn lydens hastighet, og 15 år senere lettet det første dekadente luksusikonet fra startbanen.

Det var trangt om bord på Concorde, men det ble servert hummer.

© Jim Sugar/Getty Images

Jetsettet elsket fartsfenomenet

Concorde var fra første stund tenkt som et prestisjeprosjekt og skulle bare frakte søkkrike passasjerer på 1. klasse.

Utsøkte viner, havannasigarer og en eksklusiv meny skulle tiltrekke kresne kunder som hadde det travelt – eller gjerne ville vise at de hadde råd til å fly med verdens hurtigste passasjerfly.

I 1986 kostet en tur fra New York til London 2076 dollar. I dagens penger er det 50.000 kr.

Normalt tok turen tre og en halv time, men med sterk medvind gikk det fortere.

Fartsrekorden ble satt i 1996, da en Concorde gjennomførte turen på bare to timer og 53 minutter.

Concorde i tall

Konkurrentene haltet langt etter

Boeing 747

Toppfart: 900 km/t
Satt i drift: 1970
Antall bygget: 1557

DC-10

Toppfart: 982 km/t
Satt i drift: 1971
Antall bygget: 386

Airbus A300

Toppfart: 876 km/t
Satt i drift: 1974
Antall bygget: 561

© Keystone-France/Getty Images

Etterbrenner ga fart

Concordens motor – Rolls-Royce/Snec­ma Olympus 593 – var den eneste i sivil luftfart med etterbrenner, som ellers bare ble brukt i det militære.

I en etterbrenner tilsettes det ekstra drivstoff så eksosgassen blir varmere, og dermed øker skyvekraften.

Hver av Concordens fire motorer var større enn en F-16-jager­s ene motor da denne jageren ble testfløyet i 1974.

Alle om bord mistet livet da en Concorde styrtet i 2000. Ulykken fikk interessen til å dale, og i 2003 innstilte British Airways og Air France flyvningene.

Shutterstock

Knekk i nesen ga bedre utsyn.

Når Concorden fløy, pekte snuten rett frem for å gjøre flyet så aerodynamisk som mulig. Men under start og landing kunne ikke piloten se ut over den lange snuten, så ingeniørene sørget for at den kunne senkes.

Shutterstock

Deltavingen

kunne motstå de veldige kreftene som rev i flyet når det fløy med overlydsfart.

Shutterstock

Flyet strakte seg

under flyturen. Friksjon varmet opp flykroppen og vingene til nesten 100 grader, så flyet ble 25 cm lenger. Heldigvis trakk flyet seg sammen igjen når temperatur­en falt.

Shutterstock

Concordens fire motorer veide litt over tre tonn hver.

Shutterstock & Keystone-France/Getty Images
© Shutterstock

Museumsfly kan komme på vingene igjen

Concorden har vært pensjonist siden 2003 og er nå utstilt på museer rundt om i verden.

Men en gruppe entusiaster jobber for å få det ikoniske flyet på vingene igjen.

I 2015 meldte Club Concorde at en sponsor hadde stilt nesten 2 mrd. kr. til rådighet og at gruppen hadde spurt flyplassen Paris-Le Bourget om dens utstilte Concorde var til salgs.

Men mange eksperter tviler på at flyet noensinne kan bli flyvedyktig igjen.