At han i det hele tatt slapp levende fra turen, som startet i New York i september 1911, må betegnes som et lite mirakel. Rodgers var nemlig kjent som en notorisk elendig pilot, og underveis hadde han 16 landinger som var regelrette styrtlandinger.
Bedre ble det ikke av at flyet ustanselig måtte repareres. Hver gang Rodgers landet, ble flyet nemlig omringet av nysgjerrige som ville sikre seg en suvenir.
Da turen sluttet, var det derfor bare to av flyets opprinnelige deler igjen. Resten var erstattet av sjefmekanikeren Charlie Taylor, som også hadde arbeidet for brødrene Wright.
Etter rekordforsøket fortsatte Calbraith Perry Rodgers en måneds tid med å turnere i Californa, og overalt ble han hyllet som en helt. Turen ble avsluttet symbolsk ved at han med vilje kjørte det ramponerte flyet ut i Stillehavet utenfor Long Beach.
Glamouren ble imidlertid kort for Rodgers. I april 1912 omkom han etter enda en katastrofal landing, etter at han traff en fugleflokk under en flygeoppvisining.